Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Ronny Rønning
Under Pressens Faglige Utvslgs (PFUs) møte som fant sted onsdag 30. oktober ble Utrop, som omtaler seg selv som Norges første flerkulturelle avis, felt på punkt 3.2 og 4.14 i Vær varsom-plakaten. Brudd på punkt 4.12 ble vurdert og spesielt punkt 3.7 ble gjenstand for grundig diskusjon. Mitt inntrykk, etter å ha sett og hørt behandlingen av saken, er at PFU fant det vanskelig å felle Utrop på punkt 3.7 fordi de valgte å være snille da de likevel felte for brudd på 3.2 og 4.14. Dette kommer frem av videoen fra møtet. Se video ned i artikkelen.
Betydningene av nevnte punkter i Vær varsom-plakaten:
Utrop ble felt på punkt 3.2 som lyder:
Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.
Utrop ble også felt på punkt 4.14:
De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger. Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.
Øvrig punkt. På grunnlag av Utrops forandring av tittel på mitt tilsvar ble felling på punkt 3.7 vurdert sterkt:
Kilder skal gjengis korrekt. Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Ingen kilder har krav på å bli gjengitt i sin helhet.
Øvrig punkt. 4.12
For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.
Bakgrunn for klage:
Bakgrunnen for Alternativ Medias klage til PFU mot Utrop oppsumeres godt med teksten jeg skrev som tilsvar i Utrop:
«I Utrops artikkel fra 8. september påstås det at Sofia Rana ble fysisk konfrontert og forsøkt voldsutsatt fra personer tilknyttet Alternativ Media.
For å underbygge disse usanne påstandene ble det linket til Utrops egen artikkel fra 16. august i fjor, om Antirasistisk Senters (ARS) konferanse i Arendal hvor vårt stunt var å verbalt formidle at Rana hadde fysisk gått til angrep på Alternativ Media-tilknyttede Anneli Rønning.
Det beskrives også at Anneli stirret på Sofia, at hun sto opp og ropte at hun hadde blitt angrepet av henne, og at hun gikk etter Rana på gata og ropte “Ingen vold”. At noen går på gata og roper “ingen vold (i våre gater!)” er åpenbart ikke noe voldsforsøk.
Da jeg konfronterte Utrops redaktør om dette, viste han til at deres artikkel fra 16. august i fjor var linket til en artikkel fra Filter Nyheter publisert dagen før. Han sa at det heller er Filter Nyheter som må konfronteres med påstanden om voldsforsøk.
Etter å ha lest Filter Nyheters artikkel ti ganger kan jeg bekrefte at hendelsesforløpet er korrekt gjengitt av både Rana og Klungtveit, men jeg finner ingen påstand om voldsforsøk. Så hvor har journalist Castello fått denne ideen fra?
I Arendal i fjor hadde vi som mål å tydeliggjøre hvordan handlinger fra høyre- og venstresiden behandles ulikt av politi og media. Ytre venstre og deler av den muslimske befolkningen får uhindret stå og sabotere arrangementer fra høyresiden med overdøvende bråk og steinkasting. Disse udemokratiske handlingene får svært sjeldent reaksjoner fra hverken politi eller påtalemyndighet og omtales i media kun som motdemonstrasjoner.
Flere titalls politi var til stede under ARS’ konferanse på Grand Hotell i Arendal. Dette fordi påståtte høyreekstremister skulle være til stede. Ingen av oss som var til stede og nevnt i Utrops og Filter Nyheters artikler har noensinne tydd til politisk vold eller trusler om vold, som et hovedkriterium for å kategoriseres som høyreekstremister.
Mens ytre venstre gang på gang får uhindret bruke vold og trusler for å kneble lovlige og fredelige ytringer, kan jeg dokumentere med video at politiet umiddelbart og brutalt kastet ut Anneli fra ARS sitt arrangement i Arendal. Jeg kan også vise til video fra en Palestina-demonstrasjon fra i fjor høst at politiet regelrett adlyder ordre fra en venstreaktivist om å fjerne oss.
Vår ikke-voldelige aksjon i Arendal ble en suksess. Forskjellsbehandlingen ble tydeliggjort.
På spørsmål fra Majoran om hvordan vi er uenige med Rana vil jeg først og fremst peke på voldstilbøyelighet for å oppnå politiske mål.
På sosiale medier har Rana flere ganger gitt uttrykk for at vold er legitimt for å bekjempe de som hun og Filter Nyheter har stemplet som fascister. Resultatet av den type uhindret voldsretorikk har blant annet ført til flere voldelige angrep mot oss i Alternativ Media®
Politiet har avslørt sin forskjellsbehandling. Har Utrop tydeliggjort medias forskjellsbehandling.»
Les også: Fagbladet ikke felt i PFU etter fascist-omtale av Legatum Publishing sine bøker
Pressens Faglige Utvalgs skriftlige konklusjon:
Utrop brøt god presseskikk
Utrop publiserte en feilaktig formulering som sa at Rødt-politiker Sofia Rana var «forsøkt voldsutsatt» av Alternativ Media. Formuleringen var også en sterk påstand av faktisk art som Alternativ Media burde fått forsvare seg mot.
Utrop skrev om Rødt-politiker Sofia Rana, og i artikkelen henviste avisen til en hendelse som Rana hadde opplevd på Arendalsuka. Rana ble «forsøkt voldsutsatt av personer tilknyttet Alternativ Media», skrev Utrop. I etterkant publiserte avisen et tilsvar fra Ronny Rønning i Alternativ Media. Tittelen var: «Upresist i Utrop om Alternativ Medias voldsforsøk».
