Visepresident Kamala Harris nekter å uttale seg om hvordan hun stemte i forbindelse med en omstridt straffereform i California, noe som har skapt reaksjoner fra både høyre- og venstresiden.
– Jeg kommer ikke til å snakke om det, fordi det er søndagen før valget, og jeg vil ikke si hvilken side jeg støtter, sa Harris i et intervju søndag. Visepresidenten, som tidligere har vært statsadvokat i San Francisco, understreket at hun vil forbli taus om sitt standpunkt.
Reformen det er snakk om, vil kunne få store konsekvenser hvis den blir vedtatt. Endringene inkluderer at gjentatte tilfeller av butikktyveri kan bli klassifisert som alvorlige forbrytelser. Det vil også føre til strengere straffer for visse narkotikalovbrudd og gi dommere mulighet til å pålegge rehabilitering for dem som gjentatte ganger blir dømt for slike overtredelser.
Debatt om rettferdighet og kriminalitetsbekjempelse
Forslagets tilhengere mener at reformen vil tette smutthull som gjør det vanskelig å straffeforfølge butikktyver og narkolangere effektivt. De argumenterer for at strengere tiltak vil styrke lov og orden i delstaten.
Motstanderne, derimot, frykter at lovendringene vil ramme sårbare grupper som hjemløse og rusavhengige. Flere demokratiske delstatsledere og organisasjoner som jobber for sosial rettferdighet har advart mot en utvikling der de mest utsatte individene blir fengslet, mens bakmennene unngår straff. – Det kan ende med å bite oss i ræva, sier en kritiker av reformen ifølge Dagbladet.
Politisk press på Harris
Nyhetsbyrået AP påpeker at Harris’ uvillighet til å ta stilling kan bli et nytt angrepspunkt for tidligere president Donald Trump, som har beskyldt henne for å være for mild i sin kriminalpolitikk. Samtidig er flere venstreorienterte velgere misfornøyde med at Harris ikke tar et tydelig standpunkt mot det de oppfatter som urettferdige innstramminger i straffeloven.
Visepresidentens stillhet kommer altså på et tidspunkt der politiske fronter hardner til, og utfallet av reformen kan få nasjonale ringvirkninger i debatten om kriminalitet og såkalt “sosial rettferdighet”.
