Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Kjetil Tveit, @tveitmiljo
Dette skrev Harald Borgebund i Dagens næringsliv (1) for en uke siden:
“Demokratiet råtner fra toppen. Den politiske eliten må ta den svekkede tilliten alvorlig, og bedre kommunikasjonsstrategier er ikke tilstrekkelig.”
“Norge har det største fallet i tillit til storting og regjering, 16 prosentpoeng, av alle de undersøkte landene i den siste OECD-undersøkelsen om tillit.”
Borgebund spør om Norge er i ferd med å gå fra et høytillitssamfunn til et lavtillitssamfunn, forteller at fallende tillit til storting, regjering, lokalpolitikere og utdanningssystemet er mange, og illustrerer “elitens svik” med strenge koronatiltak, uløst strømkrise, inflasjon og svekket kjøpekraft, kaos i skolen og olitikerskandaler om pendlerboliger, aksjer og solbriller.
Borgebund kritiserte også den useriøse satsingen på batterifabrikker og havvind, og jeg vil legge til elektrifiseringen av Melkøya til 13 milliarder NOK i en tid når man legger ned skole- og helsetilbud.
Det offentlige “tar grep”
Vi ser mye reklame for tillit om dagen. I Oslo har det til og med blitt observert lysshow der det står “TILLIT” som lyser opp det offentlige rom. Tillit er viktig for demokratiet sier de.
I forbindelse med “tillitsreformuka” (et av mange tiltak) presenterte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DØF) et videokurs (2) for ansatte i forvaltningen som forklarer at innbyggernes tillit til offentlig forvaltning har dalt og må gjenopprettes.
Foredragsholderen forklarer at tillit bygger på fire grunnpilarer: Demokratiske verdier, kompetanse, respekt for demokratiske prinsipper og rettferdighet.
Rent praktisk forteller kurset at ansatte i forvaltningen skal bygge kompetanse gjennom et spesielt klart og enkelt språk som har blitt utviklet, som de kalte klarspråk.
Den våkne leser oppdager forhåpentligvis at de egentlig snakker om infantilisering, som også psykopater bruker for å ugyldiggjøre sitt offers intellekt.
Videre har de klokketro på “offentlig innovasjon” som et tiltak for å få mer tillit i befolkningen, tilsynelatende uten å reflektere over at folk ikke vil ha mer “innovasjon” i byråkratiet fordi det er stort og tungrodd nok som det er.
Neste virkemiddel er å starte kursvirksomhet om etiske dilemma, slik at man er forberedt til å identifisere korrupsjon, samt å formidle til folket at man har startet kursvirksomhet om etiske dilemma, slik at de ikke skal tro at de ikke tar korrupsjon på alvor.
Dette er til å grine av, og siste avsnitt trenger ingen kommentar.
Så var det grunnpilaren “rettferdighet”, som jeg må si er rosinen i pølsen. Kvotering i offentlig sektor er visst nok den beste løsningen de klarte å komme opp med for at folk skal kjenne på “rettferdighet” i samfunnet.
Strategien var å utkvotere den gjengse borger når de søker på stillinger i offentlig sektor, selv om de har best kompetanse, til fordel for noen med dårligere kompetanse (karakterer på skolen osv.) De kaller det “mangfold”. Forskjellsbehandlingen går ut på at utkårede identiteter skal få jobben på bakgrunn av sin geniale hudfarve, etnisitet eller seksuelle legning.
Noe ved “klarspråk” begynner å minne meg om George Orwells “nytale”, der alle læresetningene er selvmotsigende. For eksempel:
“Rettferdighet gjennom forskjellsbehandling.”
Siden kompetanse ikke lenger er i fokus for å jobbe i offentlig forvaltning, mens kompetanse var det viktigste for at folket skulle ha tillit til offentlig forvaltning, får vi læresetningen:
“Kompetanse gjennom inkompetanse.”
Pandemihåndteringen
Det gikk opp for meg at “klarspråk” var det vi også ble utsatt for under koronapandemien. Da fikk vi høre disse absurde læresetningene:
“Vi står sammen – ved å holde avstand”
Den massive økningen i henvendelser til både barne- og voksenpsykiatrien etter nedstengningene viste naturligvis at det ikke er mulig å stå sammen ved å holde avstand. Det var “klarspråk” (nytale). Nytale er ment å være absurd.
“Det er bare en forkjølelse – til det ikke er det”
Denne er ikke selvmotsigende men helt sikkert ment som “klarspråk”, selv om det ikke er “klart” og hever definitivt ikke “kompetansen” til den som som leser det slik klarspråk på papiret skal gjøre.
Også trusler kan formuleres som klarspråk:
“Jo før vi stopper spredningen, jo raskere kan vi åpne opp igjen”
En intelligent setning ville vært:
“Vi har fratatt deg friheten, selv om du er symptomfri og frisk, for det finnes en mikroskopisk sjanse for at også friske bærer smitte. Hvis du er med på våre absurditeter, skal vi gi deg friheten tilbake”
Den neste er kanskje den falskeste:
“Vaksinen er nøkkelen til frihet”
Pfizer testet aldri om den kunne redusere smitte, og den var ikke offentlig godkjent til dette formål. Å koble vaksinen til “frihet” er derfor absurd manipulering.
Hva er tillit?
