Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av VOX
Visste du at alt du før i tiden anså som normalt, nå med ett er blitt kriser?
Snør det litt ekstra i januar, kan VG fortelle deg at det er snakk om livstruende klima-krise. Og er det kaldt med is og glatte veier, så venter meteorologenes Harmageddon rundt neste hjørne. For ikke å snakke om dersom det plutselig skulle være i mildeste laget. Da kan vi bare vente på at kloden koker og enden er nær.
Religiøse hysteri-predikanter fra dalstroka innafor, er snart bare for småfisk å regne, når det gjelder å piske opp stemningen rundt de siste dager. Og hva har Norges mest leste nettavis å si til det nesten totale mørket, som trykker oss ned og inn i heimen foran peisen, med en god bok og et glass vin i disse vintermånedene? Hva sier statsmeteorologisk institutt om slikt, når de bare presses nok av “sannhetssøkende” bladsmørere?
Det nye Norge
Som om dette ikke er nok, får vi dagstøtt snutter om at Trump er en dum, farlig, rik og umoralsk kjeltring som helt sikkert har narret til seg det ovale rommet nok en gang. Fra uskyldsrene Biden & co. Godt supplert av moralske pupper og lår, i et format der vi bare mangler svettelukten og hører stønnene. For VG er en seriøs avis må vite.
Der uønskede “rykter og konspirasjonsteorier” må vike plassen for verdensbegivenhetene i de utallige puppe-sprekkene fra fjern og nær. Eller hvilke notabiliteter som har kysset, klemt, fjernet en føflekk — og vet hva som gjør oss evig unge. Denne blekka, basert på det nye “Arbeider”-partiets valgspråk om raskest mulig å bli millionær, er nemlig det dobbeltmoralske og hyklerske nye Norges mest foretrukne nyhetskilde. Tro det eller la’bli.
Åndelig lapskaus
Dette er altså nordmennenes viktigste kilde for å danne seg et verdensbilde. For hele den åndelige lapskausen selger som hakka møkk. Ikke å undres over at Schibsted kjøpes opp av selveste go’gutten Larry Fink over i Junaiten Bløff. Hedersmannen Oskar Hasselknippe skapte etter krigen avisen som ga oss alle en helt ny avis-opplevelse.
Tabloid-formatet og en helt ny vri på bilde-journalistikk etter årtier med et bildeløst hav av bokstaver fra første til siste side var knall-suksess nesten fra dag én. Og det var heller ikke noe å si på vederheftigheten. Itt’no tullball som “Knippe” formante oss unge, mer sensasjonshungrige nykommere.
Haavik & co
Så kom Knut Haavik. Og mer er det nesten ikke å si. Hva han klarte å vri ut av intervju-objektene ville ikke en psykiater ha kunnet gjort mer effektivt. Og for meg som satt på desken og skulle smøre sammen førstesiden i en tidlig morgenstund, fikk begrepet “å heve øyenbrynene” en helt ny mening.
Hele gjengen på “utrykningen” i Akersgata 34 ble etter hvert like raffinerte som gudfaren selv, og denne fullstendig nye måten å presentere journalistikk på gjorde rimelig kjapt VG til Norges største riks-avis. Men det var frihet til å sparke i alle retninger som drev oss, og som ga oss følelsen av å være med på en journalistikk som tross alt kunne kalles den fjerde statsmakt.
Politisk korrekt
Dagens VG er langsomt konvertert til de rene talsmenn for de samme myndighetene vi før så stolte lærte å holde i ørene som journalister. Det er nå Støre & co for alle penga.
Og globalismen troner skyhøyt over journalistiske prinsipper, når det inni mellom krise-maksimering og rent fjas skrives om viktige nyhetssaker. Slagsiden er blitt formidabel, og går NRK en høy gang. Det er ikke mange centimeterne du viker til høyre for den politisk korrekte indoktrineringen før du får så øra flagrer i denne blad-lappen.
Blekka som fortsatt henger sammen med Dagbla’ på bensinstasjonene. Like næringsrike som wienerpølsene i gryta bak disken.
Endeholdeplass
Det formidable fallet løper parallelt med hele landets nedadgående vei mot bånn i bøtta. Det er blitt ideologi for alle penga. Og våger du å ha en selvstendig tanke på tvers av gutta boys, så får’u pepper så det rekker.
En slik samfunnslapskaus av tøv og politisk korrekthet skviser effektivt ut alt som måtte være tilbake av frihet, selvstendighet og nyvinnende oppfinnsomhet.
Trenger du en bekreftelse på at vi er på god vei mot endeholdeplass, er det bare å ta en kikk i dagens norske mainstream-aviser.
Er du en samfunnsbygger eller en gründer, skjønner du raskt at halvøya nord for Skagerrak ikke lenger har noe å by på.
Da bestiller du heller snarest visum til Sveits. Der er det jo dessuten sveitser-osten som er full av høl. Ikke veiene.
