Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Kjetil Tveit, @tveitmiljo
Journalisten meldte i går at medielederes tro på journalistikkens framtid stuper. (1)
Blant årsakene som blir trukket fram er økonomi, men også “det politiske landskapet”, eksemplifisert ved svekkelsen av de store nyhetsbyråene samt en sterk bekymring rundt “Facebooks nylige melding om kutt av faktasjekkere.”
Mageplask
For konsernmediene har det vært et vondt mageplask med både Twitterfiles og nå Facebook sine avsløringer om at de før har sensurert bort en mengde faktuell informasjon — med god hjelp fra “faktasjekkere” (konsernmediene) — etter ordre fra noen som neppe er Joe Biden, siden han er dement, men “noen” i Det Hvite Hus, samt FBI.
Det er et mageplask fordi konsernmediene har vært minst like regimevennlige, men de nekter å ta et oppgjør med sitt lettbente forhold til sannheten. For ikke å nevne sin klappjakt på de som snakker sant.
I sak etter sak har de måttet innrømme det de for kort tid siden kimset av. For eksempel at Joe Biden var dement fra dagen han ble satt inn, at det mye omtalte covid-viruset ikke er noe som utviklet seg naturlig, at Ukraina egentlig aldri hadde sjans til å vinne krigen og at diplomati aldri ble forsøkt. Jeg kunne holdt på i det uendelige.
De som leste i helsemagasinene Hemali eller VOF, nettavisene Derimot, Uten filter, iNyheter, Steigan eller Document sitter nå og sier mens de ser på Dagsrevyen: “hva var det jeg sa”.
Alle løgnene i konsernmediene merkes på bunnlinjen fordi folk lar seg lure en stund, men sjeldent inn i evigheten. Belønningen til de som snakker sant er naturligvis flere lesere, som gir penger til å lønne de ansatte, slik som Document, som har blitt kåret til gasellebedrift hele seks år på rad på grunn av sin kraftige vekst. (2)
Løgn henger sammen med kultur
Hvordan har så mange journalister blitt så til de grader løgnaktige? Alle disse kan vel ikke være korrupte?
Undertegnede skulle bare ta meg en pause mens jeg laget “Samtaleplakaten — for dialog, robusthet og kritisk tenkning”, som vist på bildet, da jeg oppdaget nyheten om den mørke dreiningen for mediehusene. Jeg tenkte at dette henger jo ihop. Jeg anbefaler at du leser plakaten, så vil du se det selv. Det er først og fremst konsernmediene som har ødelagt ordskiftet.
Mediene har, sammen med politikere, lærere, akademia, kommunikasjonsrådgivere og mange institusjoner, blitt smittet av et forferdig virus som de har fått inni selve hjernen.
Sosialkonstruktivisme (3) er et stikkord som har ridd landet i årtier men som har toppet seg i det vi nå kaller wokekulturen. Det samme kan man si om postmodernismen (4). Felles for disse retningene er relativisme (5), og den har vist seg å gå skikkelig galt.
Relativismen startet muligens som en god idé for å anerkjenne at verdier kan variere mellom kulturer og individer, men gikk galt da den ble brukt på fakta og vitenskap.
Ved å likestille alle påstander, uavhengig av grunnlag, undergraves objektivitet og empiriske sannheter i harde disipliner som fysikk og økonomi, noe som forvirrer debatter og svekker tilliten til kunnskap.
Sosialkonstruktivismen i sin ytterste konsekvens betyr at våre oppfatninger, verdier og kunnskaper ikke er objektive fakta, men konstruert gjennom de sosiale kontekstene vi lever i.
Dermed får vi absurde påstander — til og med i leksikon og pensum i naturfag — slik som at kjønn er en “sosial konstruksjon” og noe man kan velge etter ønske. Vi får også vite at rase er en sosial konstruksjon selv om alle kan se forskjellen på en inuitt og en aboriginer. Hvis en aboriginer vokser opp på Grønnland, vil han fortsatt se ut som en aboriginer. Hvis en gutt vokser opp i et samfunn med bare kvinner, vil han fortsatt være en gutt.
I praksis har ekstremversjonen woke altså blitt at vi skal benekte det vi ser med våre egne øyne. Bevis har ingenting å si lenger fordi sannheten er relativ, og dermed er det ikke lenger interessant med gyldige argument. Resultatet er at hersketeknikkene tar argumentets plass.
Siden sannheten nå har blitt et valg man tar, og ikke noe man finner ut, får den følgelig en moralsk ladning, og man blir stemplet som umoralsk om man har “valgt feil sannhet”.
Dette forklarer hvorfor konsernmediene ikke går i dialog, men utestenger (kansellerer) de som har andre perspektiv. Det er fordi de innerst inne vet at de forsvarer relativistiske løgner, og da går det ikke an å argumentere imot “dissidentene” fordi man vil få avslørt alle de logiske bristene i konsensus.
Tankeviruset har besatt hjernene i en slik grad at man tror at virkeligheten skapes av narrativet og ikke omvendt. Det er derfor du hører så mye snakk om “narrativet” i dag; den store fortellingen. De lyver for oss for å skape den nye virkeligheten; utopiet, eller det orwellianske dystopiet.
Forretningshemmelighet?
Konsernmediene klør seg kanskje i hodet i dag og lurer på hvorfor de er på konkursens rand, mens Document får pluss på bunnlinjen. Hva er forretningshemmeligheten?
Det er faktisk ingen hemmelighet. Document er helt åpne om hva de gjør. De bedriver helt vanlig journalistikk. De snakker sant. Så enkelt. Folk vil vite hva som er sant, og det vil de betale for.
Jeg fikk idéen til plakaten da jeg leste noe Julia Schreiner Benito skrev på Facebook i går, og takk for idéen Julia.
Jeg håper alle mediehus kan henge den opp ved siden av vær varsom plakaten.
Dere kan bare klistre den over der hvor “vær hårsårplakaten” henger.
La oss få tilbake et fredelig og robust ordskifte.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352.
Kilder:
(1) – Journalisten
(2) – Document
(3) – SNL
(4) – SNL
(5) – SNL
Les mer av Kjetil Tveit her
