Boka: “Landet som ble for rikt”

Av Kjetil Tveit, @tveitmiljo

– Hvordan Norge endte i oljefondets felle

Holte peker på hvordan oljefondets rikdom har bidratt til økte offentlige utgifter, kapitalflukt, lav kronekurs og høy gjeld, og advarer om en langvarig økonomisk nedgang.

Jan Petter Sissener var ikke fornøyd i en kronikk i dag (1), fordi han syns Solvang lot politikerne, deriblant Erna Solberg slippe alt for lett fra kritikken rettet i boken.

Sissener skriver:

“En dyster utvikling

Holte ga innledningsvis en god oppsummering av situasjonen.

I 2013 var Fastlands-Norge rikere enn USA. Slik er det ikke lenger. For nå lever vi bare på oljearven. Nærmere 500 milliarder kroner i året bruker vi av den nå.

Men det er ikke så lett. Politikerne er i sjakk matt overfor velgerne. Alle vet at politikerne har penger. Det er umulig å ikke bruke dem. Resultatet er stagnasjon. Nordmenn opplever at de får det dårligere selv om pengebruken øker, fortalte Holte oss.”

På lang sikt er stagnasjonen ødeleggende. Det eneste som vokser uhemmet er offentlige utgifter.

(…)

Et annet symptom er at Norge ligger helt i bunn på andelen som tar teknisk utdannelse. Både kronekursen og andelen av store selskaper i Norden som er norske har også falt kraftig.

(…)

Erna Solberg økte pengebruken til nye høyder under sine åtte år som statsminister. Selv mener Solberg hun gjorde mye for å effektivisere. Hun tar ikke mye ansvar.”

Helge Lurås kommenterte (2) en podcast med forfatteren sammen med Ola Borten Moe i går der de diskuterte boken:

“Statens rikdommmer fra oljeinntektene har ikke bare blåst opp offentlig sektor, ifølge Bech Holte. Den har også svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn å overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier).

(…)

– Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandret belønningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. – Og det forandrer hele samfunnskulturen.

Når staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag på. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger å være konkurransedyktig.

– På 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger.

Privat sektor kunne ikke gå til staten å be om penger. Den fikk til svar: «Det er ikke slik vi operer i Norge. Gå ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, må du finne noe annet å gjøre».

Det var belønningssystemet den gang: Ærlig konkurranse i privat sektor. Tøffe budsjetter i offentlig sektor.

– Det tvang frem å få mye for lite.

Men så kom «statens rikdom» gjennom oljepengene. Og da ble det mulig å «få noen kroner fra pengesekken. Både i privat sektor og i offentlig sektor.»

(…)

Den «produktive» sektoren i Norge blir deretter mindre og mindre.

(…)

– Og med en gang næringslivet ser at det kan få subsidier, så forandres mindsettet. De går fra å konkurrere til å tigge.

– Og hele kulturen i et selskap forandres av det. Du tjener ikke penger i konkurranse med andre. Men fordi du skal få gaver.

– Det er en helt annen måte å tenke på.”

MANGE TROR FEILAKTIG AT VI HAR KAPITALISME I NORGE I DAG

Indirekte forklarer forfatteren hvorfor planøkonomi (sosialisme) aldri har fungert, og aldri vil fungere. Insentivet for å være flink forsvinner, og man ender opp med å kappes om å være mest begredelig i offerhierarkiet og å finslipe sine evner til å tigge. Ja hele tankesettet til både bedriftene og wokesfæren i den akademiske skravlekassen blir mindfucked.

Siden kapitalismen ikke virker, tenker mange, må vi ha noe nytt. Mange av disse tenker at planøkonomi ville vært mye bedre, uten å reflektere over at det er det vi har. Det er planøkonomi den norske “høyresiden” med Erna Solberg i spissen, har rigget for… og hele venstresiden.

Har du tenkt på at det grønne skiftet er som vannmelonen? Den er grønn utenpå og rød inni.

HVA ER KAPITALISME?

Kapitalismen kan forstås som naturtilstanden der frie mennesker samhandler uten kunstige begrensninger. Statens rolle begrenser seg til å sikre lovlydighet og rettferdig konkurranse – hvor “rettferdig” innebærer like spilleregler, ikke kvotering slik det feiltolkes i den marxistiske woke-kulturen. Modellen speiler evolusjonens prinsipper.

Kapitalismen fungerer som evolusjonen i naturen, der naturlig utvalg bestemmer hvem som overlever. Bedrifter som best tilfredsstiller kundenes behov gjennom pris, kvalitet eller innovasjon, blomstrer, mens ineffektive aktører forsvinner.

Prosessen, som sikrer optimal ressursutnyttelse, ligner naturens symbiose: bedrifter tilpasser seg kundenes ønsker, og arbeidsgivere konkurrerer om arbeidskraft ved å tilby bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Slik vinner også den lille mann og kvinne. Selv om systemet kan virke brutalt, har det vist seg å være det mest effektive og rettferdige rammeverket for menneskelig samhandling. Individuell frihet innenfor lovens rammer er stikkordet. Og selvsagt minst mulig lover, også for at byråkratiet ikke skal bli stort og absurd.

