Rikdommen som ødela Norge!

Av VOX

Et land med fred og trygghet. Drap var nærmest et ukjent fenomen. Nøklene til de tusen hjem kunne stå i dørene.

Alarm, kamera-overvåking eller frykt for kjeltringer fantes rett og slett ikke. Det var ikke så mye verdisaker å stjele heller. Vi var mette, tilfredse og rimelig glade i hverandre. Men manglet datamaskiner, musikkanlegg, mobiltelefoner eller annet visvas. Skilsmisser – hva var det? Eller å drepe ungene sine. Barn var jo livets belønning og trygghet for alderdommen. Ja, trygghet for selveste landet vårt. Dette var mitt elskede Norge. Lykken for de fleste av oss kunne knapt bli større.

I pakt med naturen

Alle hjalp vi hverandre. Og halve bygda smatt innom bestemors kjøkken på vei til landhandleren. Min jobb var å hente ny spekeskinke på stabburet når den gamle var renskåret. Hønene kaklet der de spankulerte rundt på tunet sammen med et par sylte-griser. Bare avbrutt av hanefar som med sitt kykeliky sa fra hvem som var sjefen. Biene surret i blomsterengen og kjempet med humlene om maten. Hesten vrinsket og proklamerte at den var klar for en hvilken som helst jobb i åkeren. Vi levde i pakt med naturen som en hvilken som helst annen del av dyreriket. “Gi meg ikke armod, men heller ikke rikdom”, sier bokji. “Bare huset ikke var i strid med seg selv, så kunne det stå til evig tid”, fikk vi også vite.

Styrtrike i en fei

Så, med ett ble vi styrtrike! Nå skulle det plutselig bli fart i sakene og vei i vellinga. Alt vi hadde lært på søndagsskolen om at rikdom ødela mennesket var som blåst bort. Tvert om var det nå vanlige folks tur til å smake på go’sakene. Vi var visstnok ikke klar over at vi egentlig hadde vært ulykkelige. Og at vi hele tiden hadde manglet cash og luksus. Nå skulle vi ikke lenger være avhengige av hverandre. Vi ble “odelsgutten på Evenstad” hele gjengen. Og forlangte “læfs-klining og det straks”.

“Kom før krukka er tom!”

Lite ante vi at det var selveste undergangen som lå på lur for å ta i fra oss lykken. Tyske soldater i gatene ble etter hvert bare blåbær mot det vi hadde i vente. For åpner du lokket på honning-krukken en sommerdag på tunet, tar det ikke lang tid før svermene av insekter og kryp gjør glasset svart av liv. Akkurat som vi i dag ser gamlelandet svermer over av migranter som naturlig nok sier takk til søtsakene. Og ringer og skriver til sine slektninger: “Kom med en eneste gang. Disse skrullingene gir bort alt de har. Fort dere før krukka er tom!” For ingen sier vel nei takk til noe slikt.

Marx i turbo-fart

Lotto-millionærer er nemlig ikke som andre millionærer som har jobbet hardt for å spare seg opp. “Det som kommer lett, det går lett”, sa bestemor. For av en eller annen sosial-antropologisk grunn har urfolket nord for Svinesund fått det for seg at nærmest alt vi eier skal gis bort til andre. Marx i turbo-fart. Da skal alle etter sigende bli såå glade i oss. Og vi skjønner ikke bæret når de slett ikke vil ha noe som helst med oss å gjøre. Men trolig ser på oss som de mest retarderte stakkarene Gud har skapt. Og tenker vi etter så har de vel fullstendig rett i det. Vi oppfører oss som det vi før i tiden kalte fulle sjøfolk på landlov med lommene fulle av “gryn” etter lang tid på sjøen. Som kom blakke, snublende tilbake til båten med blått øye når det var slutt på kontantene. Det kan min hulde viv som var skipsoffiser fortelle mye om.

Jublende banditter!

Hvem tror at framandfolk fra verdens største kulturnasjoner lengter etter et nytt liv her i steinrøysa med snø, is, stummende mørke og ti-tyve kuldegrader i disse dager. Om ikke Ola Dunk brettet opp lommeboka si til alt som kunne krype og gå. Og en smilende Jonas eller Erna følte seg beæret av mange av verdens største banditter som lenge har hørt ryktene om at julenissen i nord ser det som en ærerik berikelse å sende dem millioner og milliarder – bare de får de sveitsiske kontonumrene deres. For hvem av dem kunne ikke tenke seg både nytt jetfly eller et palass eller tre. De må jo juble! Dersom vårt hjemlige Sadistisk Sentralbyrå hadde satt seg fore å kåre verdens dummeste befolkning ville vel 99,99 prosent av verdens innbyggere ikke vært i tvil om hva svaret ville bli.

Nordmenn noe herk

Som om ikke dette var nok, er vår politiske elite nå så omsvermet rundt om på planeten at å stikke til gamle-folket noen ekstra skillinger etter hvert ses på som plagsomme utgifter som nærmest stjeler kontanter fra det som er blitt deres private oljefond. Nordmenn er jo i så måte noe herk. Hva skal Von der Leyen, Starmer, Macron, Trudeau, Biden, Zelensky, IS, WHO, WEF, Soros, Rotschild, Rockefeller, Gates, Clintons, Schwab og resten av “beundrerne” worldwide si om nordmennene plutselig skulle få tilgang til sin egen formue? Enn si egen strøm, fisk, olje, gass eller resten av sparegrisen.

Helvetes porter

Men heldigvis er ikke gutta boys i multi-milliardær-klubben synderlig engstelige for noe slikt. For her hjemme på berget fortsetter den naive befolkningen å stemme på de som stjæler alt i fra dem. Demokratiet er fullstendig kuppet av en styrtrik elite som har det gøy og spiller Monopol med pengene dine og mine under dekke av “arbeiderledere”. Og det fortsetter de med til høsten etter valget. Den eneste medisinen er at vi blir lutfattige igjen. Så ribbet til skinnet at selv stemmekveget skjønner at noe må være fullstendig galt. Først da kan vi slippe vekk fra et massivt psykiatrisk diagnosevelde selv hos småungene, selvmordsepidemier, hundretusener av papirflyttere og resten av fandenmanns oldemors påfunn. Ingen ikke-nordmenn vil heller være her lenger. Først da kan vi  påny stikke spaden i jorda og plante pottitter og kål og etter hvert begynne å bli glade i og trygge på hverandre igjen. Slik vi altså var før helvetes porter åpnet seg i Nordsjøen.