Store norske leksikon skriver:
“Den britiske sosiologen Anthony Giddens (f. 1938) ser tillit i relasjon til kunnskap: Tillit er villigheten til å se bort ifra kunnskap. Med det mener han å ta sjansen på å stole på folk eller institusjoner ut ifra det man vet om dem, til tross for det man ikke vet.” (3)
Når vi ikke har kunnskap kan vi velge å stole på noen som før har vist at de fortjener tillit og dermed delegere til dem å innhente kunnskap.
Tillit kan ha rasjonelle årsaker fordi man har ikke tid til å sette seg inn i alt, eller det kan skyldes latskap. Følgelig er tillit ingen dyd slik enkelte (løgnaktige) politikere åpenbart vil ha oss til å tro. Det kan være en form for dyd for den som andre velger å stole på, men ikke tillit i seg selv.
Tillit er et substitutt i fravær av kompetanse. Tillit og kompetanse er nesten som antagonister å regne.
Har DU tillit til “klarspråk”? Altså til andre som infantiliserer deg? Da anbefaler jeg å slutte med det i så fall.
Mistillit
Jusprofessoren Anne Kjersti Befring var medlem av det regjeringsoppnevnte koronautvalget fra 2022 til 2023.
I januar 2021 gikk hun i strupen (4) på ni professorkolleger som i Aftenposten var kritiske til det usaklig begrunnede forslaget til Erna Solberg om portforbud (5). Portforbudet ble heldigvis nedstemt.
Hun mente at kollegene gir et “…inntrykk av at norske myndigheter opptrer som et autoritært regime som er en trussel mot rettsstaten.”, mens hun mente at tiltakene var hensiktsmessige. Videre hevdet hun at kritikken mot myndighetene førte til “…konspirasjonsteorier og mistillit. Og det er en trussel mot demokratiet og evnen til å håndtere kriser.”
Befring forsvarte både de drakoniske nedstengningene og åpenbart også portforbudet.
Den juridisk hete poteten var om tiltakene var medisinsk godt forankret eller ikke, fordi hvis de medisinske evidensene er svake, er både tiltak og evt. portforbud forbudt etter norsk lov.
Befring skrev:
“Landene som reagerte tidlig og raskt, har så langt kommet best ut. Både økonomisk og ved at færre er blitt alvorlig syke og at helsetjenesten fungerer normalt. Ikke alle jurister så dette scenarioet.”
Men vent.
I 2023 skrev Forskning . no at Sverige “…kan ha hatt den aller laveste overdødeligheten i hele Europa under pandemiårene 2020, 2021 og 2022.” (6)
I juni 2022 skrev de at Sverige også kom best ut økonomisk blant landene i Norden. (7)
Befring viste til landene som reagerte “tidlig og raskt”, men nevnte ikke landet som “ikke reagerte” med nedstengninger. De gjorde det best på begge områder.
Ergo var tiltakene absurde, og dermed ulovlige.
Det er meget alvorlig for den norske tilliten at en så usaklig og regimetro professor ble valgt av regjeringen til å sitte i “den strenge” koronakommisjonen som skulle granske de som hadde håndplukket dem.
Bedre ble det ikke da NRK spurte koronakommisjonen hvilket mandat de hadde fått av regjeringen, og fikk tilsendt mandatet, men hele diskusjonen var sladdet. (8)
Befring var kritisk til sine professorkollegers bruk av ordene “internering”, “ulovlig frihetsberøvelse” og sammenligning med “autoritære regimer” fordi det kunne føre til “mistillit og konspirasjonsteorier”.
Eh, ja selvsagt!
Hvis makten klør hverandre på ryggen og forsvarer hverandres feilvurderinger, selv de som skal granske makten, kan det per definisjon kalles både korrupsjon eller en konspirasjon om man vil. Konspirasjoner må fram i lyset, hvis ikke får man selvsagt “mistillit” og “teorier” om “konspirasjonene”.
Faktum er at tilliten til norske myndigheter daler ikke fordi Befring & Co ikke er flinke nok til å skjule snusk for folket i frykt for mistillit. Den daler fordi man i “demokratiet” skjuler snusk.
Den daler ikke fordi vi ikke har vært flinkere før til å infantilisere det norske folk med “klarspråk”.
Tilliten daler ikke fordi vi ikke har vært flinke nok til å kvotere bort kompetente Ola og Kari nordmann fra stillinger i forvaltningen når kompetanse og rettferdighet (like krav til alle “identiteter”) er det som gir tillit.
Tilliten daler ikke fordi vi ikke har vært flinke nok til å kommunisere ut til folket hvor mange kurs man holder i byråkratiet om etiske dilemma rundt korrupsjon.
Tilliten daler når vi blir lurt og løyet til, får servert babyspråk fra nannystaten, når vi oppdager at korrupsjonen feies under teppet og at “eliten” beskytter hverandre.
Eva Joly kaller det den norske tillitspatologien. Det at tilliten daler, betyr at Ola og Kari er på bedringens vei.
Husk tillit er ingen dyd. Ofte skyldes den latskap.
Harald Borgebund har helt rett i at demokratiet råtner fra toppen.
Når demokratiet råtner fra toppen, er tillit en sykdom.
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352.
Kilder:
(1) – DN
(2) – TillitsReformUka
(3) – SNL
(4) – Aftenposten
(5) – Aftenposten
(6) – Forskning
(7) – Forskning
(8) – NRK
Les mer av Kjetil Tveit her
