John Færseth leker ekspert i Dagbladet
Færseth er her opplagt en aktør, en agitator – ikke en som observerer og analyserer, noe som en ekspert typisk forventes å gjøre.
Dagbladet, en avis som skal være «den ledende norske kulturavisen», har i dag et stort oppslag om at professor Glenn Diesen (Universitetet i Sørøst-Norge), under en konferanse for en russisk tenketank, har stilt et spørsmål til den russiske presidenten Vladimir Putin.
Imidlertid er ikke avisen nevneverdig interessert i en kritisk belysning av president Putins svar på spørsmålet.
The Valdai Discussion Club:@Glenn_Diesen presented a summary of foreign policy topics to Vladimir Putin and asked him a question. Putin took 11 minutes to reflect on Glenn's presentation and to answer the questions.
— The New Policy (@TheNewPolicy) November 9, 2024
Putin wants good and stable relations with Europe. pic.twitter.com/hZ5PBZajvu
De dveler heller ved en form for lengre, heller vag insinuasjonsrekke, om at Diesen skulle ha gjort noe moralsk galt i å delta på arrangementet — og stille spørsmål.
Tydeligvis er poenget at selv det å stille et spørsmål til president Putin er helt uakseptabelt i Norge. I alle fall blant de elitene som bestemmer hva som kommer på trykk i avisene. Men ettersom det ikke finnes noe lovforbud (formelt sett er det jo ytringsfrihet her i landet), så må det benyttes andre midler. Slik som personrettede negative presseoppslag.
Og den jobben er jo Dagbladet glad i å ta.
For å komme fram til den ønskede konklusjonen, så benytter Dagbladet seg av en angivelig ekspert. De har hentet fram John Færseth som en slags autoritet.
Det merkelige er imidlertid at ingen ting av det som framkommer i artikkelen handler om noe saklig. Det er personen Diesen som er Færseths fokus. «Eksperten» kommer med en rekke negative karakteristikker om en person han tydeligvis ikke liker meningene eller virksomheten til.
Det er intellektuelt lavmål, men slikt trykker jo Dagbladet velvillig.
Færseth må jo selvfølgelig moralisere akkurat så mye, og eksakt på et så svakt grunnlag som han vil overfor sin menighet. Men at det skulle ha allmenn interesse, eller bidra til offentlig opplysning, er vanskelig å fatte.
Derimot ville jo alle saklige argumenter ha tyngde i utenrikspolitiske spørsmål.
Problemet er bare at resonnementer og fakta overhodet ikke finnes i det som Færseth kommer med.
Men hvorfor er Færseth egentlig «ekspert» her?
Det påstås at han, «frilansforfatteren», skal ha sakskompetanse om konflikten Russland-Ukraina.
Et raskt søk i offentlige kilder forteller at John Færseths akademiske meritter begrenser seg til en mastergrad i medievitenskap som han leverte ved Universitetet i Oslo i en alder av 37 år. Tydeligvis er ikke manglende progresjon noe hinder for å bli ekspert i Dagbladet, bare en har de rette kontaktene og de rette meningene.
Imidlertid dukker noe annet fascinerende opp, nemlig temaet for Færseths mastergrad. Han skrev av alle ting «en sammenlignende undersøkelse av produksjonskontekstene for lokale nyhetstekster» i «to områder preget av sterke etniske og politiske konflikter». Det må jo være midt i blinken for å tilnærme seg konflikten Russland og Ukraina, og hvordan mediene dekker det.
I hans eget sammendrag til mastergraden, så bemerker Færseth videre at «produksjonskonteksten for nyhetstekster består blant annet av ytre påvirkning og press, medienes organisasjonsstruktur og arbeidsform samt journalistenes internaliserte normer og konvensjoner for hva som f.eks. er god journalistikk. Fokuset for oppgaven har vært på hvorvidt disse produksjonskontekstene så ut til å påvirke nyhetsmedienes mulighet til å spille en rolle i de lokale konfliktene.»
Men hvilket paradoks er det på denne bakgrunn, at nettopp Færseth har blitt en som forsøker å utøve et press via sine venner i Dagbladet, for å begrense ordskiftet om Russland i Norge?
Han har opplagt ikke tatt konsekvensene av det han har funnet ut.
Færseth er her opplagt en aktør, en agitator – ikke en som observerer og analyserer, noe som en ekspert typisk forventes å gjøre.
Men kanskje vi misforstår alt. Kanskje det er slik at Færseth har tilstrekkelig næringsvett, at han fikk ideen om å kunne fungere som en simpel agitator allerede da han bedrev sine studier?
En kunne jo anta at eksperter som Dagbladet henvender seg til i alle fall ville bestrebe seg på et minimum av objektivitet i sin beskrivelse og analyse av saksforholdene.
Dette gjelder opplagt ikke for John Færseth. På sin egen Facebook-profil strutter mannen av stolthet over Dagbladet-oppslaget og skriver:
«Glenn Diesen har vært i Russland igjen, på et møte i Valdaj-klubben. Et arrangement som i dag er lite annet enn et propagandashow for regimet. Her benyttet Diesen anledningen til å småprate litt med Putin om muligheten for fremtidig samarbeid mellom Europa og Russland. Uten å nevne at dette i så fall vil skje over ruinene av Ukraina.
Putin svarte med å snakke om hvor mye krigen og avhengigheten av USA koster europeere i form av dyr energi (som de kunne fått billigere fra Russland). Det kommer ikke fram om Diesen tilbød å pusse skoene til den russiske diktatoren.
Har snakket med Dagbladet om “zeanzen”
Her faller masken fullstendig.
Færseths heller infantile framstilling, med sin idiosynkratiske stavemåte og tåpelige fraser om å «pusse skoene til den russiske diktatoren», viser likefram at denne mannen ikke er å anse som seriøs.
Men Dagbladet vil nok uansett bruke Færseth som «ekspert» framover. Han gir jo avisen jo akkurat det de vil ha, helt uten kritisk sans. Bedre «ekspert» finnes nok ikke.
Som frilansjournalist hadde John Færseth en heller beskjeden inntekt i 2022 på 257.825, –.
Et forslag er at Færseth søker midler hos Den norske Helsingforskomité og Aage Borchgrevink, en velbemidlet aktør som har også har drevet kampanje mot Glenn Diesen i lang tid. Deler av midlene deres har kommer fra National Endowment for Democracy (NED), en organisasjon tett koblet til den amerikanske etterretningstjenesten CIA.
Som en ekspert i moralposering vis-a-vis Russland, så har nok John Færseth fortsatt mange muligheter i tiden framover.
Se også: Ukraina og kampen om verdensdominans med Ola Tunander og Glenn Diesen
