Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Rolf Tømmervoll
Regjeringen vår mener visst at Palestina tilhører araberne, i og med de har godkjent “staten Palestina”. Det kan bety at regjeringen ikke vet at landet ifølge Koranen tilhører jødene.
At Bibelen forteller at landet opprinnelig var gave til Abraham og jødene (ca. 2000-1800 f.Kr.) fra Jahve/Gud, er lite fremme. Men det bør interessere politikere, journalister, debattanter og muslimene at Koranen sier det samme: Gave fra Allah til jødene. (Islam påstår Allah er den samme som den jødisk/kristne Jahve/Gud).
Fra engelsk (A. Yusuf Ali):
Vers 5/21 (år 632): Allah sier via Moses: “Å mitt folk! Dra inn i det hellige landet Allah har gitt dere.” Vers 7/137 (år 621): “Og Vi (Allah) gjorde et folk, regnet som svake (og som ikke betydde noe) arvinger av land både i øst og vest.” Vers 17/104 (år 621 eller senere): “Vi (Allah) sa deretter til Israels barn: ‘Bo trygt i (det lovede) landet – – -.” Dette sa altså Allah og Muhammed i minst 11 år (621-632). Og: 10/4, 31/9, 35/5, 45/32: “Allahs løfte er sant og pålitelig”.
Landet som nå er Israel, er således iflg. Koranen og Muhammed utvetydig en gave fra islams gud til jødene. Og Allah sier de kan bo trygt der. (Islam gikk da heller ikke mot landet før etter Muhammed var død.)
Ingen nevner at det opprinnelig faktisk var muslimene/araberne som tok landet fra jødene. Etter en blodig og nådeløs krig tok de til slutt Jerusalem i 638 — 6 år etter Muhammeds død. Jødene har altså ikke tatt/stjålet landet fra muslimene, men har endelig maktet å ta det tilbake, om de enn altså har måttet forsvare det mot aggressive muslimer.
Det er forskjell på å ta land fra noen – slik araberne gjorde i 634-638 – og å ta tilbake noe som ble røvet fra deg. Røvet med brutal vold, voldtekt, blod.
Jo, det er vers som med vel- eller vrangvilje kan tolkes som om muslimene har arvet landet etter jødene (f.x. 24/55, 32/26, 33/27). Men disse er fra tidligere i islam, og islam har en klar regel: Hvis punkter i Koranen kolliderer med hverandre, er de eldste abrogerte (gjort ugyldige) og de yngste gjelder. Vers 5/21 er fra like før Muhammad ble drept(?) i 632, og er ikke abrogert – men abrogerer eldre motstridende vers.
Vers 24/55 sier f.x. at Allah vil la muslimene arve (“inherit”) makten i landet. Men for det ene sies det ikke at arven er til evig tid. For det andre arvet de ikke makten (fikk den i gave ut fra juridiske regler), men tok den med rå makt, så verset er irrelevant. For det tredje er sura (kapittel) 24 fra 626-627, så punkter der som er i strid med punkter i sura 5 (fra 632), er ugyldige ifølge islam sine regler. Og at Allah/Muhammed så sent som i 632 og kort før Muhammed døde minner om at Israel er tildelt jødene av guden, forteller mye.
Så hvorledes kan muslimer sloss for nok en gang å røve landet fra jødene – i strid med klare og gyldige ord fra Allah? Sloss – ja, synde – mot Allah sine gyldige ord. For dem som i tillegg bruker islam og Allah som argument for å angripe: Vers 2/94: “Hvis noen – – – finner opp en løgn og tillegger den Allah, er de sannelig urettferdige feilgjørere.”
