Maktens arroganse

Av: Roy Tore Ottesen, pensjonert offiser med erfaring fra internasjonale operasjoner

Abraham Lincoln er sitert på uttrykket; «A government of the people, by the people and for the people shall never perish from the earth».

Forståelse av hans budskap er neppe at en regjering vil forbli i posisjon for alltid, men trolig at en regjering som IKKE er fra folket, med folket eller for folket, vil termineres.

Dersom dette 160 år gamle budskapet fortsatt har gyldighet, er det svært lite spenning eller uvisshet knyttet til utfallet av årets stortingsvalg. Dagens regjering er beviselig ikke fra folket, men derimot fra en politisk elite, der samhørighet og lojalitet er i tråd med ambisjonene til overnasjonale institusjoner, og beslutningene er bidrag for oppnåelse av en ny global verdensorden, med «One-world-government» i en «new-world-order».

Det er foreløpig heller ikke nevneverdig spenning forbundet med dannelsen av regjering som skal overta stafettpinnen, dokumentert av politikken fra forrige regjeringsperiode, med uforbeholden tverrpolitisk tilslutning til oppfatningen at globale utfordringer krever globale løsninger, som skal iverksettes og håndheves av globale institusjoner, uten reelt ansvar overfor folket. 

Konkretisering av de politiske preferansene har stor betydning, fordi parametrene «globalisme» og «nasjonalisme» utgjør de viktigste gjenværende relevante politiske skillelinjer. 

Hva er det som kjennetegner globalistenes politikk? 

• Det vil for globalistene være sentralt å starte og videreføre demografiske endringer med høyest mulig omfang, i den hensikt å svekke tilhørigheten til geografiske begrensninger og opprettholde avhengigheter til myndighetene.
• Det vil være vesentlig å bevare oppfattelse av en fiende, en trussel, eller i verste fall en krig, i den hensikt å begrunne store overføringer fra det offentlige til militærindustrien.
• Det vil være vesentlig å bevare oppfattelsen av sykdom, epidemier eller pandemier, i den hensikt å begrunne utgiftsposter til farmasøytisk industri.
• Det vil være vesentlig å opprettholde frykt for menneskeskapte klimaendringer, i den hensikt å kontrollere atferd, og begrunne investeringer til «alternativ» energi, med vindmøller, solcellepaneler og batteridrift i stedet for «fossilt» drivstoff.

Den pågående og akselererte geopolitiske utviklingen har klarlagt hvordan skillelinjene globalisme og nasjonalisme brukes som kriterier for identifisering av de som er «med» og de som er «mot», både av stater og mellom grupper av folket internt i hver stat, fordi symptomene som følger av globalistenes politikk viser at uansett intensjoner for politikken, er konsekvensene ødeleggende for befolkningens sikkerhet og handlefrihet, økonomisk og industriell utvikling og endog mellomstatlig stabilitet.

De som er «med» skal ha en iboende rett til å bli akseptert og hyllet for sin moralske ufeilbarlighet, de skal ha straffefrihet for krigsforbrytelser, og deres ambisjoner skal ha fortrinnsrett overfor motstandere.

Massemediene har en avgjørende rolle ved opinionsdannelse, og har kontinuerlig og konsekvent beskrevet hva som er den vedtatte og aksepterte politiske preferansen for flertallet av befolkningen, understøttet av «opinionsundersøkelser», og selektivt utvalg av «eksperter». Norge er på ingen måte i en særstilling i bestrebelsene på kreativ produksjon av virkelighet, og lydig gjengir budskap som medieselskapene er forpliktet til å formidle. 

Det angloamerikanske imperium med vasallstater i Europa, Israel, Sør Korea og Japan (ca 12% av jordas befolkning) står i en særstilling med grep om sitt publikums oppfattelse av egen overordnede rolle i en global verdensorden, som de føler en rett til å besitte som følge av langvarig økonomisk, politisk, kulturell og militær dominans.

Dette er inklusiv retten til å beskrive virkeligheten som avgjør hva som er vedtatt og akseptert, hva som er nødvendig, hvem som er despot og diktator, hvem som er venn og hvem som er fiende. Er du ikke «med», er du «mot», for egen regning og risiko.

EUs nylig avgåtte utenriks sekretær, Josep Borell, uttrykte dette på en talende måte med utsagnet; «Europa er en hage – resten av verden er en jungel».

Professor Glenn Diesen ved Universitetet sør/øst skriver i sin artikkel, Argumenter for å demontere den regelbaserte internasjonale orden,  hvordan den vestlige verden har en selektiv oppfatning av regler, der «ensartede regler erstattes med en opinionsdomstol». «I stedet for å løse konflikter med diplomati og ensartede regler, er det et insentiv til å manipulere, moralisere og propagandere ettersom internasjonale tvister avgjøres av en opinionsdomstol når det er konkurrerende prinsipper.»

Les mer om Glenn Diesen hos Uten Filter.

For bedre å forstå hvordan det er mulig å prege en befolkning, og få den til å akseptere hvem som er jury, dommer og bøddel i denne opinionsdomstolen, kan Dag Myhres artikkel om Massepsykose være nyttig.   

Det er utviklet eget begrepsapparat, som kun kan forstås om du er «med», der selvstendig tenkning verken er verdsatt eller akseptert, og sannhetsgehalten er tvilsom i beste fall. 

Det er foreløpig ikke kjent om uttalelsen til Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter, om det betenkelige ved milliardærers innblanding i andre lands indre anliggende er diktert, i den hensikt å dokumentere graden av hykleri og hvor forvrengt virkeligheten fremstår for den politiske elite, eller om det er et egenprodusert argument, som forventes å bli tatt alvorlig.

De fleste husker trolig hvordan mangemillionæren JGS, i rollen som utenriksminister, i vesentlig grad involverte seg i Libyas indre anliggende ved tilslutning til energisk bombing av Libya i 2011. Involveringen er dokumentert som en krigsforbrytelse.

Hva er forskjellen på Elon Musk og JGS? Den ene er representant for den globalistiske politiske elite, den andre en milliardær som utøver sin rett til ytringsfrihet. Ytringsfriheten forventes utøvet ved den kommende dialogen med den tyske kansleren.

Regjeringene for vasallstatene til det angloamerikanske imperium ser ut til å falle som fluer, og tegn tyder på at 2025 vil bli et historisk signifikant år. 

Det kan neppe utelukkes at Abraham Lincolns 160 år gamle postulat endelig vil få gyldighet.   

Også fra Roy Tore Ottesen: Virkelighetens mange ansikter.