Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Daniel Viklund Hallangen
Jeg kaller meg ofte konservativ og nasjonalist. Altså nasjonalkonservativ. Mange har bedt meg definere det jeg står for, min egen ideologi. Derfor dette innlegget.
Det som jeg skriver her er mine egne tanker og synspunkter; det baserer seg ikke på flertallsvedtak i noe parti.
La meg først si noe om våre motstanderne.
Globaslistiske krefter som EU, FN, NATO og multinasjonale selskaper truer vår verden. Disse politikere er bare opptatt av egeninteresse. Drømmen deres er å få gode karrierer innen EU, FN eller NATO. De kjemper aktivt for å innføre, og de har allerede innført, en splittelsespolitikk. Redskapene er blant annet masseinnvandring, multikultur og gjennom å kjempe for å skille seksualakten fra kjærligheten.
Dette er noe som også PRIDE, Den Norske Kirke, FRI, RFSU og RFSL står for. De er en fare for samfunn og folk. For å få til denne splitelsen har de progressive globalistiske kreftene strategisk gått til angrep på kristendommen, nasjonalfølelsen og lignende. Og i stedet forsøkt å fremme sekularisme, “mangfold”, woke etc. Kongen og monarkiet har bare blitt koselige frontfigurer uten funksjon.
Den Norske Kirke har blitt politisert og ødelagt av kirkepolitiske partier som Åpen folkekirke. Og folket har blitt gudløst, hedonistisk og lyttende til “sektledere” kalt influensere.
Virkemidlene til de progressive, globalistiske kreftene er ulike: Blant annet endrer de samfunnet ved å innføre “homoekteskap” samt normalisering av homoseksualitet og “regnbuefamilier”. Dette kommer i tillegg til en klar fornektelse av biologien. Videre fremmer de et nativt syn på kristendommen, nasjonalismen og nasjonalfølelsen som om det bare er et undertrykkende opium for folket. Imidlertid framstiller de seg selv som det eneste tolerante med et syn på seg selv som en del av en globalistisk, hedonistisk “verdensfamilie”.
Slik jobbes det for å få gjennomslag for sin ødeleggende agenda, og derigjennom bryte ned de naturlige kollektivene som kjernefamilien, ekteskapet etc.
Og staten Israel har gjennom sin ekspansjon endret forståelsen av at grenser og folkesuverenitet er absolutt. Staten Israel er dermed en direkte trussel mot det palestinske folks suverenitet over egen nasjon.
Hva er da min visjon?
Menneske er et åndsvesen skapt i Guds bilde. Dette synet får følgende konsekvenser: Det gir alle mennesker en unik verdi som ingen har rett til å krenke. Derfor vil vern av mennesket fra unnfangelse til naturlig død, alltid stå sentralt i min ideologi. Unntaket er visse forbrytelser som krever at dødsstraff gjeninnføres. Første Mosebok 9:6: “Den som utøser menneskets blod, hans blod skal bli utøst av mennesker. For i Guds bilde skapte han mennesket.”
Mennesket er videre skapt til å leve i fellesskap. Men vi er skapt forskjellige og er gitt både stor frihet og stort ansvar. Følgelig er både kollektivet og individet moderne myter, samfunnet er organisk. Shoppingkulturen får oss til å tro at vi er et “hamsterhjul”. Denne forestillingen er meget skadelig for oss.
Følgelig må vi øke selvforsyningsgraden og vilkåret for landbruket og bøndene. Her vil blant annet odelsretten til eldste sønn stå sentralt. Likesom den tradisjonelle eiendomsretten er sentral, siden den tradisjonelle eiendomsretten gir retten til å skape sin egen private sfære og sin egen eiendom for seg selv og sin familie.
Derimot er intellektuell eiendomsrett likesom patentlover til skade for ytringsfrihet og informasjonsfrihet, og er kun til gagn for globalistiske selskaper som sitter på den intellektuelle eiendomsretten eller patent på oppfinnelser.
Selv om jeg støtter monarkiet og Kirken betyr ikke det at jeg støtter den moderne progressive perverteringen av samme. Dermed er Den Norske Kirke og monarkiet av i dag en trussel. Kirken skal holde brekkstang mot progressiv skadelig, dekadent liberalisme i både sosialistisk og liberalistisk form. Å være et støtt “fyrtårn” mot disse ødeleggende samfunns trender, i tillegg til å vokte folkets sjeler og læren basert på Skriften alene.
Jeg ønsker videre å verne om Monarkiet som er en vesentlig del av vår politiske og kulturelle historie. Det norske monarkiet skal som institusjon være nasjonalkonservativt og alltid sette Norges interesser, det norske folk, norsk kulturidentitet, og vår kristne kulturarv først.