Klager:
Ronny Rønning mente at Utrop brøt god presseskikk både i artikkelen om Rana og i publiseringen av tilsvaret hans. Påstanden om Arendalsuka var feil; det var aldri noe voldsforsøk mot Rana fra personer tilknyttet Alternativ Media, og det stod heller ikke i artikkelen som Utrop lenket til som kilde, argumenterte klager. Videre reagerte klager på at Utrop endret tittelen hans i tilsvaret. Den nye tittelen ga inntrykk av at Alternativ Media
innrømmer et voldsforsøk, mente klager. Klager mente også at bildebruken fremstilte Alternativ Media på en negativ måte, og bylinebildet av klager var feil person. I tillegg mente klager at det burde ha kommet frem at ingressen i tilsvaret var skrevet av Utrop selv, slik at publikum fikk vite at Utrop innrømmet at det ikke hadde skjedd noe voldsforsøk.
Les mer: Vil på Stortinget – er aktiv i venstreekstrem gruppe
Mediet:
Utrop innrømmet at formuleringen om «forsøkt voldsutsatt» var upresis, og at den burde vært utelatt. Derfor slapp de klager til med et tilsvar. Avisen forsøkte slik å rette opp på best mulig måte, og hadde ingen ytterligere kommentarer utover det.
PFUs vurdering:
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Utrop publiserte en feilaktig opplysning i den første artikkelen. Det var ikke dekning for formuleringen om at Sofia Rana ble «forsøkt voldsutsatt». Noen slik påstand fantes heller ikke i artiklene det ble lenket til.
PFU understreker at mediene skal kontrollere at opplysninger som publiseres er korrekte, jf. Vær Varsom-plakatens 3.2. Feilen var en rammende påstand, og et brudd på dette punktet.
Forstår klager
PFU merker seg at klager mener Utrop publiserte feil også i leserinnlegget, særlig gjennom å endre den opprinnelige tittelen i hans innlegg. PFU forstår at klager reagerer på tittelen, ettersom det er naturlig å lese den som at det fant sted et voldsforsøk.
PFU legger imidlertid vekt på at tittelen her må leses sammen med innlegget for øvrig. Det kom tydelig frem i bildetekst, ingress og brødtekst at klager avviser at det har funnet sted noe voldsforsøk. At ingressen var formulert av Utrop, utgjør ikke et presseetisk brudd, da den oppsummerte presist hva som var leserinnleggets budskap. Det er i seg selv ikke
presseetisk problematisk at redaksjonen redigerer et leserinnlegg, for eksempel gjennom å endre på en tittel eller formulere en ingress. Det avgjørende er at meningsinnholdet opprettholdes, jf. VVP 3.7, om å gjengi kilder korrekt. Utvalget understreker at det er den ansvarlige redaktør som bestemmer hva som skal publiseres, jf. VVP 2.1.
Bildebruken
Leserinnlegget inneholdt også et feilaktig bylinebilde, og utvalget understreker at mediene skal vise samme aktsomhet i bildebruk som i tekst, jf. VVP 4.12.
Bildefeilen i dette tilfellet var imidlertid ikke rammende overfor klager, og utgjorde ikke et presseetisk overtramp overfor ham. På generelt grunnlag minner PFU om at feil skal rettes så snart redaksjonen er klar over det, jf. VVP 4.13.
Samtidig imøtegåelse
Det sentrale presseetiske spørsmålet i denne PFU-saken handler om den manglende opplysningskontrollen i første artikkel, jf. VVP 3.2. Utvalget påpeker at kravet om opplysningskontroll ofte henger sammen med kravet om å gi den som utsettes for sterke beskyldninger, muligheten til å forvare seg. Dersom man kontakter den som kritiseres, får man også ofte gjennomført opplysningskontroll av beskyldningen.
PFU konkluderer med at formuleringen om «forsøkt voldsutsatt» var en sterk beskyldning av faktisk art, som klager burde fått mulighet til å svare på, jf. VVP 4.14, om samtidig imøtegåelse. Utrop kontaktet ikke klager før publisering, og brøt dermed også dette punktet.
Utrop har brutt god presseskikk på Vær Varsom-plakatens 3.2 og 4.14.
Oslo, 30. oktober 2024
Anne Weider Aasen,
Øyvind Kvalnes, Ylva Lindberg, Ådne Lunde,
Ingrid Rosendorf Joys, Ellen Ophaug, Eivind Ljøstad
Nesten helt fornøyd
På grunnlag av at PFU har vært gjenstand for påstander om politisk slagside er jeg stort sett fornøyd med behandlingen og konklusjonen av denne saken (Saksnummer 24-202).
Utvalget var millimetre fra å felle Utrop for brudd på punkt 3.7. Jeg mener bestemt etter å ha sett video fra møtet at de hadde felt også på dette punktet om de ikke allerede hadde bestemt seg for å felle for brudd på punkt 3.2 og 4.14.
Dette mener jeg at ikke er grunnlag for å frikjenne for brudd på punkt 3.7. En av kvinnene i utvalget sier det egentlig rett ut at de skal være snille angående punkt 3.7 fordi de er strenge nok når de feller for brudd på punkt 3.2 og 4.14.
