Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Anders Tronstad
Det er steile fronter på begge sider av en i realiteten ikke-eksisterende offentlig debatt. Det forekommer i hvert fall ingen ærlig debatt hvor begge parter på likefot får delta. Det handler om demografi og den pågående endringen av den. Det interessante er at begge sider av debatten, når det kommer til stykket, er enige om at det pågår en demografisk endring i Vesten. Men det avgjørende her er om man ønsker den velkommen eller ikke. Det dukker opp et hersketeknisk fenomen om man ikke ønsker den velkommen. Befolkningsutskiftningen benektes av motparten i debatten.
Renaud Camus tale i det flamske parlamentet
I mai 2023 ble Renaud Camus invitert av det belgiske partiet Vlaams Belang for å holde en tale i det flamske parlamentet. Der fikk han mulighet til å forklare og utdype hva han mente med begrepet Den store utskiftningen. Nå blir talen utgitt som lydbok av Legatum Publishing, oversatt til engelsk.
Han åpner talen med å påpeke at det finnes mange falske påstander om dette temaet. Det er ikke en teori, det er noe vi kan bevitne. Å forlange bevis for dette er som å kreve bevis på at det nettopp har forekommet et jordskjelv. Det er den ultimate gaslighting – alle kan se hva som har skjedd.
Flere av Camus argumenter er de fleste nok allerede kjent med, men Camus er en ordsmed med en fremragende evne til å sette ord på hvor absurd den offentlige debatten om dette temaet er. Han legger også frem et idéhistorisk perspektiv.
Franskmenn lider av en stor forfengelighet, sier Renaud Camus, som tror at deres verdier og måte å leve på er så universelt beundringsverdig og ønskelig at hvem som helst automatisk vil komme til å adoptere den så fort man eksponeres for den. Men det er ikke bare franskmenn som lider av denne forfengelighet eller vrangforestilling. Det samme gjør flere andre europeiske befolkningsgrupper. Svenskene tenker slik og det samme gjør britene. Nordmenn likeså.
Det er en tankegang som passer fint inn i hva Camus kaller replaceism (norsk: erstatisme).
Erstatisme, teknokrati og «Davokrati»
Camus tale handler i hovedtrekk om årsaken til befolkningsutskiftningen. Det knyttes opp til en sjelløs og sekulær modernistisk tankegang hvor mennesket kun er materie, tall på et papir og et utskiftbart tannhjul i et maskineri.
Renaud Camus er mer opptatt av å se på det ideologiske og kulturelle grunnlaget for hvordan befolkningsutskiftningen har fått eie rom. Han unngår å snakke om konspirasjoner og prøver å se det i et større perspektiv og knytter det opp til hva han kaller erstatisme. Camus trekker frem Henry Ford og Fredrick Taylor som de fremste talsmenn for erstatisme. Sistnevnte er kjent for det menneskefiendtlige sitatet: «Until now man had been at the centre, but that from now on, the System would be at the centre».
Erstatisme er symptomatisk for vår sekulære tid. Det er en teknisk, systemisk tankegang at alt kan erstattes. Ting er i likhet med mennesker bare sjelløse entiteter som kan byttes ut alt etter hvor behovet ligger. Når Vesten slutter å produsere barn, så er det jo bare å hente folk fra andre deler av verden. Problemet oppfattes dermed som løst, fordi man feilaktig tror at det finnes ingen raser, det finnes ikke kjønn. Det finnes ingen menneskelig ånd. Mennesket er tabula rasa, tomme ark, automatoner eller hardware som kan programmeres etter eget forgodtbefinnende.
Mennesket består dog av ånd og kultur og er ikke kun tall på et papir. For som Camus påpeker vil en endring i demografien innebære en sivilisasjonsendring. Det er kunnskapsløst å hevde noe annet. Det er også et uttrykk for en dyp menneskeforakt når man tror at folk helt uten videre kan skiftes ut som deler på en motor. Teknokrater vil helst forholde seg til mennesker i form av tall og intet mer.
Camus påpeker at det også er lettere å lyve eller manipulere med tall. Med statistikk kan man hevde hardnakket at kriminaliteten er på vei ned, en påstand vi også kjenner godt til her i Norge. Men man tar ikke høyde for at det kan være snakk om et fall i antall anmeldelser, når innvandrergjengene sprer frykt i sine lokalmiljø. Folks utrygghet blir dermed ignorert eller mistenkeliggjort. Man stoler heller blindt på statistikken og glemmer at viktige nyanser kan unnslippe forskningen.
Erstatisme utdypes nærmere i Camus bok The Dispossession, som han også nevner i talen. Den omhandler det ideologiske grunnlaget for global replacism. Dens tese er at det er den mektigste form for totalitarisme på kloden i dag. Det er den samme totalitarisme vi ser manifestert i Davos og WEFs ønske om å innføre noe som kan likne et teknokratisk diktatur.
Genocide by substitution – erstatningsfolkemord
Det besynderlige er at utskiftningen av den europeiske befolkning langt på vei utrettes ved å benekte den. Den benektes riktignok stadig mindre fordi utskiftningen har nådd slike massive proporsjoner at den ikke lenger kan skjules, uten å eventuelt latterliggjøres. Det er blitt slik nå at man godt kan nevne den, men nåde deg om du stiller deg kritisk til den. Du blir sosialt spedalsk og stemplet som rasist eller konspirasjonsteoretiker, fryst ut av media og resten av samfunnet. I noen europeiske land risikerer du å bli strafferettslig forfulgt, noe Renaud Camus selv er blitt offer for.
De som kaller Den store befolkningsutskiftning en teori gjør seg selv til fornektere av at keiseren er naken, men er også samtidig medsammensvorne i det overgrep som er i ferd med å skje.
Folkemord er et begrep som gir sterke assosiasjoner til massedrap. Det kan være en årsak til at man ikke ser det som passende å bruke en slik merkelapp. Men så må man også forstå at begrepet ikke bare er begrenset til vold og drap. Det trenger ikke å innebære vold i det hele tatt. Det er nok at den opprinnelige befolkningen ikke reproduserer seg og gradvis må vike for en importert befolkning. Resultatet er like fullt utslettelse av den opprinnelige befolkningen. Til og med FN definerer det som folkemord.
Men det ser kanskje penere ut på overflaten enn om man går mer voldelig til verks, det som skjer er uansett en kriminell handling. I vårt samfunn er det dog den som motsetter seg folkemordet som blir gjort til kriminell.
Så effektiv har propagandaen vært at vi har glemt at det er det europeiske folk som er Europas urbefolkning. Et propagandistisk og løgnaktig språk som minner om «newspeak» fra boken 1984 brukes aktivt for å redefinere ting slik at det passer narrativet. Virkeligheten snus opp- ned. Kolonistene (migrantene) kalles for «dekolonister», når de faktisk i virkeligheten er kolonister.
Globalismens teknokratiske aspirasjoner
Det som inspirerte nazismen og kommunismen inspirerer nå de totalitære teknokratiske aspirasjoner i FN, WHO og WEF. Vi går i retning av en totalitarisme som ved hjelp av moderne datateknologi vil kunne utøve kontroll på mennesker i en skala som ikke tidligere har vært teknisk mulig. Det er Kina på steroider eksportert til resten av verden.
Terningkast seks.
