Vedum: Kjøp gull!

Av: Gregard Mikkelborg, Gull Er Penger

“The Golden Rule: He who has the gold makes the rules.”
—Anonym

Mye er den siste tiden sagt og skrevet om BRICS-toppmøtet i Kazan, Russland i oktober. Forventningene om hvorvidt BRICS-landene ville annonsere en handelsvaluta knyttet til gull var store. Ingen slik felles BRICS-valuta ble imidlertid kommunisert, og i ettertid har spekulasjonene avtatt og saken har nærmest forsvunnet fra nyhetsbildet. 

Sentralbankene i Østen har vært nettokjøpere av gull siden 2009.

Vi kan ikke lenger late som dette ikke har betydning. Landene dumper amerikanske statsobligasjoner og kjøper i stedet fysisk gull.

På mer hjemlige trakter uttaler sentralbanker fra de største europeiske økonomiene seg svært positivt om gull. Dette har gått fullstendig under radaren for de fleste. Enkelte analytikere hevder også at Eurosonen har planlagt en ny gullstandard siden 1970-tallet. 

La dette være et bakteppe for å rette søkelyset på Norge. Her på bjerget blir gull ansett som ubrukelig, skal vi tro journalister fra massemediene. Norges Banks modeller er programmert for en moderne økonomi og har ingen plass for en nostalgisk eiendel.

Det var tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem som sørget for å tømme hvelvet under Bankplassen i 2004. Medansvarlige for beslutningen om å selge gullet var statsminister Kjell Magne Bondevik og finansminister Per Kristian Foss. 

Sånn har det gått med Norges gullbeholdning fra 1875 til i dag:

Hensikten med det som nå følger er å plassere ansvaret der det hører hjemme.

Hvis finansminister Vedum, og andre medansvarlige, er sitt ansvar bevisst så kommer de ikke utenom gull som anker for et stabilt pengesystem, som det edle metallet som holder politikerne i ørene eller som en sentral eiendel for forvaltningen av nasjonens oljeformue på vegne av fremtidige generasjoner.

Hvor mye gull må finansministeren, Oljefondsjefen, sentralbanksjefen og Ola Nordmann kjøpe?

Vi har derfor tatt skjeen i egen hånd, satt inn nytt batteri i den utrangerte HP-kalkulatoren og regnet ut hvor mye gull finansminister Vedum, som øverste ansvarlig for finansene i dette landet, må kjøpe.

Vi tenkte det var greit å hjelpe til litt. Oss bekjent er det ingen andre som har presentert lignende regnestykker. 

Hvor mange tonn gull kan det være snakk om? Hvilke institusjoner bør kjøpe gull, og hvilke tall må vi se på for å finne ut hvor mye gull de må kjøpe?

Vi har trolig spart sjefen i Oljefondet Nicolai Tangen, sentralbanksjef Ida Wolden Bache og finansminister Trygve Slagsvold Vedum for mye trykking på kalkulatoren.

Vi har brukt gullprisen per 30. juni 2024 for å finne svarene.

Her er oversikten over hvor mange tonn gull hver enkelt av de nevnte personene, pluss Ola Nordmann, må kjøpe.

Alternativene vi presenterer her utelukker ikke hverandre. Dette er kun for å illustrere et viktig poeng.

1. Oljefondet plasserer 20% i gull

Per 30. juni i år hadde Oljefondet en verdi på kr. 17.745 mrd. kroner. La oss si at Oljefondet plasserer 20% av kapitalen i gull.

Gitt at prisen for ett tonn gull var cirka 799 mill., så burde Oljefondet kjøpe 4.442 tonn gull.

Dette er en betydelig mengde gull. Det utgjør per i dag i overkant av 2% av verdens kjente gullbeholdning. For å ikke påvirke gullprisen i vesentlig grad (umulig å ikke påvirke den), så måtte Oljefondet ha brukt lang tid på å kjøpe så mye gull. 

2. Norge på gullstandard

I 1874 gikk Norge over på en gullstandard. Systemet innebar at landets seddelvolum (pengemengde) skulle ha en dekning tilsvarende 40% av verdien av sentralbankens gullreserver. Dette kalte de kvotientsystemet.

Mengden utestående penger i Norge var 3.229 milliarder kroner ved halvårsskiftet i år. 

Hvis Norge hadde innført en gullstandard basert på samme prinsipp som i 1874, altså hatt en 40% dekning av utestående penger i gullreserver, så betyr det at Norges Bank ved Ida Wolden Bache måtte kjøpe 1.617 tonn gull.