FIATPENGESYSTEMET

Også Hans Eirik Olav er siviløkonom og forklarer mesterlig fiatpengesystemet innledningsvis i denne podcasten fra i går (3), og mer utfyllende på sin blogg og andre intevjuer.

I et pengesystem der valutaen er knyttet til gull, virker dette disiplinerende på den måten at politikerne ikke kan trykke penger i vildensky, ganske enkelt fordi det finnes ikke nok gull til å bakke dem opp.

Man trykker penger ved å utstede stadig nye lån. Man låner ikke av hverandre, men av en utømmelig kilde. Hvert bidige lån, betyr egentlig at man sprøyter inn mer penger i samfunnet, og kjøpekraften går dermed selvsagt ned (inflasjon).

I praksis flytter denne inflasjons-virksomheten penger fra middelklassen til en liten finanselite, slik at man til slutt kvitter seg med hele middelklassen.

I 1971 bestemte president Richard Nixon å løsrive dollaren fra USAs gullreserver og inflasjonen gikk i været, men ble også gjort populær i økonomiutdanningen med de påfølgende inflasjonsmålene som vi ser i dag. Man lærer at litt inflasjon er bra.

Et lydopptak fra en telefonsamtale mellom Nixon og utenriksministeren Henry Kissinger fra samme år publisert i New York Times, avslørte at Nixon sa til Kissinger at han skulle bombe Kambodsja, og at det ikke fantes noen økonomiske begrensninger her. Resultatet var at de slapp flere bomber over Kambodsja enn det totale antallet under hele andre verdenskrig. Landet var i ruiner.

Kissinger reiste til Norge i 1973, noen måneder etter at han hadde sluppet de siste bombene, og mottok nobels fredspris!

Hva var det som hadde skjedd? Jo mindsettet var endret. Når man mottar penger fra noen som kan trykke så mye man vil av dem, særlig hvis noen kan definere en “krise” eller “krig”, får “verdiskapning” en helt ny mening. Verdien har blitt selve pengene — og selve “krisene”.

Det er dette som er fiatpengesystemet, som man også kaller et pyramidespill. Om økonomien vokser bare litt, er det krise, for da klarer man ikke å betale rentene på alle lånene man har utstedt for å tilføre økonomien stadig mer penger. Myndighetene må låne nye penger for å betale rentene på de gamle.

Med gullstandard kunne økonomien stått i ro, og alle kunne vært tilfreds med det, men fiatpengesystemet krever “bruk og kast” samt krig og andre “kriser”, hvis ikke går det galt.

Mange reagerte da Kristin Halvorsen (SV), som skulle være sosialist og miljøvenlig, som finansminister under finanskrisen i 2008 sa offentlig at vi måtte forbruke mer for å få hjulene i gang. Hun måtte si det, fordi Nixon gikk av gullstandarden og fiatpengesystemet var et faktum.

De siste årene har vi sett at SV også støtter alle krigene. Hjulene går ellers ikke rundt. Krig er den ultimate “bruk og kast”. Til og med ektefeller har blitt “bruk og kast”. Hele tankesettet er påvirket av fiat-tankegangen (falske penger, falske varer (som går sunt), falske relasjoner, falske verdier).

Derfor er det ikke bare oljepengene som har gjort noe med vårt mindset. Hele Vesten er rammet på grunn av helikopterpengene som vi trykker “fordi vi fortjener det”, med samfunns-narsissismen som resultat.

Gull har vært ekte penger i 5 000 år. BRICS-landene kjøper nå gull med begge hender. Norge får antageligvis ikke lov av USA å kjøpe gull, fordi gull som reservevaluta truer dollarhegemoniet og petrodollaren som de forsvarer med de innbringende krigene (Irak og Libya). Dollaren vil beholde tronen som den eneste reelle reservevalutaen. Gull er en konkurrent.

Les også: Vedum — Kjøp gull!

Norge som “landet som ble for rikt” er selve karikaturen på forfall som vi snart får rett i fleisen med et smell, men det gjelder altså hele fiatpenge-Vesten som har levd over evne ved å ta opp stadig flere statlige og private lån.

Det verste ved dette er hva fiatpengesystemet har gjort med vårt syn på verdier og verdiskapning.

Krig burde ikke vært verdifullt. Heller ikke “bruk og kast”, som Kristin Halvorsen promoterte så sterkt.

Jeg håper Martin Bech Holte kommer med en oppfølger der han sier hele fortellingen, slik Hans Eirik Olav gjør.

———————-

Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til 911 75 352.

Kilder:

(1) – Nettavisen

(2) – iNyheter

(3) – YouTube

RebelYellPublishing

Les mer av Kjetil Tveit her