Tidligere president James Earl «Jimmy» Carter jr. har gått bort i en alder av 100 år. Han var president bare i én periode fra 1977 til 1981, og ble slått av Ronald Reagan, men forble likevel aktiv i politikken og diplomatiet.
Den 39. presidenten levde lenger enn noen annen president i USAs historie. Hans død ble kunngjort søndag av hans sønn, James E. «Chip» Carter III.
Carter ble født i Plains, Georgia, og gikk på United States Naval Academy, der han tjenestegjorde som offiser på atomubåter. Senere vendte han hjem for å drive familiens jordnøttfarm før han gikk inn i det politiske livet.
Han steg i gradene i Det demokratiske partiet i en tid da sørstatene gjennomgikk dyptgripende endringer med avskaffelsen av raseskillet, kjent som Jim Crow. Han ble valgt til guvernør i Georgia i 1970. Carter ble ansett som en av Demokratenes store sjanser til å bli nominert til presidentkandidat i 1976. Men hans evangeliske tro og ydmyke opprinnelse var en sunn motgift mot Watergate-epokens hemmelighetskremmeri.
Carters presidentperiode var den første demokratiske siden Lyndon Johnson innstiftet Great Society i 1968. Det representerte begynnelsen på liberalismens tilbakegang, både i innenriks- og utenrikspolitikken. Carter fikk ikke bukt med det vedvarende inflasjonsproblemet, som forfulgte USAs økonomi gjennom hele hans periode. Selv om han deregulerte viktige industrier, skulle ikke den fulle effekten av disse reformene merkes før senere.
Utenrikspolitisk meklet Carter frem Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt i 1978, som han senere mottok Nobels fredspris for. Han boikottet OL i Moskva i 1980 på grunn av invasjonen av Afghanistan. Men han snublet stygt under gisselkrisen i Iran i 1979-80. Carters opplevde svakhet i møte med iransk terrorisme forsterket tvilen om hans saktmodige tilnærming til utenrikspolitikken.
Carter var den første presidenten som omfavnet et syn som understreket USAs feil og mangler. Han installerte solcellepaneler på Det hvite hus og forsøkte å gå foran med et sparsommelig eksempel ved å ta på seg en genser i stedet for å skru opp varmen.
Reagan beseiret Carter i 1980 ved å hamre løs på den sittende demokraten om den økonomiske tilstanden, ved å fremme en utenrikspolitikk med «fred gjennom styrke» og ved å tilby et mer optimistisk syn på USA.
Carter aksepterte nederlaget, men fortsatte å være aktiv i det offentlige liv. I 1994 blandet han seg inn i den anspente situasjonen mellom USA og Nord-Korea, og forpurret forsøkene på å isolere Kim-regimet. Carter ga også tyngde til falske påstander om «Russia collusion», og hevdet «Trump vant faktisk ikke valget i 2016. Han tapte valget, og han ble innsatt fordi russerne blandet seg inn på hans vegne.»
Carter var som person en atypisk president: Han framsto ydmyk og genuint oppriktig i mange spørsmål. Likevel var hans presidentperiode en epoke som peker framover mot Biden-administrasjonen rent politisk. Hans nederlag overfor Reagan markerte et tidsskille i USAs politikk.
Norske aviser forsøker i kveld å finne fram til minneverdige ting ved Carter. Premien for tåpelige utspill finner en i Dagbladet i form av et sitat fra «USA-ekspert og rådgiver i tankesmia Civita» Eirik Løkke: «Han vil bli husket for at han levde veldig lenge, så lenge at han fikk muligheten til å stemme på Kamala Harris».
Må en være direkte tilbakestående for å bli «USA-ekspert» i Dagbladet?
