Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Kjetil Tveit, @tveitmiljo
Les gjerne Hanna Arendts verk: Eichmann in Jerusalem, A Report on the Banality of Evil (1963) der hun rapporterte fra en rettssak etter andre verdenskrig. (1), eller Einar Øverengets nyeste bok: Intoleransens inntog, Når sosiale medier truer friheten, utgitt i 2022. (2)
Foruten enkelte onde selvsagt, er ondskapen først og fremst banal og absurd.
Hvorfor begynner vi allerede i barnehagen og småskolen å plante relativistiske eksistensielle grublerier i hodene til de små — om kjønnsidentitet, lenge før barna er modne for det?
Hvorfor skjærer vi kjønnsorganene av barn, eller hormonbehandler dem så de blir sterile geriatriske pasienter for resten av sitt liv?
Hvorfor er klimatiltakene dyre og absurde?
Hvorfor snakkes det ikke om at vår selvpåførte energimangel vil skape global hungersnød?
Hvorfor snakkes det ikke om diplomati i Ukrainakonflikten, selv om den kan føre til tredje verdenskrig og evt. atomkrig?
Hvorfor går familier i oppløsning på grunn av ulike synspunkt?
Hvorfor får myndighetene lov til å hemmeligholde bevismaterialet (rådata) som kan synliggjøre skadevirkningene etter den mislykkede mRNA-teknologien som var et medisinske eksperiment som ikke var frivillig for mange?
Hvordan har det seg at vi har fått en relativistisk holdning i samfunnet der man fornekter objektive sannheter, slik at man ikke lenger kan ansvarliggjøre maktapparatet, fordi sannheten er jo relativ?
Hvorfor tar man inn langt flere innvandrere enn de samfunnet klarer å absorbere og integrere, og hvorfor lyver mediene om realiteter knyttet til innvandring?
Hvorfor er det farlig å være stolt av sin egen kultur?
Bias i forskningen
Ondskapen er som nevnt banal og absurd.
Vi må stole på forskningen får vi høre på repeat. Dette er absurd i seg selv, fordi forskningen utvikler seg kun ved at man hele tiden stiller kritiske spørsmål til den.
I 2021 la Institutt for samfunnsforskning fram en rapport som viste at 47% av de spurte forskerne ikke turte å formidle forskningen sin:
“Rapporten inneholder utvilsomt mange interessante funn. Blant annet kommer det frem at 47 prosent av forskerne som danner grunnlaget for undersøkelsen lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten.
Grunnene til dette er mange, og i hovedsak fordelt mellom tabloid medielogikk (24%), hensyn til arbeidsgiver og kolleger (14%), hets og kritikk (12%), status og karriere (12%) og politisk kontroversielt (11%).” (3)
Marte Mangset er forsker II ved Institutt for samfunnsforskning og førsteamanuensis i utdanningsforskning ved OsloMets Senter for profesjonsstudier, og var i 2022 redaktør for en ny bok med navn Ytringsfrihet i en ny offentlighet.
Til Khrono (4) sa hun:
“Noen forskere opplever at innenfor deres fagfelt blir de stemplet som umoralsk eller mistenkeliggjort om de ikke innehar det dominerende perspektivet.”
Khrono skriver:
“Nå har man gått dypere inn i denne materien. Nye funn baserer seg på en surveyundersøkelse blant forskere i Norge og kvalitative dybde-intervjuer med til sammen 49 forskere som jobber med klima- og miljøforskning, kjønns- og likestillingsforskning og innvandrings- og integreringsforskning.
(…)
Det kan virke som om forskere innenfor disse temaene opplever større utfordringer knyttet til sin formidling enn andre forskere. Det kommer også fram i undersøkelsen at noen temaer oppleves som så sensitive at mange av disse forskerne unngår å snakke om dem offentlig.”
Det sier seg selv at når forskerne smyger seg rundt som om de var i Nord-Korea, og er livredde for å være offentlige med sine funn, får vi en kollektivistisk konformitetsbias, autoritetsbias, en usunn gruppetenkning som er helt motsatt av vitenskap, og naturligvis vitenskapelige “funn” som er direkte feil.
Medisinfaget står ikke nevnt spesielt, men særlig etter pandeminarrativet i 2020 ble også medisinfaget så woke at man nesten utelukkende fikk synspunktene til “konsensus” servert i mediene, mens sunn skepsis ble effektivt luket bort.
Også medisinsk bias fører selvsagt til mye lidelse og død, noe vi har fått i rikt monn etter midten av 2021 da vaksineeksperimentet var i full gang.
Bias er banalt og absurd, og fører — som Hanna Arendt viser, til ondskap.
