Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Marius Reikerås, menneskerettjurist.
Jeg tror at stadig flere mennesker i Norge også er lei av det samme: De er lei av et system som behandler mennesker ulikt og urettferdig, og hvor maktutøverne beskytter hverandre i stedet for å kontrollere hverandre, slik den opprinnelige tanken med maktfordelingsprinsippet var.
La meg ta et eksempel fra den såkalte NAV- skandalen, som like gjerne kunne blitt kalt Høyesterett-skandalen. For det er noe grotesk over hele NAV-skandalen:
Ofrene tvinges til å gå til sak mot staten, mens damen som har hovedansvaret for denne juridiske skandalen, høyesterettsjustitiarius, Toril Marie Øie, mottok «rettssikkerhetsprisen» sammen med de øvrige statsmakter.
Nav-offeret, Marianne Evensen, døde den 16. januar. I mars 2017, ble Evensen idømt en straff i Høyesterett der hun måtte sone 75 dager i fengsel for trygdesvindel, fordi hun hadde oppholdt seg i utlandet. Den som forfattet dommen mot Evensen, var Norges nåværende dommer til EMD, Arnfinn Bårdsen.
Sjefen for Høyesterett, Toril Marie Øie, støttet Bårdsen fullt ut. Det gjorde for øvrig dommerne Arntsen, Ringnes og Bergsjø også. De måtte vite at de feilaktig sende Evensen i fengsel.
For Tolley-dommen ga klar beskjed om at det ikke var anledning til å stille krav om opphold i Norge for å motta trygdeytelser. Den dommen kom 1. februar 2017, altså i god tid før justismordet mot Evensen ble effektuert av de fem dommerne 15 mars 2017.
Den 2. juli 2021, måtte Høyesterett krype til korset og frifinne personen som de dømte i 2017. I alle andre land ville dette ha utløst ansvar for Øie. Men ikke i Norge.
I stedet mottok hun rettssikkerhetsprisen av Juristforbundet i 2020. For øvrig sammen med de øvrige maktorganer som også er å klandre. Premien for justismordet, som bare er ett av flere som Bårdsen har medvirket til, er at han ble valgt som Norges dommer i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.
Jeg syntes det er verdt å tenke over hvordan en av Europas fremste jurister, Carl Baudenbacher, tidligere president i EFTA-domstolen, beskriver den norske stats kynisme i kamper mot sitt eget folk.
Han sier: «Marianne Evensen, en av saksøkerne i Nav-skandalen, gikk bort 16. januar 2025, uten at den norske stat har ytet henne rettferdighet. Og selv om de åpenbare lovbruddene fra Nav, politiet, rettsvesenet, kriminalomsorgen og fengselsmyndighetene var ubestridelige, gjorde de alt de kunne for å hindre at hun skulle få tilstrekkelig økonomisk kompensasjon. Med suksess, dessverre.
Marianne har bare fått en ubetydelig sum penger. Dette skjedde i et land som hevder å være på toppen av alle demokrati- og rettsstats-rangeringer verden over.
Jeg kan bare tiltre hva Baudenbacher sier: Vi ser det samme kyniske mønsteret overalt der staten er motpart.
Ikke rart at tilliten til det norske samfunnet faller i takt med den norske krona, når verden der ute ser hva slags kynisme som herjer i de offentlige korridorer.
Nå er Evensen død, mens Øie fortsatt er nummer fire i makthierarkiet i Norge og Bårdsen beskytter Norges interesser i EMD.
Først publisert i Bodøposten