Øyvind Eikrem, leder
Det er utvilsomt at Le Pen var en ekstraordinær person som hadde en helt ekstraordinær karriere. Han var soldat i den algeriske uavhengighetskrigen, så parlamentariker og grunnleggeren av det som ble Vest-Europas mektigste patriotiske politiske parti. Partiet han grunnla er nå under ledelse av hans datter, Marine.
I en uttalelse som Nasjonal samling (fr. Rassemblement national) har kommet med, heter det:
«I løpet av seks tiår med aktiv politisk kamp viste han seg å være en visjonær som tvang inn i den offentlige debatten de store spørsmålene som strukturerer det politiske livet i dag, som demografi og innvandring, globalisering og Frankrikes tilbakegang, nasjonal suverenitet og risikoen for utvanning i EU».
«For Nasjonal Samling vil han bli husket som mannen som i stormene holdt den franske nasjonens flammende flamme i sine hender».
Både i Norge og utenlands står nå personer i kø for å mene noe om Jean-Marie Le Pens bidrag til fransk og europeisk politikk.
VG, Norges største avis, skrev først at «høyreekstrem politiker er død». Slike tåpeligheter forteller mye om den manglende seriøsiteten i politisk journalistikk her til land. Norsk offentlighet er kun åpen for ett sett av synspunkter.
I etterkant har imidlertid VG modifisert sitt oppslag.
I Frankrike har venstresiden fordømt det Le Pen sto for, mens den etablerte politiske makten er mer kryptisk i sine uttalelser: «Han spilte en rolle i det offentlige livet i landet vårt i nesten sytti år, og det er nå opp til historien å bedømme dette,» heter det i en uttalelse fra Élysée-palasset.
Den nåværende lederen for Nasjonal Samling, Jordan Bardella, sa på X at Le Pen «alltid har tjent Frankrike, dets identitet og dets suverenitet».
Det er i alle fall vanskelig å komme unna at Le Pen var uten tvil tiår forut for sin tids politiske debatter. Han foregrep den populistiske politikken fra både USA og Nigel Farages Brexit-seier. Éric Zemmour er et annet eksempel på denne patriotiske opposisjonen.
Et av de store høydepunkt i Jean-Marie Le Pens politiske løpebane var resultatet det franske presidentvalget i 2002 da han nådde andre valgomgang i konkurranse med Jacques Chirac.
Le Pen var utvilsomt stor fransk politisk taler. Han behersket til fulle kusten, og talte på vegne av den tause majoritet helt uten omsvøp.
Jean-Marie Le Pen kom fra en beskjeden familie i La Trinité-sur-Mer i Bretagne 20. Moren var syerske, og faren var en fisker. Faren omkom da båten hans gikk på en mine i 1942. Han vant et sete i parlamentet under sin første valgkamp i 1956. Hele hans karriere så sto Le Pen for en grasrot-, stats- og elitefiendtlig politikk i og utenfor Frankrike. «Frankrike først» var riktignok ikke en formulering Le Pen valgte, selv om innholdet knyttet til slagordet stemte godt med hans perspektiver; franskmenn liker nemlig å ordlegge seg litt mer elegant. Le Pen var også en handlingens mann, og meldte seg frivillig til å kjempe i Algeries uavhengighetskrig. Han ble arrestert to ganger, men aldri dømt for sine påståtte forbindelser med undergravende bevegelser som motsatte seg de Gaulles beslutning om å gi Algerie uavhengighet i 1962.
Le Pen dannet til slutt Nasjonal Front (FN) i 1972, to år etter de Gaulles død. I 1974 stilte Le Pen til presidentvalget, men fikk bare 0,75 % av stemmene. Han befant seg selve i et politisk ingenmannsland uten reell makt. I 1984 fikk FN 11 % ved valget til Europaparlamentet, noe som ga Le Pen et sete i Strasbourg som han beholdt i 30 år. Ved det franske presidentvalget i 1988 så steg stemmeandelen hans til 14,4 %. I 1995 påpekte Le Pen hvordan de «storby- og kosmopolitiske» elitene konspirerte mot den franske nasjonen, og hans resultat steg til 15 %. I 2002 gikk Le Pen som sagt videre til andre runde av presidentvalget i 2002. Le Pen ble imidlertid her slått av den sittende Chirac i andre valgomgang, der venstresiden samlet seg i massevis i en såkalt «republikansk front» for å blokkere ham.
I 2005 trakk 82 år gamle Le Pen at han trakk seg tilbake fra frontlinjen i politikken, og overlot den daglige driften til datteren Marine. Dette førte til en endret linje i retorikken, og i mai 2015 ble Le Pen suspendert fra partiet han hadde grunnlagt, og fratatt tittelen sin som president på livstid. Tre år senere omdøpte Marine Le Pen partiet til Nasjonal samling og har en profil som enkelte kaller «nasjonalisme light».
Le Pen fikk aldri reell stor politisk makt i Frankrike og Europa. Likevel er hans politiske ettermæle stort, og Le Pen er og vil forbli et lysende eksempel for det arbeidet som pågår i mange land med å få Vesten inn på en patriotisk kurs.
