Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Bjørn Ditlef Nistad
Dette er virkelig en god dag. Donald Trump har vunnet det amerikanske presidentvalget. Det har vært en overlegen seier.
Prokuratorknep vil ikke hjelpe. Det vil ikke være mulig å frata Trump valgseieren. Så vidt jeg vet er det også slik at republikanerne, altså Trumps parti, kontrollerer kongressen.
Hva betyr Trumps seier? Jeg vil si at dette trolig vil innebære nedbrytningen av den, la oss kalle det, liberal-globalistiske verdensorden — som har vært dominerende siden 1945, og som var nærmest enerådende på 1990-tallet.
Det jeg tror vi nå vil få, er en overgang til en verdensorden basert på suverene stater. Vi vil få flere politikere som tenker på sitt eget lands interesser, altså politikere som Trump. I Europa må det være flere tiår siden vi hadde denne type politikere.
Før jeg fortsetter vil jeg si litt om hvordan jeg selv opplevde, eller kanskje heller ikke opplevde, valgnatten. Det kan virke litt selvhøytidelig, men jeg våger å tro at det var ganske mange som hadde det omtrent slik som jeg:
— Jeg la meg tidlig med en bok. Jeg hadde en dårlig følelse. Jeg var rimelig sikker på at Kamala Harris, hun støttes jo av eliten og nesten alle massemedier, kom til å vinne valget, eventuelt ved forskjellige former for juks. Dessuten har det jo vært slik at våre massemedier i månedsvis har hamret inn budskapet om at Trump ikke bare er en skurk, banditt, psykopat osv., men at han garantert ville tape valget. Så jeg var rett og slett rimelig lei meg i går kveld, og jeg bare gikk og la meg.
— Men da jeg våknet i morges og skrudde på PC-en, og så at Trump hadde vunnet, da føltes det nærmest som påskemorgen.
Hva betyr Trumps valgseier?
Det er selvfølgelig vanskelig å si. I USA, som i andre stater, har man, la oss kalle det en dypstat, i form av etablerte maktstrukturer og tradisjoner. Trump og republikanerne har tilsynelatende flertall i Kongressen. Likefullt er denne dypstaten noe de må forholde seg til. Samtidig er det jo slik, at Trump utvilsomt er en impulsiv person — et følelsesmenneske, og det gjør det jo vanskelig å forutse hvordan han vil handle.
Men likefullt, la meg komme med noen betraktninger. Jeg vil ikke komme inn på Trumps betydning for amerikansk innenrikspolitikk og livet til vanlige amerikanere. Jeg er ikke amerikaner, og dette er dessuten noe jeg vet lite om.
Så jeg vil prøve å si noe om: Hva kan Trumps valgseier komme til å bety for verden og internasjonal politikk?
For det første er det jo slik at Trump har lovet, det var et løfte han igjen nevnte i sin seierstale etter valgtriumfen — at han ikke vil starte, men tvert imot, avslutte kriger. Det er også slik at han har anklaget Biden-administrasjonen og Demokratene for å bedrive en farlig krigspolitikk. Vi vet også at Trump ikke startet noen krig under sine fire år som president. Dette er jo unektelig lovende, og vi må i hvert fall ha lov til å håpe at Trump kanskje vil bli en fredspresident.
La oss kort ta for oss noen av konfliktene i dagens verden.
La oss starte med krigen i Ukraina.
Her er det jo slik at Trump har lovet at han skal fremtvinge en snarlig avslutning på krigen, altså ved å fryse konflikten langs dagens frontlinje. Jeg har laget en video med tittelen «Er Trump en trussel for Putin?», der jeg prøver å diskutere hvorvidt dette kanskje kan være en trussel for vitale russiske sikkerhetsinteresser, og i hvert fall ikke noe som er til fordel for Russland — i en situasjon der Russland åpenbart er i ferd med å vinne krigen i Ukraina. Men som sagt, for ytterligere kommentarer henviser jeg til denne videoen min.
Et annet konfliktområde er Midtøsten.
Her må vi vel si at det er grunn til å være ganske pessimistiske når det gjelder hva en Trump-administrasjon vil stå for. Alle amerikanske politikere — alle amerikanske administrasjoner, er veldig pro-israelske, men Trumps kjernevelgere tilhører denne kristenfundamentalist-sionistiske lobbyen. Det er grunn til å frykte at USA vil føre en enda mer israelvennlig politikk — og at situasjonen for palestinerne, som har det jævlig nok allerede, vil bli enda verre. Samtidig betyr jo det at USA vil bli ganske isolert i Midtøsten. Vi ser jo allerede i dag hvordan, ikke bare Iran men også Saudi-Arabia, nå orienterer seg mot BRICS — denne organisasjonen ledet av Russland, Kina og India.
Hva med forholdet til Kina?
Forholdet mellom USA og Kina er kanskje det største spørsmålet i internasjonal politikk. Også her er det nok grunn til å være pessimistisk. Vi kan kanskje tro at Trump vil stå for en enda mer konfronterende politikk i forhold til Kina, enn Biden-administrasjonen, og dette kan jo selvsagt bli farlig.
Hva med internasjonal handel?
Her er det jo slik at Trump har gått ut med ganske ville planer: Et eksempel er hvordan han skal tvinge alle stater til å handle med dollar. Han sier at han vil boikotte og starte handelskriger mot stater som ikke bruker dollar i sin internasjonale handel. Følgene av dette vil jo bli at stadig flere stater vil orientere seg bort fra USA — mot BRICS, så dette vil jo utvilsomt gi et svakere USA.
