Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
Gehorchen er det tyske ordet for lydighet. Det gjennomsyrer hele det tyske samfunnet i den grad at nærmest hele befolkningen spankulerte i hanemarsj og ropte Heil Hitler uten å blunke for 80-90 år siden. Fortsatt er de opprinnelige tyskerne lydige mot sin valgte elite. Selv om politikerne har bestemt seg for å ødelegge hele det tyske wirtschaftswunder ned til minste detalj. “Skal jeg dø, skal alt gå til grunne med meg”, uttalte hin Adolf rett før sin død. Og kanskje fikk han rett?
Lyder blindt!
Den samme lydighet til de foresatte øvrigheter finner vi i flere av de nordeuropeiske landene. De lyder tilnærmelsesvis blindt den politiske eliten. Dette har medført at myndighetene naturlig nok ser på seg selv nærmest som guddommer med full rett til å tre sin foretrukne ideologi ned over ørene på undersåttene. Uten rett til å mukke. Eller “sammensuriet”, som Erna Solberg foraktelig kalte folket. Hele dette sosialistiske beordringsystemet minner i økende grad om den sovjetiske stalinismen. Vi finner det eksplisitt i “det grønne skiftet”, kjønnsfrustrasjoner, strøm-ran, kvakksiner og hele hurven av naturstridige tvangspåbud. Eller den grenseløse lysten til å betale for alle mulige fremmede kulturers uendelige kriger.
Et vell av lover
Ved å produsere et vell av de mest intrikate lover og regler, knuges innbyggerne i den grad at de ikke lenger har guts til å protestere. Selv ikke når eliten vil bytte dem ut mot andre folk og raser. Kulturer der barn ned i 14 års alder skyter deg ned, knivstikker, bomber og brenner ned biler og gamlelandet ditt. For man har laget lover som sier at å protestere mot slikt er såkalt rasisme. Et lovbrudd som setter gamle kvinnfolk på nærmere åtti år i fengsel om de tar til motmæle. Landets nye, innvandrende statsborgere må jo le rått.
Svimeslått befolkning
Det jevne lag av folket – flertallet – er nemlig dressert til den ytterste lydighet. Selv dine egne barn er eid og skal oppdras av staten. Slik har de full kontroll med oss alle. Akkurat som i gamle Sovjet med ditto randstater ala Øst-Tyskland. Ikke minst kvinnene lar seg enkelt kue når ungene står på spill. Og det ender aldri der. For det plagsomme folket må hele tiden holdes i ørene med nye skatter, avgifter og normative lovregler. Da har man en svimeslått befolkning som stille sitter og ser på at deres nasjonale arvesølv gis bort til elitens foretrukne bistandsentiteter.
Planøkonomi
De sovjetiske kommunistene opererte med såkalt planøkonomi. Der markedskreftene er forlatt til fordel for egen-erklærte, “geniale” politikere som allerede på forhånd vet hvordan alt skal utvikle seg korrekt. Totalitære bolsjeviker gir seg nemlig aldri før de makter å dra hele verden med seg ned i ulykken. Derfor dukker de alltid opp allerede kort tid etter eksempelvis Sovjetunionens fall. Eller andre av de marxistiske eksperiment-områdenes naturgitte kollaps. Der de alltid “glemmer” å stille seg spørsmålet: Hvem vil stå på og jobbe når de ikke sitter igjen med mer enn den som ikke bedriver det døyt?
Bolsjevismen
Det er derfor all mulig grunn til å karakterisere eksempelvis Skandinavias vei mot bolsjevismen som høyst reell. Når en befolkning viser seg å være totalt recessiv hva de enn blir pålagt, blir automatisk eliten maktkåt i økende grad. De har jo ikke noe å frykte fra en befolkning der selv mennene er underlagt feminine prinsipper og legger seg på rygg ved ethvert statlig pålegg om å gi fra seg de siste rester av sin gudgitte frihet. Det ender derfor med at annerledes tenkende blir kriminalisert. Og hele sensur-apparatet bygges ut i nitide detaljer. Ingen skal slippe unna at “storesøster ser deg”. NKVD, KGB, Gestapo, PST – you name it. Same shit, new wrapping.
Den veien høna sparker
At våre samfunn-strukturer havner den veien høna sparker kan det ikke lenger være noen som helst tvil om. Alt våre hardtarbeidende forfedre ga oss som arv, rappes nå av en politiker-klasse som ser med forakt på stemmekvegets stakkarer. Vi skal flås inn til beinet for verdier som i utgangspunktet er våre. Men så lenge eliten har full kontroll på enkelt-borgerne, trenger ikke det ledende klabbelaget frykte for sine velsituerte posisjoner. Akkurat som i gamle Sovjet. Eller nazi-Tyskland.
Sovjetus Norvegicus
Men denne gangen slapp makthaverne å generere støvletramp i gatene. Litt etter litt er det norske folket stilltiende og fryktsomt vendt tilbake til arten Sovjetus Norvegicus. Der “arbeiderledernes” bankkonti svømmer over av millioner, mens arbeiderne selv sitter med gjeld til langt opp over ørene. For å betale strømregningene sine. Og vi er bare et aldri så lite dollar-krasj unna oljefondets totale kollaps. Hjelpe seg mann!
