Hva i granskauen vil Norge i Ukraina?
KI-generert illustrasjonsbilde.

Hva i granskauen vil Norge i Ukraina?

Landet er jo ikke engang NATO-medlem.

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av VOX

Vestlig elite og deres militære ledelse er i en mental tåke med påfølgende fornektelses-syndrom. For hva kan være poenget med å la Ukraina få karre til seg langtrekkende Tomahawk-raketter styrt av vestlige, militære NATO-teknikere? For å sende dem opp til 240 mil inn i Russland. Putin og Lavrov har presisert ut over enhver tvil at dersom NATO-land lar dette skje, vil det overhodet ikke lenger være rom for annet enn total krig mot Vesten. Man understreker at hele kloden i så fall vil være innenfor russiske raketters rekkevidde. Enten via landbaserte interkontinentale missiler plasserte i hver ende av den gigantiske verdensdelen. Eller fra atom-ubåter rundt om i verdenshavene. Det er heller ingen tvil om at den militære verdensmakten Kina vil fortsette å støtte sine russiske venner sammen med Nord-Korea og flere andre. Det er ikke sikkert at det blir mer “piece of cake” å slå ut russerne i dag enn det var for Napoleon eller Adolf.

Fra sans og samling

Vestlige woke-militære vil selvsagt også kunne ødelegge mange russiske mål. Men hva i all verden skal være hensikten med å utslette store deler av mennesker, dyr og tilgang på mat med en slik tildragelse? Hva er vunnet om vi ikke kan leve her på lang tid? Har man gått fullstendig fra sans og samling? I det ene øyeblikket omtales Russland og Kina som livsfarlige, ustabile fiender av menneskeheten. Hvorpå man i neste synes det er helt greit å hisse dem opp til total-ødeleggende krig. Hva fikk eksempelvis Jens Stoltenberg i seg som NATO-leder  da han forsøkte å skremme russerne med atomvåpen. Han som noen år tidligere var både pasifist-orientert og anti NATO. Så ærerik kan da ikke denne toppstillingen ha vært at den var verd slutten på menneskeheten?

USA ut av hengemyra?

Mange mener at det var det ekspansive USA som ville at Ukraina skulle vende seg mot vest. Slik at NATO og EU nærmest kunne pille “den livsfarlige” Putin på nesen. Ville det ikke da ha vært bedre å snakke russerne diplomatisk inn i varmen? For å skape et varigere grunnlag for verdensfred. Nå har imidlertid den tidligere KGB-obersten oppdaget at Vesten ikke er fullt så farlige likevel. Og mer truende for oss enn det kan det jo ikke bli. NATO-landenes  trusler har falt pladask på stengrunn en etter en etter hvert som “fienden i øst” faller ufortrødent inn i Ukraina og setter den lille, ikke-valgte “presidenten” grundig på plass. Hvem hadde trodd noe annet? Russland er ikke bare et land. De er også en hel verdensdel der de kan si som det tidligere britiske imperium at “solen aldri går ned”. Elleve tidssoner, mot USA’s fire og vår ene. Dessuten består Russland fortsatt av hovedsakelig landsbyer og mindre tettsteder. Motsatt av Vesten der det er de mange store bysentraene som dominerer. Og hva om president Trump trekker seg ut av hengemyra?

Putin ingen kosebamse

Putin er selvsagt ingen hyggelig kosebamse. Noe vi har sett når han har kvittet seg med sine hjemlige utfordrere i tur og orden. Men poenget må jo være at dersom han er så farlig som den vestlige verden hevder, så nytter det jo ikke å prøve å banke ham opp uten først å være sikre på utfallet. Med dagens ABC-våpen er det nærmest ikke lenger mulig å beseire verdens militær-giganter uten at begge sider blir ødelagt. Lille Norge har gitt bort tolv uavhengige militær-baser til USA uten så mye som norsk inspeksjonsrett. Det er neppe pil-og-buer de lagrer der. Da har har våre naive ledere omgjort vårt lille land til frontlinje og oppmarsjområde for vestlige militære mot russerne. Og har Norge flere soldater enn Frelsesarmeen?  Unge familier bør virkelig tenke nøye over hvor de bosetter seg hen i landet “vårt”. En behøver ikke akkurat ha Krigsskolen for å skjønne at eksempelvis Raufoss, Kongsberg og Bergen uten tvil er første-mål for hypersoniske, uskytnedbare, nukleære stridsvåpen.

Hvor ble vettet av?

Med alle sine feil og mangler hadde Arbeiderpartiet og Høyre et minstemål av realitetssans når de i hele etterkrigstiden valgte forhandlingslinjen overfor vår nærmeste giga-nabo i nord. Uten derved å legge seg  servilt ned. Det er ikke noen hjelp i å true med størst sprettert når enden på visa er selvmord. Da må i så fall eneste logiske forklaring være at “noen” mener det er for mange mennesker på jorden. Og at det i så måte vil være nyttig med en “opprydding”. Norges NATO-medlemskap etter krigen var opprinnelig tenkt som en felles militær-allianse dersom noen først angrep oss. Det vi nå ser er en adskillig mer offensiv  og aggressiv militær-pakt som tar sikte på førsteslagsevne. I strid med den svinnende politiske respekten for norske grunnloven er heller ikke dette blitt forelagt folket til avstemming. Det blir derfor stadig mer åpenbart at “noen” ønsker å kuppe vårt land uten å ta seg bryet med å spørre velgerne. Dette er de samme som kaller USA’s neste president Donald Trump for “en fare for demokratiet”. 

Otto von Bismarck sa det slik: “Menneskene juger aldri så mye som etter en jakt, under en krig eller før et valg”.

Loading

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.