3. Ola Nordmann kjøper gull

Nordmenn hadde en nettoformue på 10.780 mrd. kroner per 2023. Hvor stor andel av nettoformuen burde man plassere i gull som sparing?

La oss ta en titt på Sveits, hvor privatpersonene har en lang tradisjon for å sikre verdiene sine med fysisk gull. Der har privatpersoner i gjennomsnitt plassert over 11% av formuen sin i gull. 

Hvis vi antar at nordmenn burde plassere 10% i gull, så skulle nordmenn til sammen kjøpe 1.349 tonn gull.

Det betyr at hver av oss burde kjøpe ca. 8 ounces med gull (1 ounce er lik 31,1 gram), som  tilsvarer 246 gram per person.

4. Gull som andel av Norges verdiskapning (4% av BNP)

Norges Brutto Nasjonalprodukt (BNP) i 2023 var 4.973 mrd. kroner kroner. Hvis Norge velger å kjøpe gull tilsvarende 4% av BNP tilsier det at vi burde kjøpe 247 tonn gull. 

Dette er på linje med landene i Eurosonen som har harmonisert sine gullreserver (som andel av BNP) siden 1970-tallet. Enkelte analytikere hevder dette er forberedelser til en ny gullstandard for Eurosonen, se artikkelen Europe Is Finalizing Preparations for a Gold Standard.

5. Gull som andel av valutareservene til Norges Bank

Enkelte sentralbanker er tydelige på hvorfor de eier gull som del av sine valutareserver. Polen har f. eks. uttalt at de skal plassere 20% av valutareservene i gull. Europas største økonomi, Tyskland, har gullreserver tilsvarende 73% av valutareservene.

La oss si at Norges Bank kjøper gull tilsvarende 20% av valutareservene. Per i dag er brorparten av bankens valutareserver plassert i USD, EUR og JPY. Husk at gull er en nøytral reservevaluta, uten tilknytning til noe land.

30. juni i år var valutareservene 746,6 mrd. kroner. Det tilsier at Norges Bank burde kjøpe 187 tonn gull.

Med gull følger disiplin

Det sies at politikere bruker penger som fulle sjømenn. Uttrykket er egentlig en fornærmelse mot sjømenn, for de bruker tross alt egne penger. Og skulle de gå tom for penger, ja da er det ut på sjøen igjen. Politikerne går visstnok aldri tom for penger. Pengebingen deres er utømmelig, kan det virke som.

Så hva skal til for å disiplinere politikerne og sørge for at de holder igjen på pengebruken sin?  

Det er selvfølgelig her gull kommer inn. Gull fungerer som et anker i et sunt pengesystem. Under for eksempel en gullstandard er det ikke mulig å øke pengebruken utover det man har i gullreserver som andel av pengemengden. 

Gull er det metallet som sørger for disiplin hva angår politikernes pengebruk. Politikerne kan rett og slett ikke bruke mer penger enn de krever inn i direkte skatter og avgifter. Statsbudsjettet må gå i balanse.

Inflasjonens tyngdekraft senker verdien av kronen

Det virker utenkelig at Norge som nasjon skal endre sitt standpunkt til gull. Det snakkes nemlig svært lite om gull i de offentlige korridorer. Og hvis det gjør det, så er det som regel med negativt fortegn.

La oss uansett håpe regnestykkene i denne artikkelen når finansminister Vedums pult før inflasjonens tyngdekraft har gjort den norske kronen fullstendig verdiløs. Det er ennå tid, men det begynner å haste.

Vi kan enten sette vår lit til at politikere og byråkrater tar til fornuften og sikrer våre felles verdier med gull.

Eller vi kan ta personlig ansvar og sikre egne verdier ved å kjøpe pengene gitt oss av naturen. For først og fremst tilhører gullet befolkningen. Og med gull følger frihet.

I et ekte, desentralisert samfunn er makten plassert hos befolkningen og eierskapet til de ekte pengene, som er gull, følger som en naturlig konsekvens.

Artikkelen er først publisert hos gullerpenger.no

Les også:

Er inflasjon på pengene våre en skjult skattlegging — og i realiteten høyere enn vi blir fortalt?

Oljefondskandalen — Tangens organisasjon fremstår som tidenes dyreste arbeidsmarkedstiltak og han kan med fordel avlyse årets julebord.

Hvordan blir penger skapt? — Nederland byttet fra nasjonal valuta til Euro, og vanlige folk fikk 30% dårligere råd over natta.