Filosofistudiet i England
I Document kan vi i dag lese at “Enkelte britiske studenter gjør opprør mot woke og «cancel culture»” (5)
Storbritannia har vist seg å være et land hvor wokekulturen har rukket å bli enda mer autoritær (om mulig), enn det vi er vant til her i Norge.
Kanselleringskulturen er en kollektivistisk subkultur til wokekulturen, der man blir frosset ut og mister sin karriere eller sin jobb hvis man ikke “går i takt” og lovpriser konsensus som vår nye Gud.
Man tror man er sekulær, mens alle piler peker i retning at wokekulturen har blitt et sektlignende tankevirus som fyller vakuumet etter Gud.
Document skriver:
“Charlotte Tredgett var glad da hun fikk plass på King’s College i London for å studere filosofi.
Den entusiastiske og svært skoleflinke tenåringen så for seg tankevekkende meningsutvekslinger, intense diskusjoner – ja, til og med opphetede debatter – om tidens mest presserende moralske og etiske spørsmål.
Dette var også nettopp det universitetet hadde lovet henne, skriver The Telegraph. Men virkeligheten var helt annerledes.”
Tredgett sier:
“Da undervisningen startet, ble det helt klart at medstudentene ikke ønsket synspunkter som satte spørsmålstegn ved de rådende ideologiene rundt kjønn, religion, kapitalisme eller kolonialisme velkommen, sier studenten fra Colchester.”
Videre står det:
“Et timelangt seminar om kjønnsidentitet i filosofi var et godt eksempel på hvordan studiene var rammet av woke-kjøret.
– Det var det mest stille seminaret jeg noen gang har deltatt på, sier Tredgett, som nå har fylt 20 år.
– Vi hadde lest en akademisk artikkel og skulle snakke om den, men det ble knapt sagt et ord.
Foreleseren stilte rundt 30 spørsmål, men måtte gi opp hver gang etter 30 sekunders stillhet.
– I løpet av hele denne tiden kom det omtrent to kommentarer fra gruppen på rundt 10 studenter, og de var svært nøye formulert – nesten innøvd.”
(…)
“Tredgett fikk også problemer da hun sa hun var skeptisk til EU, og ville ha stemt på Brexit. Dette kunne ikke hennes studiekamerater akseptere.
Andre studenter beskyldte henne for ikke å bry seg om menneskerettighetene og begynte å le, filmet henne på mobilen og sendte opptakene til vennene sine.
Hun ble kalt «en rasistisk jente» og utsatt for ren mobbing fordi hun ikke delte gjeldende meninger om EU.
– Hvis du er uenig i det rådende ideologiske synet, tar du ikke bare feil, du tar moralsk feil og er ond, og det rettferdiggjør nærmest mobbetaktikker.
Utestenging av dem som oppfattes å gå over streken, har blitt den foretrukne straffen på alle britiske studiesteder.”
Min kommentar
Dette er altså på filosofistudiet, der man virkelig skulle tro man hadde takhøyde for tanker og undring.
Det er umulig å tilskrive frykten, selvsensuren, det kollektivistisk autoritære og dagens kolossale forskningsbias innen de fleste fagfelt noe annet enn wokekulturen.
En verdenskrig har typisk en kulturell opptakt i mange år i forveien. Det er ikke så rart, fordi — som vi så under andre verdenskrig — handlet den i stor grad om en kamp mellom totalitær og kollektivistisk sosialisme/kommunisme og fascisme, versus det frie samfunn med respekt for enkeltindividet.
Totalitært styresett betyr at myndighetenes kontroll over privatsfæren er total.
I dag har vi teknologi som Stalin og Hitler bare kunne drømme om hva gjelder kontroll over befolkningen.
Med denne teknologien, godt hjulpet av wokekulturen og selvsensuren, og tredje verdenskrig innenfor rekkevidde, må vi gjøre det vi kan for at ikke våre barn og barnebarn skal leve i ondskapens samfunn i framtiden.
Da snakker jeg om en kulturendring.
Hver dag når vi står opp, må vi ha klinkende klart for oss at wokekulturen er totalitær, ond og må bekjempes ved å ikke akseptere gruppegalskap på noen som helst områder.
Si nei til absurditeter, og tør å stille spørsmål ved det du har på tungen. Ikke vær redd. Frykt er næring til ondskapen. Da må vi ikke frykte. Er vi uredde går det bra.
Den gode nyheten er at stadig flere begynner å forstå dette. La wokekritikken hagle i det nye året.
Godt nytt år til alle.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse en liten sum til: 911 75 352.
Kilder:
(1) – Adlibris
(2) – Adlibris
(3) – Khrono
(4) – Khrono
(5) – Document
Se også: Kjønnsmarxisme — Skeiv teori
