Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Siv Hjort Eri
Om det ikke alltid stemmer 100%, så er hunden veldig viktig for mange mennesker. Dessverre er det en del hundeeiere i Norge som mister hunden sin av helt andre årsaker enn sykdom eller alderdom.
Det er 6 hunderaser som er forbudt i Norge i dag. Mattilsynet har oppdatert informasjon om dette på sine nettsider.
Dersom politiet, eller andre, tror at en hund tilhører en av de forbudte rasene eller en blanding av dem, kan politiet sette hunden på «hemmelig» kennel. Hvis ikke eier kan dokumentere/bevise at hunden er lovlig, kan politiet få den avlivet. Det er altså ikke nødvendig at hunden har gjort noe galt. Det holder at den ligner på en forbudt rase. Kamphundloven kom på 1990 tallet, og siden starten av 2000 tallet har 6 raser vært forbudt i Norge. I disse sakene ligger bevisbyrden hos eier.
Vi elsker fremskritt, men vi hater forandringer.
I 2017 bestemte Stortinget at regjeringen skulle gjennomgå hundeloven på nytt. Det resulterte i Loven om forsvarlig hundehold, som tredde i kraft 01.01.2023 Dessverre ble det ikke gjort noen endringer når det gjelder forbudte hunderaser. Dermed er det fremdeles krav om at hunden er identitetsmerke med microchip, etter at den er blitt 4 måneder gammel, og at dette identitetsmerket knytter hunden til et registreringsbevis påført DNA-koding med en tilknyttet stamtavle.
Dette gjør at muskuløse, korthårede hunder er spesielt utsatt, dersom ikke eieren har dokumentasjonen i orden. Det finnes mange flotte hunder som ikke kommer fra oppdretter/kennel, og hvor man ikke er helt sikre på hvem som er faren. Mange er heller ikke klar over at loven er slik, før de selv plutselig står midt oppi det. Dermed kan både selger og kjøper ha handlet i beste mening.
Det finnes håp, og det er her vi kan diskutere om vi er glad i fremskritt og forandringer, eller ikke. DNA-utviklingen når det gjelder hunder, har blitt veldig mye bedre. Jeg har fått dokumentasjon fra flere norske genetikere som helt klart viser at man med stor grad av sikkerhet kan fastslå hvilken/hvilke raser en hund tilhører. I denne forbindelse er det nødvendig at ordlyden i loven som sier «uansett blandingsforhold» må endres. Grunnen til det er at man i de fleste renrasede hunder, også vil kunne finne spor etter ulovlige raser.
Jeg har vært i kontakt med Odd Vangen, BioBank ved Sigbjørn Gregusson og SciFish ved Borghild Hillestad. De har alle sendt meg dokumentasjon på at det med stor nøyaktighet er mulig å fastslå hvilke raser/rase en hund tilhører. De understreker alle viktigheten av at det er kvalifiserte folk som utfører testene, og at de analyseres ved godkjente laboratorier. Så teknologien er med andre ord til stede.
Problemet er å få politiet til å ta den i bruk. Jeg har vært i kontakt med alle politidistriktene i Norge. De forholder seg til det loven sier angående krav om dokumentasjon, og de viser til Politidirektoratet.
Jeg har også vært i kontakt med Politidirektoratet. De får sin informasjon i fra NMBU. Det er en institusjon som burde vært oppdatert på hva som faktisk er mulig innen DNA i dag. Det er de dessverre ikke. De ser ut til å stå fast i gamle spor.
Jeg har også vært i kontakt med NMBU og deres kontaktperson på dette området. Dessverre sier han noe helt annet enn de genetikerne jeg har vært i kontakt med, og som har sendt meg dokumentasjon. Det er denne personen som Politidirektoratet får sin informasjon i fra.
Siden jeg ikke kommer noen vei med politiet, så sendte jeg inn dokumentasjonen i fra genetikerne til Stortinget. Der skrev en representant fra Frp ett spørsmål til Geir Pollestad (Sp). Han er landbruks- og matminister. Han fikk selvfølgelig også dokumentasjonen i fra genetikerne. Spørsmålet og svaret ligger på hjemmesiden til Stortinget.
I svaret fra Pollestad ser vi at han har hentet sin info i fra Politidirektoratet, som igjen støtter seg på det som NMBU sier. Dermed er på en måte ringen sluttet.
Skal ordlyden i loven endres og skal vi benytte den teknologien som bare ligger og venter på oss, må politikerene endre denne forskriften om forbudte hunderaser. Når da den aktuelle statsråden velger å støtte seg på utdatert kunnskap, da kan vi lure på hva det er han venter på.
Håpet er at hundeeiere kan være med på å spre kunnskap om hvilke muligheter som ligger i å bruke DNA i hundesaker. I tillegg til å vise rasetilhørighet, kan det også brukes i saker hvor hunder er beskyldet for å ha angrepet/skadet mennesker eller dyr.
Da avslutter jeg med spørsmålet om vi elsker fremskritt, men hater forandringer?
