Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Max Hermansen, militærhistoriker og opposisjonell
Sørlige og østlige Ukraina har vært RUSSISK i minst 200 år! Burde ikke det ha betydning for hvordan vi ser på krigen i Donbass og Ukraina?
Kartet viser resultatet i presidentvalget i Ukraina i 2010. De blå områdene er der den etnisk russiske kandidaten i presidentvalget i 2010, fikk flertall. De røde områdene er der den etnisk ukrainske kandidaten fikk flertall.
Kunne man ikke da på dette grunnlaget avholde en folkeavstemning om hvor det enkelte område skal tilhøre? Er ikke det et godt alternativ til det å fortsette krigen?
Eller er det slik at “Ukrainas territorielle integritet” er viktigere enn en større befolkningsgruppes rett til selv å bestemme hvem de vil tilhøre, eventuelt være selvstendig?
Kan vi sammenligne dette med Norge i 1905? Eller Sønder-Jylland etter Første Verdenskrig, og Øst-Pakistan som ble til Bangladesh i 1970? Eller i de siste årene; Sør-Sudan, Skottland, Catalonia og andre?
Historisk sett har det sydlige og østlige Ukraina – inkludert Krim, vært en ganske uproduktiv steppe; som for det meste har vært befolket av nomader.
Dette endret seg noe på begynnelsen av 1700-tallet da Peter den Store av Russland prøvde å erobre områdene nord for Svartehavet.
Katarina den Store av Russland fullførte den russiske ekspansjonen i andre halvdel av 1700-tallet, og etablerte flere byer; inkludert Odessa.
Legg ellers gjerne merke til den lille lyseblå flekken helt sør i det vestlige Ukraina. Det er et område hvor befolkningen hovedsakelig er ungarere. De omtrent 150.000 ungarerne er også ganske undertrykket da Kiev vil at de skal bli ukrainske. Burde disse selv få avgjøre om de vil bli en del av Ungarn?
