Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det brutale angrepet på julemarkedet i Magdeburg, der flere mennesker mistet livet og flere titalls ble skadd, er ikke bare en isolert tragedie. Det er et symptom på en dypere krise, formet av flere års politiske og mediale beslutninger som har skapt grobunn for nettopp slike hendelser.
For mange handler analysen etter slike angrep kun om å fordømme gjerningspersonen og hans handlinger, og det er selvsagt rettmessig. Men en mer grunnleggende problemstilling må også adresseres: Hvordan har vi kommet hit? Hva har gjort det mulig for slike tragedier å finne sted, og hvem bærer ansvaret?
Les også: Saudiaraber bak terrorangrep på julemarked
Politikernes rolle
Over flere år har ledende politikere i Tyskland og Europa prioritert åpenhet og multikulturalisme uten å ta tilstrekkelig høyde for risikoene ved svak integrasjon og manglende kontroll over innvandring. Gjerningsmannen i Magdeburg, en lege fra Saudi-Arabia som har bodd i Tyskland siden 2006, skal ifølge myndighetene ikke ha vært kjent som radikal eller islamist. Likevel utgjorde han en livsfarlig trussel. Dette peker mot en bredere utfordring: manglende evne og vilje til å forstå og håndtere konsekvensene av de samfunnsendringene politikerne selv har fremmet.
Gjennom tiår har man ignorert advarsler om konsekvensene av rask demografisk endring uten tilstrekkelig fokus på integrasjon og sikkerhet. I stedet har politikere, ofte med god hjelp fra mediene, avfeid kritiske stemmer som fremmedfiendtlige eller reaksjonære. Men denne fornektelsen har kostet. Den har skapt et samfunn der tilliten mellom ulike grupper er svekket, og der sikkerheten til innbyggerne ikke lenger kan tas for gitt.
Medienes medansvar
Mediene har også spilt en vesentlig rolle i å forme denne utviklingen. I årevis har de fremmet en fortelling om et grenseløst Europa som en berikelse uten nevneverdige problemer. Kritiske perspektiver har blitt marginalisert eller sensurert. Dermed har offentligheten blitt fratatt en reell debatt om utfordringene ved åpen innvandring og multikulturelle idealer.
Etter angrepet i Magdeburg ser vi den samme tendensen: Fokus flyttes raskt fra de strukturelle problemene til enkeltskjebner og moralsk fordømmelse av handlingen. Dette mønsteret gjentar seg hver gang, og resultatet er at ingen lærer av tragediene. Mediene bærer et tungt ansvar for å ha bidratt til en politisk kultur der det er viktigere å fremstå moralsk korrekt enn å adressere virkelige problemer.
Det er derfor avgjørende at mediene holdes ansvarlige for sin rolle i denne utviklingen.
I Norge ser vi lignende tendenser i medielandskapet. Mediene preges av inkompetanse og mangfoldsansettelser, der mange journalister lever i aktiv fornektelse av samfunnets utfordringer. Samtidig legges store ressurser i personforfølgelse og trakassering av de som våger å kritisere utviklingen. Denne typen «journalistikk» bidrar til en polarisert debatt, hvor kritiske stemmer marginaliseres i stedet for å bli tatt på alvor. Dette svekker ikke bare den offentlige samtalen, men bidrar også til å opprettholde status quo i en tid hvor forandring er sårt nødvendig.
Artikkelen er først lagt ut på Akroma 21. desember 2024