Men altså, hvorfor er det likevel trolig positivt at Trump vant presidentvalget? Hvorfor er det slik at vi nå trolig vil oppleve et sammenbrudd for den liberal-globalistiske verdensorden? Hvorfor er det slik at vi nå kan håpe på en fredeligere verden?
Jeg tror svaret på dette er at Trump står for en annen form for nasjonalisme enn, la oss kalle det den amerikanske eliten, altså Demokratene — og de såkalte neokons. Demokratene og neokons politikk, har stått for å opprettholde den verdensorden som oppsto på 1990-tallet etter Sovjetunionens sammenbrudd, og før du hadde fått et sterkt Kina. Altså en unipolar verdensorden, dominert av USA.
Elitene
Denne verdensorden ønsker eliten, Demokratene og neokons, å opprettholde. De ønsker at USA skal opptre som en global politimann. Trump står for en annen form for amerikansk nasjonalisme. Han sier at dette er for dyrt, og at det heller ikke lar seg gjøre. Han sier at USA må konsentrere seg om seg selv og sine egne problemer, og at landene bør gjøre det som lønner seg for dem selv. Et eksempel er Ukraina, hvor Trump har sagt at blir han president, så vil ikke USA bruke en dollar på Ukraina.
De europeiske elitene, som er globalister, ønsker å bygge ned og svekke nasjonalstatene, svekke grensene, gjøre EU til en superstat, utvikle global frihandel og så videre. De har sluttet opp om denne tanken til dagens amerikanske elite om USA som en global politimann. Det betyr at de har egentlig ikke forsvart europeiske interesser.
Dette ser vi klart i forhold til Ukraina og konfliktene i Ukraina. Hadde man fra vestlig, europeiske side vært villige til å ta hensyn til rimelige europeiske sikkerhetsinteresser, og hadde man hatt europeiske ledere som sa at vi må ta hensyn til legitime russiske sikkerhetsinteresser, da hadde det ikke blitt noen krig i Ukraina. Men den type europeiske ledere som kunne stå opp for europeiske interesser, har vi dessverre ikke hatt på flere ti år.
Et viktig poeng i denne sammenhengen, er at den amerikanske eliten/Demokratene, har gitt USA, som knapt er noe annet enn en imperialistisk militær maskin, en demokratisk progressiv innpakning. Den amerikanske eliten bekjenner seg til rettigheter for kvinner og minoriteter, amerikanske ambassader som flagger med pride-flagg og så videre. De europeiske elitene har brukt den samme progressive retorikken i sine globalistiske prosjekter for å svekke nasjonalstatene. De bygger opp overnasjonale strukturer, og har hatt lett for å knytte seg til den delen av USA som den amerikanske eliten har stått for. Dette angivelige progressive USA — med kvinner- og minoritetsrettigheter, homo-rettigheter, og så videre.
Det er ikke tvil om at hadde Kamala Harris, en farget kvinne, vunnet presidentvalget, så hadde de europeiske elitene uten noen forbehold kastet seg ut i amerikanskledede, militære eventyr, angrepskriger og så videre. Så dette kunne virkelig ha blitt farlig. Men Trump, som av de europeiske elitene og massemediene har blitt stemplet mer eller mindre som en fascist, psykopat m.m. En slik person vil de europeiske elitene ha langt vanskeligere for å samarbeide med.
Trump krever at Europa må ta regningen for Ukraina, og han har sagt at internasjonal handel skal skje mer på betingelser som er til fordel for USA. Da vil det måtte oppstå konflikter mellom USA og Europa. Vi trenger europeiske politikere som forsvarer europeiske interesser. Hvis de ikke gjør det, må velgerne erstatte dem med andre personer som faktisk forsvarer interessene til de europeiske nasjonalstatene.
Jeg vil hevde at en slik verden trolig vil bli en fredeligere verden. Europeiske ledere vil vanskelig kunne støtte USA-initierte kriger om USA styres av en president de selv, og massemedia, har karakterisert mer eller mindre som fasist.
Uten støtte fra Europa er det tvilsomt om USA på egen hånd vil tørre å kaste seg ut i kriger.
Den vestlige, og stort sett USA-kontrollerte, la oss kalle det menneskerettighetsindustrien, definitivt er et viktig instrument for vestlig imperialisme, undergraving og utløsning av kriger. Den vil knapt ha noen fremtid i en verden der USA styres av en president som de europeiske elitene selv har karakterisert som fasistisk. Hvordan kan man snakke om amerikanske vestlige verdier hvis USA og vesten styres av en person man selv har karakterisert som fasist? Det går ikke.
Så det er kort sagt grunn til å tro, eller i hvert fall håpe, at vi nå får et mer splittet vesten. Kanskje at det ikke en gang lenger har mening å snakke om et vesten. At det vil bli mer rivalisering og konflikter mellom de vestlige statene, og at det nå blir slutt på ambisjonen om å skape en internasjonal orden basert på overnasjonalitet.
Det er også grunn til å tro at vi nå vil få politikere og ledere som forsvarer nasjonale verdier og nasjonale interesser. Dessuten, det er viktig, at et mer splittet og konfliktfylt vesten vil få langt større problemer med å utløse kriger og andre former for aggresjon mot resten av verden.
Siden det faktisk er slik at det er vesten som står for nesten alle former for krig og aggresjon, så må vi ha grunn til å håpe at dette vil gi en fredeligere verden.
