Uten Filter følger en rekke nyhetskilder med tanke på den uoversiktlige situasjonen som nå hersker i Syria etter det overraskende fallet til Assad-regimet. På grunnlag av ulike internasjonale nyhetskilder ønsker vi å rette fokus mot bombingen som pågår av eksterne aktører, og tenke litt over hva konsekvensene av denne militære inngripen kan bli.
Oversikt:
I det som har blitt beskrevet som en av de mest intense periodene med luftbombardementer siden begynnelsen av den syriske borgerkrigen, har Israel iverksatt en rekke aggressive luftangrep i flere syriske provinser, særlig Tartus, Hama, Homs og Latakia.
Disse angrepene følger Assad-regimets dramatiske kollaps, noe som har skapt et betydelig maktvakuum som Israel ser ut til å utnytte til å oppnå strategiske militære gevinster.
Operasjonelle detaljer:
Mål: Det israelske luftforsvaret angrep militære anlegg, inkludert luftvernsystemer, rakettlagre og mistenkte anlegg for kjemiske våpen. Det syriske observatoriet for menneskerettigheter (SOHR) rapporterte om angrep på militærakademier, forskningssentre knyttet til produksjon av kjemiske våpen og flybaser der syriske og iranske militære ressurser var stasjonert.
Konsekvenser: Bombeangrepene var så omfattende at de utløste geologiske sensorer, og én av eksplosjonene ble registrert med en styrke på 3,0 på Richters skala. Dette tyder på at det ble brukt ekstremt kraftig ammunisjon, muligens «jordskjelvbomber» som var konstruert for å forårsake betydelig skade på underjordiske strukturer.
Tap og skader: Det er rapportert om sivile tap, selv om det er vanskelig å fastslå eksakte tall på grunn av kaoset etter Assad-regimets fall. Infrastrukturen, både den militære og den sivile, har blitt alvorlig skadet, særlig i Damaskus og forstedene, der boligområder i nærheten av militære mål ble rammet.
Strategiske implikasjoner:
Kontroll over Golanhøydene: Israel har flyttet sine militære styrker inn i en demilitarisert sone på Golanhøydene, og har tatt kontroll over strategiske punkter, inkludert deler av Hermon-fjellet. Dette trekket blir sett på som et forsøk på å styrke kontrollen over Golanhøydene, som Israel annekterte i 1981, men som internasjonalt er anerkjent som okkupert territorium.
Forebygging av våpenoverføring: Israelske tjenestemenn har uttalt at angrepene har som mål å forhindre overføring av strategiske våpen, inkludert kjemiske våpen og langdistanseraketter, til grupper som Hizbollah eller andre potensielle motstandere.
Geopolitiske endringer: Assads fall har ført til en kamp om innflytelse i Syria. Israels handlinger kan tolkes som et forsøk på å sikre at en eventuell ny makt i Syria ikke utgjør en direkte trussel mot landets sikkerhet. Ved å degradere den militære kapasiteten kan Israel også potensielt forme det politiske landskapet etter Assads fall til sin fordel.
Internasjonale reaksjoner:
Fordømmelse: Flere arabiske nasjoner, deriblant Egypt, Jordan og Saudi-Arabia, har fordømt Israels handlinger og anklaget dem for landran og brudd på folkeretten. FN har krevd at luftangrepene må opphøre, og understreket at de bryter med tilbaketrekningsavtalen mellom Israel og Syria fra 1974.
Taushet fra den syriske ledelsen: Det nye syriske lederskapet under overgangsregjeringen har ikke reagert offisielt, noe som kan skyldes at de er i en overgangsfase, eller at de har valgt en strategisk taushet for å unngå en direkte konfrontasjon med Israel på dette tidspunktet.
Humanitære og juridiske bekymringer:
Sivile konsekvenser: Angrepene har ført til en humanitær krise, med rapporter om sivile dødsfall og fordrivelser. Bruken av så tung ammunisjon i områder med sivilbefolkning reiser spørsmål om overholdelse av internasjonal humanitær rett.
Juridiske implikasjoner: Kritikere hevder at luftangrepene kan bli sett på som aggresjon, siden den juridiske begrunnelsen for selvforsvar er uklar, særlig i Syria etter Assads fall, der trusselbildet endrer seg raskt.
Konklusjon:
De israelske luftangrepene representerer en betydelig eskalering i en region som allerede er preget av store spenninger. Selv om de er rettet mot å sikre Israels strategiske interesser, har disse handlingene vidtrekkende konsekvenser for fred, stabilitet og menneskerettigheter i Syria.
Det internasjonale samfunnets respons vil være avgjørende for om disse angrepene vil føre til ytterligere konflikt, eller om de kan anspore til diplomatisk innsats for å løse krisen i Syria. Situasjonen er fortsatt uoversiktlig, med potensiale for enten en eskalering, eller en omdefinering av den regionale makt-dynamikken.
