Tirsdag denne uken samlet flere hundre mennesker seg på Hamar i en kraftfull protest mot nedleggingen av videregående skoler i Innlandet. Denne demonstrasjonen markerer starten på en større og langvarig debatt som ikke bare vil påvirke Innlandet, men hele Norge. Skolebråket i Innlandet er et tidlig varsel om hvordan strukturelle endringer i det norske samfunnet, drevet av synkende fødselstall og økende behov i eldreomsorgen, vil utfordre skolesystemet i årene fremover.
Innen 2030 vil det være 11.000 færre elever i norske ungdomsskoler til tross for at befolkningen i Norge vil øke fra 5,5 millioner til 5,7 millioner ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette vil legge press på kommunene til å foreta vanskelige prioriteringer, og mange kommuner planlegger allerede å omdisponere ressurser fra skole til eldreomsorg. Fylkespolitikerne i Innlandet har allerede tatt skritt for å møte endringen i befolkningssammensetningen ved å foreslå nedlegging av flere videregående skoler, noe som har utløst stor misnøye blant lærere, elever og foreldre. Dette melder Aftenposten.
Les mer: Seks skoler kan forsvinne i Innlandet
Drivkraften bak skolekrisen: Synkende fødselstall
De underliggende årsakene til denne krisen er knyttet til sterkt synkende fødselstall i Norge. Fra 2008 til 2016 ble det født mellom 59.000 og 62.000 barn hvert år. Men fra 2016 begynte fødselstallene å falle dramatisk, og i 2022 og 2023 ble det i gjennomsnitt født bare 51.700 barn per år. Denne nedgangen i fødselstallene har ført til at det allerede i dag er langt færre barn i grunnskolen, og i løpet av de neste 10–15 årene vil dette også ramme ungdomsskolene og videregående skoler.
SSB har gjort befolkningsfremskrivninger som viser at det i 2030 vil være over 11.000 færre elever i aldersgruppen 13–15 år, en nedgang på 5,5 prosent sammenlignet med dagens elevtall. Denne nedgangen er forventet i alle fylker, med de største prosentvise fallene i Troms og Finnmark, mens Oslo og Akershus vil oppleve det minste fallet pga innvandring. Ser vi enda lenger frem mot 2040, vil antallet elever i aldersgruppen 13–15 år synke med hele 30.000 personer, noe som vil være en reduksjon på 14 prosent.
Les mer: Abid Raja advarer mot befolkningsutskiftning
Denne demografiske utviklingen setter norske kommuner i en krevende situasjon. De vil måtte forholde seg til færre elever, samtidig som det blir flere eldre som krever omsorg. SSB anslår at antallet nordmenn over 65 år vil passere antallet unge under 20 år allerede i 2032. Deretter vil forskjellen øke ytterligere i tiårene som følger.
Færre norske barn, økende befolkning
Totalt er fødselsraten i Norge 1,4 barn, men befolkningen i Norge øker. SSBs nasjonale befolkningsframskrivninger foklarer hva som skjer:
«Vi antar at den fremtidige fruktbarheten i Norge gradvis vil øke fra de historisk lave nivåene som observeres i dag (1,4 barn per kvinne) som vist i figur 2.4. Dette gjenspeiles i en antatt langsiktig fruktbarhet (SFT) på 1,66 i hovedalternativet. Det bør bemerkes at etter hvert som vi beveger oss videre i framskrivingsperioden, vil den framskrevne fruktbarheten nærme seg kohortfruktbarhet, og at på lang sikt fremskriver vi altså at kvinner får cirka 1,66 barn i snitt.
Nedgangen i kvinner som får tre eller flere barn, og en økning i barnløshet, understøtter hvorfor vi ikke forventer at fruktbarhetsnivåene vil vende tilbake til sine tidligere høyder eller nå den nåværende fullførte kohortfruktbarheten på 1,9 (barn per kvinne for kohorten født i 1978). Det er også slik at ingen andre sammenliknbare land har kommet seg tilbake til så høye SFT-nivåer.
Les mer: “Det er ingenting ekstremt ved motstand mot invasjon”: Et intervju med Renaud Camus
Vi lager også lave og høye fruktbarhetsalternativer og spennet mellom disse alternativene illustrerer den antatte graden av usikkerhet rundt fruktbarhetsframskrivingene. SFT på lang sikt ligger i lavalternativet på 1,21 og i høyalternativet 1,91 barn per kvinne.»
Kommunenes dilemma: Færre elever, flere eldre
Kommunenes interesseorganisasjon KS har allerede varslet at denne demografiske utviklingen vil føre til store endringer i skolestrukturen i hele landet. Områdedirektør Helge Eide i KS sier at det er helt usannsynlig at skolestrukturen og antall skoler ikke vil bli påvirket av dette. «Når elevtallet går ned og antallet eldre går opp, må derfor ressursene flyttes fra skole til omsorg» sier Eide til Aftenposten.
Dette betyr at mange kommuner planlegger legge ned skoler eller slå dem sammen for å frigjøre midler til å møte behovet i eldreomsorgen. Eide understreker også at det ikke er realistisk å forvente økte overføringer fra staten. I stedet vil kommunenes inntekter i stor grad følge endringer i befolkningens størrelse og sammensetning.
