Russland har satset på atomisbrytere som Yamal for å dominere Arktis. USA satser på sine hangarskip. Wikipedia, Creative Commons.
Russland har satset på atomisbrytere som Yamal for å dominere Arktis. USA satser på sine hangarskip. Wikipedia, Creative Commons.

Russiske atomisbrytere mot amerikanske hangarskip i Arktis

Norges geostrategiske posisjon i Arktis byr på utfordringer. Vi har både atomisbrytere og hangarskip i Arktis.

Nordområdene har lenge vært et område for rivalisering mellom stormaktene USA og Russland. Slik sett byr regionen på særskilte utfordringer for Norge i å opprettholde vår selvstendighet og uavhengighet som nasjon.

En rekke utviklingstrekk i det geostrategiske kappløpet i Arktis er av betydning. Dette handler om minst fire forhold som det for Norge er verd å trekke fram:

  • Utvikling av handelsruter gjennom Arktis: Atomisbrytere og kortere ruter gjennom denne regionen kan få betydelige økonomiske følger. Dette handler om reduserte transportkostnadene, og mulige muligheter for handel mellom nye globale partnere.

Åpningen av Arktis som global transport- og handelsarena, kan være til fordel for norsk sjøfart og eksport.

  • Utnyttelse av naturressurser: Det er vel dokumentert at Arktis har store forekomster av ressurser som olje, gass og mineraler. I tillegg kommer muligheter for utvikling av fisk og andre former for fangst.

Også her kan Norge dra fordel av disse ressursene, og bidra til et bedre grunnlag for økonomisk vekst.

  • Miljøvernspørsmålet: Økt aktivitet i Arktis kan ha betydelige miljøpåvirkninger. Norge som nasjon har et sterkt søkelys på å beskytte de arktiske økosystemene og sikre bærekraftig utvikling.

Det er rimelig å anta at miljøhensynene i Arktis i framtiden også vil være en prioritet for Norge. Hvis andre land ikke tar tilsvarende hensyn, så kan Norge lett bli sittende igjen med regningen for andres tilskitning av regionen.

  • Sikkerhet og stabilitet: Norges offisielle politikk har lenge vært å spille en nøkkelrolle i Arktis for å sikre sikkerhet og stabilitet. Dette handler både om diplomati og samarbeid med våre naboland i den arktiske regionen.

Det kan være liten tvil om å Norges ønske om å spille en nøkkelrolle i Arktis byr på spesielle utfordringer for en liten og militært svak nasjon. Samtidig kan dette lett lede Norge inn i situasjoner hvor det tvinges til å ta stilling til konflikter mellom stormaktene i stedet for å opprettholde en uavhengig posisjon.

Hvordan er disse fire geostrategiske utviklingstrekkene bundet opp i den øvrige maktrivaliseringen som foregår?

Et helt sentralt punkt er at USAs militære avhengighet av hangarskip. Landets hangarskip er en hjørnestein i deres evne til å projisere militærmakt globalt. Disse massive fartøyene fungerer som mobile flybaser, som tillater USA å utøve militærmakt over hele verden.

Denne strategien står nå imidlertid overfor utfordringer fra avanserte våpensystemer utviklet av deres rivaler Kina og Russland. Disse systemene, som har gjennomgått stor utvikling i senere tid, kan i dag lett spore og sikte seg inn på hangarskip. Resultatet er at hangarskip har blitt meget sårbare.

En pågående debatt i det amerikanske forsvaret i dag er om behovet for å flytte blikket til mer skjulte og overlevelsesdyktige våpensystemer, slik som ubåter.

Russlands fokus er imidlertid på atomisbrytere. Landet har investert tungt i kjernefysiske isbrytere for å sikre sin tilstedeværelse i Arktis. Disse båtene er avgjørende for å opprettholde og utvide Nordøstpassasjen med sin kortere skipsrute mellom Europa og Asia sammenlignet med Suezkanalen.

En sammenligning av de to stormaktenes måter å utøve makt på i regionen viser klare forskjeller. USAs hangarskip tar ikke spesielle hensyn til arktiske betingelser.  Russlands isbrytere er på den annen side spesielt bygget for å navigere og operere under ekstreme arktiske forhold. Dette kan være en forskjell av stor betydning. Slik utviklingen av rakettsystemer viser, en våpentype som har blitt meget aktivt brukt av Russland i krigen med Ukraina, så kan hangarskipenes tidsalder gå imot slutten.

USAs avhengighet av hangarskip for deres globale maktposisjon står i klar kontrast til Russlands investering i kjernefysiske isbrytere.

Den stormakten som vil dominere Arktis i tiden framover kan vanskelig komme bort fra evnen til å tilpasse seg de unike utfordringene og mulighetene som Arktis-regionen byr på.

Ting har endret seg mye på noen få år.

I 2007 jobbet statsminister Jens Stoltenberg iherdig for å bygge strategiske partnerskap med Russand, og undertegnede var sjefredaktør for eksportmagasinet Norway Exports, et magasin støttet av utenriksdepartementet og Innovasjon Norge. Oil&Gas utgaven i 2007, Russian Partnerships in the High North, hadde et forord av Stoltenberg, samt mange artikler om det fremtidige samarbeidet mellom Norge og Russland.

Gå mer i dybden om Arktis:

Loading

Siste fra Blog