Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Christen Krogvig
Hvis man ønsker å finne ut om et parti er sosialistisk eller ikke-sosialistisk kan det vær klokt å begynne med å finne en definisjon på «sosialisme».
I Store Norske leksikon heter det:
Sosialisme er en betegnelse på et knippe politiske teorier og ideologier som går ut på at økonomisk ulikhet bør bekjempes, og at målet for samfunnsutviklingen bør være etableringen av et klasseløst eller egalitært fellesskap. Ideologien kalles sosialisme fordi den ønsker å etablere et egalitært samfunn ved å sosialisere samfunnets viktigste virksomheter og gjøre dem til felleseie.
For å finne ut om «Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei» var sosialistisk, eller ikke-sosialistisk, er det nærliggende å studere partiets program. NSDAP vedtok et 25 punkts program den 24. februar 1920. Programmet forble uforandret til partiet ble nedlagt i 1945. Adolf Hitler og Anton Drexler spilte sentrale roller i utformingen og behandlingen av programmet.
Spørsmålet om bekjempelse av ulikhet mellom tyskere, etablering av et klasseløst samfunn og sosialisering av næringslivet er behandlet i punktene 9-21 i et program på 25 punkter.
Punkt | Programtekst |
---|---|
9 | Alle statsborgere skal være like med hensyn til rettigheter og plikter. |
10 | Den første forpliktelsen til enhver borger må være å jobbe produktivt mentalt eller fysisk. Individets virke kan ikke være til skade for almenhetens interesser, men må foregå innenfor rammen av helheten til fordel for allmennhetens beste. Vi krever derfor: |
11 | Avskaffelse av inntekter som ikke er basert på arbeid og personlig innsats. Slutt på gjelds- og rente-slaveri. |
12 | I betraktning av det uhyrlige offer av liv og eiendom som enhver krig krever av folket, må personlig berikelse på grunn av krig betraktes som en forbrytelse mot folket. Derfor krever vi konfiskering av all krigsprofitt uten unntak. |
13 | Vi krever nasjonalisering av alle virksomheter som har blitt omdannet til selskaper (aksjeselskaper). |
14 | Vi krever at overskuddet fra store selskap skal deles (med arbeiderne). |
15 | Vi krever en generøs utvidelse av eldre-velferden. |
16 | Vi krever at en sunn middelstand skapes og bevares, umiddelbar kommunalisering av de store varehus og utleie av disse for rimelig pris til småbedrifter og at disse begunstiges ved leveranser til stat, delstat, fylke og kommune. |
17 | Vi krever en jordreform som hensyntar våre nasjonale behov, innføring av en lov om vederlagsfri ekspropriasjon av jord for allmennyttige formål, avskaffelse av jordleie og forhindring av all spekulasjon i eiendom. |
18 | Vi krever hensynsløs kamp mot dem hvis virksomhet er skadelig for allmennhetens interesser. Gjerningsmennene som begår forbrytelser mot staten, ågerkarler, utsugere og så videre skal straffes med døden, uten hensyn til deres trosbekjennelse eller rase. |
19 | Vi krever at en tysk sedvanerett skal innføres og erstatte den romerske loven – som tjener en materialistisk verdensorden. |
20 | Staten skal være ansvarlig for en grunnleggende rekonstruksjon av hele vårt nasjonale utdanningssystem, for dermed å gjøre det mulig for enhver kapabel og flittig tysker å få høyere utdanning og deretter kan kvalifisere dem for ledende stillinger. (Implisitt må staten besørge at det finnes utmerkede utdannelsesinstitusjoner). Undervisningsplanene til alle utdanningsinstitusjoner skal være i samsvar med erfaringene fra det praktiske liv. Forståelsen av statsbegrepet må strebes etter av skolen [Staatsbürgerkunde] allerede i begynnelsen av forståelsen. Vi krever utdannelse av fremragende intellektuelt begavede barn av fattige foreldre på statens bekostning, uten hensyn til foreldrenes stilling eller yrke. |
21 | Staten skal og må sørge for å bedre den nasjonale helsen ved å beskytte mor og barn, ved å forby barnearbeid, ved å stimulere til god fysisk helse og styrke, ved å innføre lover som krever obligatorisk gymnastikk- og idretts-undervisning, og gi den største mulige støtten til alle organisasjoner som sysler med kroppsøving av de unge. |
Det er vel temmelig åpenbart at Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet i sitt program både tok til orde for å bekjempe ulikheter, etablere et klasseløst samfunn og sosialisere næringslivet. Hvilket er nettopp det som er de sentrale elementene i Store Norske leksikons definisjon av «sosialisme».
Men det er også åpenbart at nazipariet ikke ønsket at alle skulle få ta del i dette klasseløse samfunnet på lik linje. Jøder skulle ikke ha samme plikter og rettigheter som andre. Og folk i andre land skulle ikke gis samme verdi og rettigheter som tyskere. Tvert i mot ønsket nazistene å stjele landet fra andre folk ved krig og ved tysk masseinnvandring.
Nå kan man hevde at det ikke er programmet, men politikken et parti faktisk fører som bør legges til grunn ved vurdering av om et parti er sosialistisk. (Dette skal jeg ikke ta for meg her.)
Og det er også viktig å understreke at selv om både nazistene og sosialistpartier i dag programfester bekjempelse av ulikheter og etablering av et klasseløst samfunn så er det andre forskjeller mellom dagens sosialistpartier som er av stor betydning. Mange sosialistiske partier i dag bekjenner seg til prinsipper som fred, menneskerettigheter og demokrati mens nazistene ville ha krig, men hverken menneskerettigheter eller demokrati.
Det finnes dog politikere i Europa i dag som ønsker krig mot Moskva, vil innskrenke ytringsfriheten, forby partier og som også vil bekjempe økonomiske ulikheter. Disse politikerne har mye felles tankegods med nazistene, men de bruker ikke denne betegnelsen om seg selv.