Les mer: INPs meget uklare innvandringspolitikk
Tvinger frem 5-minutters byer
De som vil merke disse endringene mest, er lokalsamfunnene der skolenedleggelsene finner sted. Skolen er ofte hjertet i mindre lokalsamfunn, og når den forsvinner, kan det få store ringvirkninger. Butikker og andre lokale bedrifter mister kunder, og det kan føre til at flere flytter bort fra bygda.
Dette tvinger frem 5-minutters byer; på Hamar kommunes hjemmeside opplyses det at:
«Hamar skal ha engasjerte innbyggere med kunnskap om hvordan vi skal ta vare på naturen, og ønske om å delta i det grønne skiftet. Hamar sentrum skal være en 5-minutters by, hvor store deler av befolkningen kan sykle og gå til de stedene de har behov for å oppholde seg til hverdags.»
Les mer: [VIDEO] Hvorfor får ikke koreanere barn?
Arbeidskraftmangel forsterker krisen
I tillegg til det økonomiske presset vil også mangelen på kvalifisert arbeidskraft bli en stor utfordring for skolene. Eide påpeker at det vil bli stadig vanskeligere å skaffe nok lærere med riktig kompetanse, spesielt innen yrkesfag. Konkurransen om kompetent arbeidskraft vil bli hardere, og dette vil også kunne påvirke hvor mange skoler som kan opprettholdes i fremtiden.
«Da må lærerjobben være attraktiv og tilby gode arbeidsfellesskap» sier Eide. Dette betyr at skolene må bli mer effektive og tilby et bedre arbeidsmiljø for å tiltrekke og beholde dyktige lærere. Samtidig vil mange mindre skoler slite med å oppfylle disse kravene, og det kan føre til at enda flere skoler legges ned eller slås sammen.
Til tross for nedgangen i antall elever har vold og trusler i norske klasserom har økt dramatisk de siste årene melder NRK. og nå ser både lærere, fagforeninger og myndigheter med stor bekymring på situasjonen. En ny undersøkelse fra Utdanningsforbundet og NRK, utført av Respons Analyse, viser at vold og trusler i skolen er et langt mer omfattende problem enn tidligere kjent. Tallene, som ble offentliggjort i april, avslører at andelen lærere som har blitt utsatt for vold og trusler, har mer enn doblet seg på seks år, parallelt med at innvandrerbefolkningen har blitt en større andel av elevmassen.
Les mer: Den store befolkningsutskiftningen intensiveres i Norge
Fra pedagog til vekter: Lærernes nye virkelighet
«Noen ganger føler jeg meg mer som en vekter enn en pedagog» sier en av lærerne som deltok i undersøkelsen. Denne uttalelsen reflekterer en hverdag preget av fysisk og psykisk belastning. Undersøkelsen, som ble sendt til over 1000 lærere i grunnskolen, viser at 7 av 10 lærere har opplevd vold, trusler eller trakassering det siste året. Dette er mer enn en dobling siden 2018, da samme type undersøkelse ble gjennomført.
En av de mest bekymringsfulle funnene er at nesten annenhver lærer har opplevd fysisk vold eller skade minst én gang det siste året. I 2018 rapporterte hver fjerde lærer det samme. Andelen lærere som opplever flere episoder med vold og trusler har mer enn firedoblet seg på denne tiden.
«Det har gått fra vondt til verre. Utviklingen er veldig negativ og bekymringsfull. Dette er en situasjon vi ikke kan leve med lenger» uttalte Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet til NRK.
Les mer: Undersøkelse: 7 av 10 europeere ønsker remigrasjon
«Svært eller ganske utrygt»
Arbeidsmiljøet i norske skoler er nå betraktelig dårligere enn for bare seks år siden. Andelen lærere som opplever arbeidsmiljøet som «svært eller ganske utrygt», har mer enn doblet seg, fra 7 til 18 prosent siden 2018. Særlig de yngre lærerne og de som jobber på de laveste klassetrinnene, hvor innvandrerandelen er høyest, er de mest utsatte.
Utdanningsforbundet har i lang tid advart om at volds-situasjonen i skolen er uholdbar, og at lærere står overfor økende utfordringer med utagerende elever. Likevel er omfanget av problemet større enn noen hadde forventet. «Omfanget er så påfallende mye verre nå enn det har vært tidligere» sier Røsvoll. Han mener at dette krever umiddelbare tiltak fra myndighetenes side for å sikre at lærere kan utføre sitt arbeid i trygge omgivelser.
Les mer: Skyting i boligstrøk, vold i skolegårdene – hvor går Norge?
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har reagert på funnene og varslet tiltak. Hun erkjenner at situasjonen er alvorlig, og at regjeringen må intensivere arbeidet for å få kontroll på den økende volden i skolene. «Det er et symptom på mange ting. Det er forhold både i skolen og utenfor skolen som spiller inn, og vi må jobbe langs flere spor for å snu denne utviklingen» uttalte hun.
