Landsforræderi – hva sier loven ?

Av: VOX

Landsforræderi er lovbrudd mot statens selvstendighet og sikkerhet ved å utsette den for fare i forhold til andre land. Det må ikke forveksles med høyforræderi, som er handlinger med sikte på endring av det bestående statsstyret ved ulovlige midler. Landsforræderi kan begås så vel i fred som i krig. Straffen for landssvik i Norge er ifølge straffeloven fengsel inntil 10 år. Mens grovt landssvik straffes med fengsel inntil 21 år. Den siste politiker som fikk dødsstraff for høyforræderi, var Vidkun Quisling i 1945.

Følelser overtar

Slik det norske rettsvesenet nå har utviklet seg, vil trolig dommen reflektere hvem som står tiltalt. Hele det vestlige rettssamfunnet har mer og mer tippet i retning av at politiske elementer legges inn i vektskålene. Og at “noen” løsner litt på bindet for øynene til “Fru Justitia” med vektskålene. Rettsvesenet domineres tilsynelatende stadig oftere av følelser og hva som er politisk korrekt. Dette er i så fall i strid med lovgivernes ånd.

“Undergraver statens selvstendighet”

Lovdata sier det slik: “Ved vurderingen av om landssviket er grovt skal det særlig legges vekt på om landssviket har hatt alvorlige virkninger for Norge. Eller om gjerningsmannen er medlem av Regjeringen, Stortinget eller Høyesterett. Eller landets øverste sivile eller militære ledelse. Og om landssviket har ført til tap eller fare for tap av menneskeliv. Forræderi er et ord som omfatter handlinger som tar sikte på å bringe statens selvstendighet eller sikkerhet i fare ved rettsstridig virksomhet for fremmede makter.

Tidsånden

Vi ser altså at den nyeste straffeloven av 2005 stiller eksplisitte krav til å kunne dømme noen ut i fra objektive kriterier. Dessverre ser vi at en stor grad av subjektiv rettsforståelse basert på “tidsånden” tidvis legges til grunn. Om en landssviksak skulle komme opp for dagens dommere, vil det politiske presset kunne kjennes formidabelt. Menneskelig sett er selvsagt den tredje statsmakts frykt for å mishage den første og den andre, i høyeste grad til stede. Feil politiske skritt her vil kunne ødelegge enormt mye for juristenes fremtidsmuligheter.

Ulik behandling

Det siste ser vi jo tidvis når det gjelder rettsinstansenes ulike behandling av eksempelvis innvandrere og nordmenn. I USA har den politisk utnevnte dommer-standen avslørt helt uholdbare tilstander i så måte. Der vil ofte utfallet av en sak være helt avhengig av om juristene er utnevnte av Demokrater eller Republikanere. Et hvert rett-tenkende menneske vil umiddelbart skjønne at et slikt rettssystem er totalt uholdbart. For ikke å snakke om at presidenten kan benåde hvem han vil og så mange han vil – også for fremtidig kriminalitet. Til og med sin egen sønn!  Selv om dette skulle bety at presidenten selv kan mistenkes for å skjule sine egne misgjerninger.

Husmenn under EU

Her hjemme på berget ser vi stadig indikasjoner på at selveste Grunnloven settes til side når den står i veien for politikerne. Er dette et svik av landet? Oljefondet tappes for gigantiske beløp til krigførende parter utenfor NATO uten folkelig rådføring. Er dette et svik? Hva når Regjeringen vil føre tilfeldige kriger i fremmede land? Politikerne foretar store endringer av vårt lands selvstendighet. Eksempelvis selv om velgerne ved to anledninger har sagt nei til EU. Like fullt har EØS-avtalen gjort oss til husmenn under EU. Er ikke dette et lovbrudd mot statens selvstendighet. Tolv baser for USA er gitt bort uten at vi lenger har noen selvskreven inspeksjonsrett der. Vi kan altså ikke regne med at befolkningens ønsker om på hindre atomvåpen på norsk grunn lenger tas hensyn til. Er dette et svik mot landets flertall, som ikke er spurt?

Norge selges på rot

Ikke minst innen klima-relaterte forhold, skrives det under på avtaler som går ut på å gi fra seg nasjonal makt. Acer-avtalen gjør at vi nå har rådyr strøm i Norge. Og selger via kabler rimelig strøm til andre land. Er ikke dette å ta folkets arvesølv og gi det bort til fremmede makter? Når ble folket spurt om dette? Den famøse Paris-avtalen taler sitt eget språk. Slik kan vi holde frem eksempler etter eksempler, som “bryter med statens selvstendighet”. Uten at noen stilles til ansvar. Eller at rettsvesenet alltid får seg forelagt sakene til juridisk vurdering. Vi selges fortløpende ut på rot.

Alt vris og vrenges på

Tvert om ser det heller ut til at det “vanlige folk” forstår ut av lovverket kan vris og vrenges på til det ugjenkjennelige. Elite-språket er blitt kommunikasjon for karriere-politikere som er havnet så langt bort fra tillitsmann-rollen det vel er mulig å komme. Og så lenge flertallet av folket sover, ser det ikke lystelig ut for gamlelandet. Milliarder på milliarder ruller ut til fremmede, krigskåte ikke-NATO-land som ikke klarer å holde fred med hverandre. Hvem skal spørres først om dette er OK? Ikke velgerne ser det ut til.

Nordmenn blir i mindretall

Norge fylles samtidig opp av et økende antall innvandrere som om ikke mange år vil fortrenge de tidligere nordmennene. Og all vår nasjonale kultur. Vi blir etter hvert et mindretall i eget land. Mens det henvises til internasjonale avtaler vi har forpliktet oss til. Men hvorfor har vi i så fall det? Dette er jo helt frivillig. Denne saken fremstilt ærlig er ikke forelagt befolkningen. Er ikke dette et svik? Hva er da svik?

Vår arv gis bort

Tar’u den så tar’u den, het det før i tiden. Nazistenes propaganda-minister Joseph Goebbels skal ha sagt det slik: “Hvis en stor løgn blir repetert ofte nok, blir den til slutt en sannhet”. Dessuten vil selv en eneste liten løgn alltid møte veggen. Og da blir det nødvendig med en ny løgn for å dekke over. Og slik har vi det gående. Det er det vi nå er vitner til i det lille landet vårt. Vi er i ferd med å miste mer og mer av vår nasjonale arv. Mens de som har grabbet tak i verdiene våre er glatte som åler når de foreholdes dette sviket. For alt er jo for “vanlige folks skyld”.