Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
– Landsforræder-dømte Vidkun Quisling er snart bare smågutten mot det politiske regimet vi nå ser selge ut og gi bort hele vårt norske kongerike til fremmede makter. Vår hjemmelsmann, midt i hjertet av det gamle Norge, sukker tungt og legger til sin frykt for barnas og barnebarnas fremtid.
Takken for trofasthet?
— Aldri har vår nasjon lagt seg så flat for fremmede land og kulturer på hele åtti år, fortsetter han og ser meg oppriktig inn i øynene og repliserer: – Hvorfor gjør de dette mot oss? Vi har vist oss trofaste mot våre ledere i tykt og tynt. Gitt etter og gitt etter for de mest finurlige bortforklaringer inntil vår tradisjonsrike kultur nå snart står foran utslettelse. Vi har betalt vår skatt med glede og vært villige til å dele både med våre landsmenn og mange av verdens fattige. Men uansett hvor snille vi har vist oss har det aldri vært nok for vår politiske elite, sier en trist nordmann midt i bygde-Norge. Han legger vekt på at vi er som et ur-folk å regne mot de gigantiske kulturene som oversvømmer vårt lille land.
De vil utrydde oss!
— De vil rett og slett utrydde både oss og hele vår kultur. Med skoler, veier og sykehus. Vi skal tydeligvis sitte tilbake som en naturressurs-koloni for de samme ekspansjonister som vi ga våre liv under krigen for å stanse. For å få til dette vrir og vrenger de på både lover og regler for å få til sitt svik.
Som ikke dette er nok hopper de glatt bukk over selveste grunnloven vår og regelrett gir bort norsk territorium til fremmede lands militærmakter. Hele tolv baser er gitt bort og vi skal visst nok ikke en gang ha lov til å inspisere der lenger.
Dette er så hårreisende at hadde Einar Gerhardsen eller Trygve Bratteli kunnet få vite hva deres Arbeiderparti hadde forårsaket, hadde de snudd seg i sine graver, sier han videre.
Prisen for lojaliteten
— Dette er altså prisen for vår lojalitet til de vi trodde ville oss vel. Vi våkner nå langsomt og føler at denne banden hele tiden har seilt under falskt flagg.
Med langsomt å ødelegge alt våre forfedre slet og kjempet med sine liv for å gi oss – deres etterkommere. Men midt oppe i vår takknemlige tilværelse har altså Stortingets flertall arbeidet målbevisst for å utradere alt vi trodde på.
Når dette kommer til veis ende må det bli litt av en oppvåkning selv for de mest ihuga parti-tilbederne. For ikke må noen tro at våre nye herrer eller deres internasjonale oppdragsgivere levner Ola og Kari en eneste tanke når plottet er iverksatt.
Norgesdemokratene
— Ingen av disse politiske lurendreierne tåler heller motsigelse. Deres tankeverden er så totalitært skrudd sammen at selve ordet demokrati bare er et skalkeskjul for deres egentlige hensikter, sier han videre.
— Selv ser jeg ingen andre enn Norgesdemokratenes partiprogram som fullt og helt utgjør en basis for å vinne tilbake det Norge som i dag er utsatt for kuppforsøk av uante dimensjoner. Der verken religion eller andre personlige særinteresser har noen vesentlig plass.
Det er derfor ikke lenger å undres over at de regjerende kreftene benytter absolutt alle uærlige midler for å ramme sin enslige utfordrer. Det være seg infiltrasjon eller i størst mulig grad å hindre dem i å komme til orde i de statsstøttede mediene.
Tåre i øyekroken
— Jeg trodde ikke slikt lenger var mulig jeg, sier vår ihuga hjemmelsmann og legger til at det milliard-støttede statsmonopolet NRK mest av alt minner oss på mediene i det gamle Sovjet og Øst-Tyskland.
— Da disse regimene av naturnødvendige årsaker ramlet sammen etter årevis med fandenskap, trodde og håpet vi alle at veien da var åpen for en fremtid uten totalitarisme.
— Men der tok vi jaggu grundig feil, konkluderer vår mann i bygde-Norge. Før han snur seg vekk mens han tørker en tåre vekk fra øyekroken og avslutter: — Nei det går nesten ikke an å snakke om det…
