VOX tror at et overveldende flertall av amerikanske velgere har skjønt galskapen i sin egen mulige selvutslettelse.
VOX tror at et overveldende flertall av amerikanske velgere har skjønt galskapen i sin egen mulige selvutslettelse.

Håper Putin besinner seg og venter på Trump!

Mens global-eliten sender langdistanse-raketter mot russerne

Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av: VOX

Store deler av Vestens imperialistiske elite ser nå ut til å være så desperate for å tape enda en krig i de østlige verdensdeler, at de heller velger en totalt utslettende verdenskrig fremfor å måtte heise det hvite flagget nok en gang.

Paradoksalt nok tenker og skriver stadig flere at de inderlig håper at den farlige Putin besinner seg og venter på den skumle Trump. Samtidig som vi sender langdistanse-raketter mot russernes innland. Selvmotsigelsene står slik i kø at en nærmest må gni søvnen ut av øynene på høylys dag.

Aldri vært farligere

Det er bare å måtte erkjenne at de global-religiøse ideene om å herske over hele jorden har blindet store deler av eliten. De har lagt alle eggene i samme kurven. Alt eller ingenting. Nå eller aldri.

Det begynner å gå opp for folk at verden aldri har vært farligere noensinne enn de rundt to månedene som er igjen til Trump inntar det ovale rommet i Washington. Woke & co har imidlertid degenerert hele vår forsvarsevne, som nå mer og mer er basert på Asbjørnsen og Moes fortellinger om troll og mirakuløse redninger. Vi er nemlig de gode, og kan følgelig ikke tape.

Norge en atom-makt

Så galt har det gått at vi har gitt bort til odel og eie tolv tidligere norske militærbaser til en desperat, nedadgående amerikansk verdensmakt. En fallert makt som ikke lenger har noen annen kredibilitet tilbake enn nettopp nukleære stridsvåpen.

Følgelig er vi blitt en atom-makt i verdens øyne. Også for russerne. Dette har våre servile politikere administrert uten å spørre landets eiere – folket – om de ønsker det. De som protesterer mot dette kalles av de samme – tro det eler ei –  for motstandere av demokratiet. En føler seg hensatt til en sentral europeisk stat i tredve-årene. Man trenger ikke å være rakett-forsker for å se vanviddet i resonnementene deres.

Akterutseilt

Vi så nylig hvor akterutseilt også USA’s militære slagkraft er blitt da stamme-krigende houtier kunne sende en rakett som traff og satte et hangarskip delvis ut av spill utenfor kysten av Gaza.

Vesten har sovet i timen i mange år. Giga-bombemål som et hangarskip er snart bare imponerende når det – som nylig – seiler opp Oslo-fjorden – 85 år etter Blücher. Verden er nemlig militær-teknologisk  snudd helt på hodet på svært kort tid. Og selv rød-grønne fantaster har snudd ryggen til «peace and love». Måtte de skjønne at det er svært uklokt å starte en krig man ikke har vunnet på forhånd. Men det kan vi vel neppe forvente fra den eventyr-verdenen.

Liten soldat-produksjon

Et overveldende flertall av amerikanske velgere har imidlertid nettopp skjønt galskapen i sin egen mulige selvutslettelse. De er kommet til at det ikke er verd livet å ødelegge hele verden for tre provinser i et uinteressant land der over sytti prosent av befolkningen snakker russisk og ønsker å tilhøre Russland.

Det hele bunner selvsagt i at hele Vesten har danset Pride, og trodd seg frigjort fra naturlovene. Det blir dårlig med soldat-produksjon når alle vil ha sex, men ingen vil ha barn. Da hjelper det ikke om amerikanerne bruker forsvarsbudsjettet til å forske på flyvende tallerkener og UFO’s.

Høtt skulle ‘rom dær?

Sett fra en sosial-antropologisk synsvinkel behøver man neppe være synsk for å se at vi er vitner til den vestlige verdensmakts undergang. Slik alle verdensrikene før oss eksisterte en viss tid før de gikk i oppløsning. Selv den styrtrike global-eliten må innse at de står i ferd med å miste grepet.

85 prosent av den ikke-vestlige verden vil ikke lenger kaste seg ned for deres finans-akrobatikk. Det spesielle denne gangen er at en verdensmakt for første gang er i stand til å dra hele verden med seg ned i det sorte hullet. Og der er det ikke noe stas å være for noen. «Høtt skulle ‘rom dær?», ville bessmor  ha sagt.

Loading

Siste fra Blog

Ikke glem