Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Marcus Follin, originalen tilgjengelig på thegoldenone.se.
Jeg har lest Ernst Jünger – En annerledes europeisk skjebne av Dominique Venner. Som jeg nevnte da jeg så kunngjøringen om utgivelsen av denne boken: En høy-thumos chad som skriver om en annen høy-thumos chad! Forfatteren, Dominique Venner, var en mann av samme støpning som Jünger – handlingens og kontemplasjonens mann, et kulturmenneske i ordets fineste forstand.
Tyskland og Frankrike
Siden boken er skrevet av en franskmann og handler om en tysker, er det naturlig at boken inneholder noen interessante betraktninger om disse to (tidligere) gigantnasjonene. Deres skjebner er flettet sammen – som jeg har bemerket tidligere. Venner bemerker at Jünger var en beundrer av fransk kultur. Han bemerker også følgende:
«Og selv om franskmennene på 1700-tallet hadde en motvilje mot habsburgerne, som ble ansett som deres tradisjonelle fiender, var de fulle av beundring for kongen av Preussen, en tysk fyrste. Motsetningene mellom de to folkene skulle først våkne til liv etter 1870, på bakgrunn av franske nederlag og territoriale konflikter knyttet til Alsace og Mosel.» (Dominique Venner – Ernst Jünger. Side 81).
I samme kapittel understreker forfatteren at den ødeleggende fransk-tyske rivaliseringen egentlig begynte med Preussens seier mot Frankrike i 1871.
Tyskland og Russland
Forfatteren deler også en interessant innsikt om Tysklands forhold til Russland. Under overskriften Nord-Tyskland og Sør-Tyskland står følgende passasje:
«I Tyskland sammenfaller grensene som avgrenser folks følelser overfor Russland, med den svært gamle, kulturelle og historiske grensen mellom Limes og Main. Den deler Tyskland i to: et overveiende katolsk Tyskland, det sørvestlige, som var underlagt romersk og katolsk innflytelse, og et annet, det nordøstlige, som unndro seg dette. Det førstnevnte er knyttet til det østerriksk-ungarske monarkiet og var ofte i strid med Russland, mens det sistnevnte opptrådte som arvtager til den prøyssiske og lutherske tradisjonen og ofte søkte en allianse med Russland.» (Dominique Venner – Ernst Jünger. Side 57.)
Jeg kommer tilbake til dette fascinerende temaet i en kommende podkastepisode. Et eksempel på når Preussen allierte seg med Russland, var under delingen av Polen. Fiendtlighetene mellom Tyskland (i denne sammenhengen den nordøstlige delen) og Russland finner vi når vi studerer Den tyske ordens historie.
Den tyske romantikken
I kapittelet Weimar og den konservative revolusjonen deler forfatteren følgende innsikt:
«Den tyske romantikken var en mektig intellektuell og poetisk strømning som oppsto på slutten av 1700-tallet, og som gjorde opprør mot den franske opplysningstidens kunstighet og rasjonalisme. I Herders fotspor kontrasterte den den abstrakte universalismen med den levende og mangefasetterte virkeligheten i ulike kulturer, der alle folkeslag er bærere av sin egen opprinnelige genialitet, av en sjel som består gjennom tiden ved å anta stadig nye former, og som språket er et uttrykk for.» (Dominique Venner – Ernst Jünger. Side 42.)
Godt formulert! Følsomme unge menn må kjenne til den tyske romantikken. Min skal-lese-liste er ganske lang, men jeg skal forsøke å lese Die Leiden des jungen Werthers (Den unge Werthers sorger) snart. Apropos tysk romantikk – nærmere bestemt brødrene Grimm – så fortalte jeg nylig at jeg leser noen historier for min eldste datter (fem år) hver kveld.
En følsom kulturmann
I etterordet gir forfatteren følgende vakre beskrivelse av Jünger:
«Enten det var krigstid eller fredstid, er det hans liv som vitner om at han har vært en eksemplarisk europeer. I ham var den immanente oppfatningen av en vakker og farlig verden alltid våken. Han var både en handlingens og kontemplasjonens mann, med høy kultur og stor følsomhet, og takket være sin ubrutte forkjærlighet for Frankrike klarte han å forene de to broderlige og til tider rivaliserende folkene som var født ut av den karolingiske verden, en verden som tegnet de synlige konturene av den europeiske kroppen». (Dominique Venner – Ernst Jünger. Side 195.)
Et sterkt bånd mellom Frankrike og Tyskland er av største betydning for at Europa skal kunne gjenerobre sin egen skjebne. Jeg vil utdype dette mer senere.
Konklusjon
Ernst Jünger – En annen europeisk skjebne er på 212 sider og gir en god innføring i Ernst Jüngers liv og virke. Jeg vil anbefale boken ikke bare til dem som er interessert i mannen selv eller i europeisk litteratur, men også til dem som er interessert i den kaotiske første halvdelen av 1900-tallet i Tyskland. Som vist ovenfor, inneholder boken også mange historisk-geopolitiske innsikter.
Flotte saker!
