Resultatet kjenner vi fra energiforsyningen og industrien, men ingen ser ut til å forstå — at dette ender i garantert matmangel.
København — Danske myndigheter har lansert en ambisiøs plan for å kutte klimagassutslipp fra landbruket ved å konvertere store deler av landbruksjorden til skog og torvmyr.
Rundt 10 prosent av Danmarks areal skal tilbakeføres til uberørt natur, som en del av en større strategi for å redusere landbrukets klimapåvirkning.
Initiativet inkluderer også en ny skatt på storfe, som forventes å redusere produksjonen av kjøtt og melk. Samtidig vil noen landbrukssubsidier bli rettet inn mot å senke bruken av nitrogenholdig gjødsel.
Dette er et av de mest omfattende tiltakene en nasjon har tatt for å adressere utslipp fra matproduksjon, som utgjør omtrent en fjerdedel av verdens totale karbonfotavtrykk.
Dette ser ut til å være det mest fantasifulle og hjernedøde tiltak i moderne tid. Planen innebærer en avindustrialisering av landet — og nå var det landbrukets tur.
Danmark har satt seg et mål om å redusere utslippene med 70 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivåene.
Torsten Hasforth, sjefsøkonom ved den grønne tenketanken Concito, understreker den politiske tafattheten i Danmark: Når politiske avtaler inngås, pleier partiene å holde seg til dem, selv etter nye politiske valg og regjeringsskifter.
— “Vi har tatt én sektor om gangen for å sikre at vi når vårt mål om 70 prosent.”
Dette spekuleres det aktivt i, ved at det vedtas saker som kommende politikere er uenige i, men de orker ikke å rydde opp i tidligere vedtak. Dermed får de stå, til tross for at de burde vært fjernet.
Vi kan jo bare håpe på at det finnes noen voksne igjen i den Danske politiske administrasjonen. Det er åpenbart at Torsten Hasforth er urolig for at noen skal finne ut at de nå holder på å ta landet 100 år tilbake i tid.
Europas allerede fallende økonomiske utsikter ser ut til å akselerer med turbofart. Alt skal gjennomføres før folket får med seg hva som skjer.
Landbruket utgjør en stor utfordring, forklarer Hasforth, delvis fordi løsninger for landbruk ikke har fått like mye fokus tidligere. I motsetning til energisektoren, hvor løsninger som vindkraft og solenergi allerede er implementert, er landbrukets klimatiltak mer komplekse.
M.a.o har han tenkt å gjennomføre de samme tapsprosjektene som har ødelagt energiforsyningen og industrien, men nå i landbruket.
Han påpeker at landbruket kun utgjør rundt 1 prosent av BNP, samtidig som andre sektorer som legemidler og shipping bidrar til en betydelig del av økonomien. Med slike uttalelser viser han en total mangel på innsikt og forståelse for hva landbruket faktisk er.
Gjennom samarbeid mellom landbruksnæringen, miljøgrupper og myndighetene, har man nå en avtale på plass som skal oppfylle klimamålene.
Den nye husdyrskatten, som bare gjelder utslipp over et visst nivå, skal oppmuntre til mer effektiv produksjon av kjøtt og melk.
Prisen på produkter som melk vil stige, men Hasforth tror at danske forbrukere vil foretrekke lokal melk, noe som kan føre til redusert forbruk — eller skifte til plantebaserte alternativer. De samme feberfantasier drive Norske bondeorganisasjoner på med her hjemme.
Konverteringen av landbruksareal til natur skal også redusere behovet for import av fôr, noe som kan føre til mindre husdyrhold. Gjenopprettede torvmyrer og skoger vil forventes å binde mer karbon, og mindre bruk av kunstgjødsel vil redusere andre utslipp.
Det er imidlertid risiko for økt matimport som kan ha negative klimaeffekter andre steder, men han mener at flere tiltak bør vurderes for å motvirke dette.
Planen unngår kontroversielle metoder som regenerativt landbruk, og fokuserer i stedet på f.eks. karbonlagring.
