Drap førte til blodpengeforhandlinger i København-moské
Illustrasjonsbilde.

Drap førte til blodpengeforhandlinger i København-moské

En imam skal ha satt prisen for å "rense" kriminelle etter drapet på en 17-åring, ifølge politiets avlyttinger.

Avlyttede samtaler mellom medlemmer av den nå oppløste NNV-banden avslører hvordan forhandlinger om blodpenger fant sted i Al-Hidayyah-moskeen i København etter drapet på en 17-årig bulgarsk frisørelev i desember 2021. Denne hendelsen, som var en del av en pågående bandeoppgjør, har nå blitt sentralt i en verserende rettssak ved retten i Glostrup. Ifølge avlyttingene fastsatte en imam et spesifikt beløp som skulle fungere som en “renselse” for den ene parten i konflikten. Dette melder dansk TV2.

Den tragiske hendelsen fant sted 3. desember 2021, da sortkledde gjerningsmenn trengte inn i en frisørsalong i Rødovre ved høylys dag og avfyrte flere skudd. Den 17 år gamle bulgarske frisøreleven ble drept, salongens eier ble alvorlig såret, og en 15 år gammel kunde ble lettere skadet. Drapet skjedde i kjølvannet av et annet drap, der en 27-årig mann tilknyttet NNV-banden ble skutt i ryggen i København. I løpet av to uker ble fire personer drept, noe som eskalerte konflikten mellom NNV-banden og et kriminelt nettverk fra det svenske boligområdet Söderkulla i Malmö.

Les mer: Flere danske partier tar til orde for remigrasjon

Forhandlinger i moskeen

Avsløringene om forhandlinger kom frem gjennom politiets avlytting av bilen til et ledende NNV-medlem, omtrent fem måneder etter drapet. I samtalene diskuterte to høytstående medlemmer betaling av blodpenger for å “rense” konflikten. Begrepet “blodpenger”, eller betaling for å gjenopprette ære og avslutte hevnmotiverte stridigheter, er velkjent i enkelte kulturer og har historisk sett vært brukt for å løse konflikter utenom rettsvesenet.

I avlyttingen ble det nevnt at en imam i Al-Hidayyah-moskeen hadde fastsatt et beløp som skulle betales som en form for kompensasjon. Det ene bandemedlemmet sa tydelig: “Imamen har fastsatt et beløp som skal rense oss, og det beløpet vil vi gjerne betale.” Disse samtalene peker på en mulig religiøst fundert løsning, hvor moskeen fungerer som en arena for konflikthåndtering utenfor det offisielle rettssystemet.

Les mer: Hærverk rettet mot jødiske hjem under aksjonsdag i København

Et sentralt vitne endrer forklaring

Under rettssaken ved retten i Glostrup har et sentralt vitne, som tidligere ga politiet detaljerte beskrivelser av skytingen i frisørsalongen, plutselig endret forklaring. Vitnet, som også var eieren av frisørsalongen, nektet i retten for å huske noen av de vesentlige detaljene han tidligere hadde forklart, inkludert gjerningsmennenes utseende og hvordan angrepet fant sted. I løpet av rettsforhandlingene svarte han hele 53 ganger at han “ikke kunne huske” de hendelsene han opprinnelig hadde beskrevet. Dette kraftige hukommelsestapet har vekket mistanke om at forhandlingene i moskeen kan ha påvirket hans vitnemål.

Politiets etterforskning viser også at en av salongeierens pårørende deltok i forhandlingene om blodpenger, noe som styrker teorien om at slike meklinger r kan ha hatt en direkte innflytelse på vitneforklaringene i rettssaken.

Les mer: Ikke-vestlige innvandrere står for en tredjedel av voldtektene og voldelige forbrytelser i Danmark

Imamen og moskeen nekter

Moskeen selv, representert ved Islamisk Center for de Europæiske Lande (ICEL), har avvist alle påstander om at de har deltatt i blodpengeforhandlinger eller konflikter med kriminelle grupper. I en uttalelse fra moskeens formann, Abdul El-Noury, fremheves det at deres lokaler er åpne for mange aktiviteter, men at de tar skarpt avstand fra enhver form for kriminalitet. Til tross for dette, bekrefter vitner at møtet i moskeen, hvor drapene ble diskutert, faktisk fant sted.

Dette er ikke første gang Al-Hidayyah-moskeen har blitt satt under kritisk lys. I 2020 avslørte Berlingske at moskeen fungerte som en “islamisk domstol”, noe som førte til bred politisk fordømmelse og et krav fra daværende utlendingsminister Mattias Tesfaye om å stenge moskeer som praktiserte “sharia-domstoler.”

Les mer: va sier et gammelt leksikon om islam?

Blodpenger som et parallelt rettssystem

Ifølge Jesper Petersen, en forsker ved Københavns Universitet som har studert blodpengefenomenet, er dette en tydelig form for parallell rettspraksis. Slike forhandlinger finner ofte sted i kriminelle miljøer der folk foretrekker å løse konflikter internt uten å involvere det offisielle rettsvesenet. Betaling av blodpenger kan innebære at en part gir avkall på hevn, eller at vitner trekker seg fra etterforskningen, noe som i dette tilfellet kan ha ført til vitnets plutselige hukommelsestap i retten.

Flere politikretser, inkludert Østjyllands Politi, har tidligere advart om at slike parallelle forhandlingssystemer, ledet av imamer, eksisterer i utsatte boligområder i Danmark, hvor de aktivt påvirker utfallet av alvorlige straffesaker.

Selv om det er uklart om blodpengeforhandlingene i Al-Hidayyah-moskeen førte til noen konkret utbetaling, har saken kastet et lys over hvordan deler av det kriminelle miljøet kan benytte seg av religiøse institusjoner for å løse konflikter utenom rettssystemet. Dommen i saken, som involverer drapet i frisørsalongen, er ventet i november

Loading

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.