Kirken skal ha som trosgrunnlag følgende: Vi i form av den kristne kirke tror at de tre allmennkirkelige trosbekjennelsene (den apostoliske, den nikenske og den athanasianske) og de lutherske bekjennelsesskriftene som er samlet i Konkordieboken av år 1580, uttrykker Skriftens sanne lære. Ettersom de lærer som de bekjenner, bare er hentet fra Skriften, er vi bundet til dem i vår tro og vårt liv. Derfor må all forkynnelse og undervisning i våre forsamlinger og skoler stemme overens med disse bekjennelsesskrifter, og vi forkaster alle de vranglærer som de forkaster.”
Videre skal Kirken lære rent, rett og klart alt i tråd med Skriften alene som blant annet innebærer å gjeninnføre kirken basert på Skriften alene slik den var ved reformasjonen og den konfesjonelt lutherske ortodoksien i Danmark-Norge og samtidig være del av en vid, en verdensvid, kommunion med felles lære og følgelig felles kommunion og som også blant annet kan bidra med tilbakevandring av mistilpassede innvandrere. En tilbakestilling av kirken slik den var ved reformasjonen og ortodoksien innebærer blant annet en tilbakestilling slik Kirken var før 1886.
I 1886 brøt Statskirken med en flere hundre år gammel tradisjon i kirken. Den obligatoriske forbindelse mellom skriftemål og nattverd ble opphevet. Dette reagerer jeg på. Etter den nye ordningen kunne en motta nådens pant (nattverdmåltidet) uten å motta nådens ord (den frikjennende erklæring ved avløsningen). I Statskirken ble det også tatt i bruk nye skriftemålsbønner som jeg finner mangelfulle.
For Læren om arvesynden: I forkortede utgaver av Pontoppidans Forklaring ble lovens åndelige forstand svekket. Treenighetslæren: Gjennom forkynnelsen i Statskirken ble den andre person i Gud, Jesus Kristus, fremhevet på bekostning av Gud Fader og Gud Den Hellige Ånd.
Videre skal konfirmasjonsordningen av 1736 gjeninnføres og konfirmantene skal kunne “i sannhed til gudfrytighed” (Pontoppidans forklaring) utenat ved konfirmantoverhøring. For å få svaret godkjent ved konfirmantoverhøring, kreves ordrett sitering av Biskop Erik Pontoppidans ordlyd. Dog kan opptil 2 feil godtas, og likevel få bestått konfirmasjon. Konfirmasjon eller tilsvarende katekese skal kreves før nattverd i tillegg til absolusjon ved skriftemålet. Det innføres videre fleksibel konfirmasjonsalder. Noen kan gå til konfirmasjonen som 10 åring, andre må vente til de er 20 år. Dette for å sikre enhet og enighet i læren, samt evne til selvprøving. Det er ikke nødvendig å kunne hele utenat, men det som velges ut til overhøring, skal kunnes utenat. Det kan kreves også kreves at hele læres utenat, dersom god hjelp fra Presten tillates. Gjennom konfirmasjonen eller tilsvarende katekese skal også det kristelige alvor læres.
Ekteskapet er mellom en mann og ei kvinne, er innstiftet av Gud og er hellig. For å inngå ekteskap skal også konfirmasjon kreves. Ekteskapet er derfor for konfirmert mann og kvinne. For første kommunion skal også konfirmasjon kreves. Videre skal messeplitten gjeninnføres.
Hva med Europa og vårt demokrati?
Parlamentarismen er mangelfull. Vi trenger mer direkte demokrati. Derfor må tingvesenet i større grad gjeninnføres og makt og autoritet må knyttes mer direkte til subsidiaritetsprinsippet og til ansvaret. Sametinget legges ned ettersom det skaper en form for dobbelt lojalitet og er delvis rasistisk i og med at stemmeretten er basert på om du har samisk blod eller ikke.
Subsidiaritetsprinsippet står sentralt i ett nasjonalistisk grunnsyn, noe som innebærer at beslutninger bør tas på lavest mulig hensiktsmessige nivå. Det er derfor et mål for meg å styrke bydeler og lokalsamfunn slik at flere avgjørelser kan flyttes nærmest innbyggerne.
Dette betyr ikke at vi skal ha en navlebeskuende nasjonalisme. Vi skal ha en skandinavistisk nasjonalisme med ett sterkt sivilsamfunn og et stort organisasjonsmangfold. Dette er mangfold i positiv mening i motsetning til den destruktive, ødeleggende globalistiske, progressive mening.
Jeg vil derfor avslutte med disse ordene fra vår nasjonalsang:
“Fienden sitt våpen kastet,
opp visiret fór,
vi med undren mot ham hastet;
ti han var vår bror.
Drevne frem på stand av skammen
gikk vi søderpå;
nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!”
La oss alle trede frem for Gud og bede om et Skandinavia og et Norge frelst og fritt som ei sin frihet må borge.
Målet må være at alle skal tilslutte seg Kristus og at kristendommen, og at kristne verdier skal velsigne alle deler av samfunnet.
