Tysklands politiske landskap er på vei mot en historisk konfrontasjon når Bundestag, den tyske nasjonalforsamlingen, skal stemme over et forslag om å forby det nasjonalkonservative partiet Alternative für Deutschland (AfD) før de ventede nyvalget i januar 2025.
Forslaget om å forby AfD er signert av 112 parlamentarikere og ble nylig overlevert til presidenten i Forbundsagen Bärbel Bas, som representerer det venstreorienterte sosialdemokratiske partiet SPD. Hvis forslaget får flertall i Bundestag, vil prosessen gå videre til Tysklands høyesterett, som skal avgjøre om AfD kan utestenges fra det politiske systemet. For at forslaget skal bli vedtatt, kreves det kun et simpelt flertall i nasjonalforsamlingen, som har 733 seter.
AfD er for tiden Tysklands nest største parti og har fått økende oppslutning, noe som gjør det vanskelig for de etablerte partiene å danne koalisjoner uten å inkludere AfD. Dette har ført til at flere politikere fra de etablerte partiene nå jobber for å fjerne AfD fra den demokratiske prosessen. Flere av de fremste talspersonene for forbudet, som CDU-politikeren Marco Wanderwitz, har uttalt at deres mål er å «redde demokratiet» ved å fjerne AfD fra den politiske arenaen.
Les mer: Den tyske regjeringens kollaps – hva betyr dette for framtiden til AfD og remigrasjon?
Det er imidlertid ikke enighet om når og hvordan et forbud bør gjennomføres. Enkelte politikere, som Renate Künast fra De Grønne, mener at et forbud først må gjennomgå en grundig juridisk vurdering før det settes i gang. Künast har fremmet et motforslag som understreker behovet for å involvere juridiske eksperter som kan vurdere sjansene for et vellykket forbud.
Flere etablerte partier støtter forslaget om et forbud, men det er også de som frykter at et forbud vil gjøre AfD enda mer populært. Bekymringen er at en rettsavgjørelse kan ta flere år, og at høyesterett kan avvise forslaget – noe som vil være et alvorlig tilbakeslag for de etablerte partiene. Høyesterett har tradisjonelt vært vennlig innstilt til den politiske eliten.
En annen viktig faktor i saken er AfDs status hos Tysklands innenlandske etterretningstjeneste, Bundesamt für Verfassungsschutz (BfV). Det har vært ventet at BfV skulle omklassifisere AfD som en «bekreftet trussel» mot grunnloven, men dette har blitt utsatt til etter valget for å unngå brudd på prinsippet om «like muligheter» i valgperioden.
Les mer: AfD-forbudsforslag skaper debatt – trekker frem tidligere avvist anklage
Thomas Haldenwang, som leder BfV og er en av de mest profilerte motstanderne av AfD, har også annonsert at han trekker seg fra stillingen for å stille til valg som parlamentariker. Dette skjer samtidig som Tyskland forbereder seg på nyvalg i januar.
Den pågående debatten reiser viktige spørsmål om grensene for demokrati og ytringsfrihet i Tyskland. Mange frykter at et forbud mot AfD kan undergrave den demokratiske prosessen og gjøre partiet til en martyr i den politiske kampen. Samtidig er det et økende press fra de etablerte partiene for å hindre AfD i å få ytterligere politisk makt.
Tyskland står derfor ved et veiskille, hvor beslutningen om et potensielt forbud mot AfD kan få stor betydning for både nasjonalt og internasjonalt politisk landskap. Spørsmålet som gjenstår er om et slikt forbud virkelig er et vern om demokratiet, eller om det er et angrep på de fundamentale prinsippene for politisk deltakelse i Tyskland.
Nyhetssak basert på RMX news, oversatt av Uten Filter.
