På onsdag stod USAs visepresident Kamala Harris utenfor sin offisielle residens og advarte det amerikanske folket på direktesendt TV. Hun påsto at Donald Trump hadde vist beundring for nazi-generaler og kalte ham eksplisitt en fascist under et intervju på CNN senere på kvelden.
Harris begrunnet sine uttalelser med artikler fra magasinet The Atlantic, som siterte en tidligere rådgiver fra Trumps tid i Det hvite hus. Denne kilden hevdet at Trump hadde brukt rasistisk språk om en avdød amerikansk soldat av latinamerikansk avstamning. Imidlertid benektet soldatens søster dette og sa at hun allerede hadde stemt på Trump tidligere samme dag.
Les mer: [VIDEO] Sammenbrudd på live TV: Harris avledet spørsmål og mistet besinnelsen
Hitler sammenlignes med republikanske ledere i USA nesten på refleks. George W. Bush ble kalt “Bushitler,” og til og med den moderate Mitt Romney fikk lignende betegnelser.
Den franske forfatteren Renaud Camus skrev allerede i 2007 om hvordan Hitler ble brukt som en “absolutt språklig våpen,” spesielt i Europa. Han skrev i sin bok Enemy of the Disaster at Hitlers navn ble brukt til å kvele enhver ytring som kunne anses som kontroversiell:
“Når Hitler brukes på denne måten, som et absolutt språklig våpen, som den ultimate forbannelse, den språklige atombomben, tjener han til å en gang for alle fordømme eller stilne alt noen kunne si, tro de kunne si, eller til og med antyde, dersom det overhodet kunne forbindes, om så bare litt, med Hitler – med noe han gjorde, skrev eller tenkte. I dette domenet er anklage det samme som fordømmelse. Mistanke tilsvarer skyld. Og for den potensielle målskiven betyr risiko undergang.”
Les mer: “Det er ingenting ekstremt ved motstand mot invasjon”: Et intervju med Renaud Camus
Saken fortsetter under.
I USA derimot har slike anklager ofte blitt sett på som “overdrevet og virkelighetsfjernt,” og de fleste amerikanere er ikke like sårbare for disse beskyldningene. I stedet for et Hitler-kompleks er USAs versjon mer beslektet med “den andre karrieren til Jim Crow,” raselovene i sørstatene. Ettersom anklager om rasisme har blitt stadig mer utvannet av venstresiden, har slike beskyldninger mistet sin effekt, særlig når de brukes om alt fra kritikk av masseinnvandring til oppfordringer om tradisjonelle familieverdier.
Ironisk nok har Trump i denne valgkampen fått økt støtte fra minoritetsgrupper, inkludert 37 % støtte blant latinamerikanske velgere. The New York Times rapporterte nylig at mange latinamerikanere støtter både bygging av en grensemur og deportasjon av personer uten lovlig opphold, spesielt blant dem som er født i USA.
Den sterke støtten blant menn på tvers av etniske grupper har også blitt koblet til at Demokratene har omfavnet kontroversielle saker som transrettigheter og “kjønnsbekreftende” behandling for mindreårige. Trumps økende popularitet i disse gruppene ses som en reaksjon på venstresidens voksende fokus på identitetspolitikk og radikale agendaer, noe som ble understreket av Spiegel som nylig kalte Elon Musk “Offentlig fiende nr. 2” etter Trump.
Musk svarte tilbake og hevdet at medier som Spiegel risikerer å trigge voldshandlinger mot både ham og Trump. Han beskyldte dem for å oppildne stemningen med slike sammenligninger og sa at de har skapt et “giftig narrativ.”
Les mer: Tysk avis anklager Elon Musk for antisemittisme etter kritikk mot Soros
Milliardæren og jødiske investoren Bill Ackman har i kjølvannet av det siste årets hendelser offentlig støttet Trump, noe han forklarte i et nylig intervju med Triggernometry. Han kritiserte “mangfold, likhet og inkludering” (DEI) som en politikk som “river landet i stykker” og sa: “Hvis du ønsker å undergrave et land, overbevis folk om at det er ondt.”
Det har blitt rapportert om voldelige episoder og trusler, inkludert ved en McDonald’s Trump nylig besøkte. Med stadig økende spenning virker Amerika på randen av et nervøst sammenbrudd, og Harris sin opptreden utenfor residensen ble tolket av flere som en farlig gest rettet mot Trumps støttespillere.
