Interkontinentale ballistiske missiler mot Dnipro
Bilde: fra X
····

Interkontinentale ballistiske missiler mot Dnipro

Russland trapper opp konflikten i Ukraina.
21/11/2024

Den 21. november 2024, i en opptrapping av den pågående konflikten uten sidestykke, avfyrte Russland angivelig et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM) mot byen Dnipro i Ukraina, noe som markerer første gang et slikt våpen har blitt brukt i krigen.

Det ukrainske luftforsvaret bekreftet angrepet og opplyste at missilet ble avfyrt fra den russiske Astrakhan-regionen, og at det var rettet mot kritisk infrastruktur og industrianlegg i Dnipro.

Det aktuelle missilet, som av noen kilder er identifisert som et RS-26 Rubezh, er konstruert for å bære atomstridshoder, selv om dette missilet var utstyrt med et konvensjonelt stridshode. Bruken av et ICBM, selv med en ikke-nukleær nyttelast, har vakt internasjonal bekymring på grunn av de strategiske implikasjonene og budskapet det sender om Russlands beredskap til å bruke slike avanserte våpen mot nabolandet.

Angrepet kommer etter rapporter om at ukrainske styrker har brukt vestlig leverte langdistanseraketter, inkludert USA-produserte ATACMS og britiske Storm Shadow-missiler, til å angripe mål i Russland, noe som ble godkjent av Biden-administrasjonen tidligere i uken. Dette grepet fra Ukraina har blitt sett på av Moskva som en betydelig eskalering, noe som har ført til et svar som understreker den økende innsatsen i konflikten.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy beskrev i en videouttalelse ICBM-ens egenskaper og nevnte at en ekspertundersøkelse var i gang for å analysere hendelsen nærmere. En vestlig tjenestemann benektet imidlertid, ifølge ABC News, at en ICBM ble brukt, og antydet i stedet at det kan ha vært et ballistisk missil med kortere rekkevidde, typisk for dem Russland har brukt tidligere i konflikten.

Byen Dnipro, som allerede er et hyppig mål på grunn av sin strategiske betydning, opplevde skader på en industribedrift og et rehabiliteringssenter for funksjonshemmede. Tidlige rapporter bekrefter at minst to personer ble såret, og nødetatene rykket ut til branner forårsaket av angrepet.

Angrepet har ført til en strøm av reaksjoner på sosiale medier, der noen innlegg på X (tidligere Twitter) uttrykker sjokk over opptrappingen, mens andre stiller spørsmål ved den strategiske begrunnelsen for å bruke en ICBM mot et såpass nært mål. Det internasjonale samfunnet har vært raskt ute med å fordømme angrepet, og det har blitt oppfordret til hastemøter i FNs sikkerhetsråd for å diskutere denne utviklingen.

Kreml har stort sett forholdt seg tause om missilangrepet, og har henvist spørsmål til det russiske forsvarsdepartementet, som ennå ikke har kommet med noen offisiell uttalelse. Denne tausheten kan tolkes som et forsøk på å styre narrativet eller for å signalisere at ytterligere eskalerende handlinger er under vurdering.

Denne hendelsen øker ikke bare spenningen mellom Russland og Ukraina, men setter også de vestlige alliertes vilje til å støtte Kiev på prøve, særlig med tanke på det forestående lederskiftet i USA. Bruken av en ICBM, selv i en konvensjonell rolle, kan bli sett på som en demonstrasjon av militær kapasitet og en direkte utfordring av Vestens engasjement i konflikten.

Mens det internasjonale samfunnet tar tak i denne siste utviklingen, blir konsekvensene for atomdoktriner og terskelen for bruk av atomvåpen i konflikter nok en gang satt under lupen, særlig med tanke på Russlands nylige oppdateringer av sin atompolitikk, som senker terskelen for atomvåpenbruk.

Situasjonen i Dnipro er en sterk påminnelse om konfliktens ustabile natur og potensialet for ytterligere eskalering.

Loading

Til Første side

Siste fra Blog

Denne websiden bruker informasjonskapsler til funksjonalitet. Ved å gå videre aksepterer du bruken av disse.