Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Problem-reaction-solution blir på Wikipedia i dag tillagt en kjent såkalt konspirasjonsteoretiker ved navn David Icke.
PRS forklares slik:
Problem: De som sitter med makten skaper eller overdriver et problem, enten det er sosial uro, økonomisk krise, terrorisme, eller en annen type trussel. Dette problemet kan være ekte, iscenesatt, eller en blanding av begge.
Reaksjon: Offentligheten reagerer på problemet med frykt, sinne eller krav om at “noe må gjøres.” Denne emosjonelle reaksjonen er nøkkelen, fordi det gjør folk mer mottakelige for løsningen som tilbys.
Løsning: Makthaverne presenterer en løsning som i utgangspunktet ikke ville vært akseptert av befolkningen, men som nå virker nødvendig og ønsket som følge av det skapte problemet. Denne løsningen kan innebære mer overvåkning, innskrenking av rettigheter, nye lover eller politikk.
Oportunisme
Folk har vanskelig for å tro at makthavere kan fabrikere kriser for å oppnå strukturelle endringer og egen vinning. Fjerner vi “Problem” i PRS, blir det derimot stuereint, fordi krisen ikke er fabrikkert, men utnyttes. Dette er opportunisme – å bruke en tragisk situasjon til å gjennomføre endringer – noe som ofte kjennetegner både formuende personer, politikere og medlemmer av Verdens økonomiske forum.
Stabssjefen for president Barack Obama, Rahm Emanuel, sa at man aldri måtte la en krise gå til spille (“Never let a good crisis go to waste”). Lignende har blitt sagt av mange kjente maktpersoner opp gjennom tidene.
Her er noen eksempler på at man har utnyttet tragiske hendelser til å oppnå saker og ting, og man kan i noen tilfeller spekulere i om noen har “gitt litt fart” på problemet i første omgang.
I dag har WEF delvis “smeltet sammen med” politikerne og gjort intensjonsavtale med FN/WHO (2019). Før i tiden het det korporatisme, mens i dag heter det stakeholder kapitalisme.
Det helt overordnede målet som nå er i sikte er Agenda 2030, med frist til året 2030, som er et framtidssamfunn som er rettferdig, inkluderende og grønt, der stakeholder kapitalismen er den nye FN/WHO/WEF-styrte verdensorden.
Den 17 april 2020 — kort tid etter at vi hadde stengt ned landet på grunn av covid-19, tidsbegrenset til tre uker for å “flate ut kurven”, holdt utviklingsminister Dag-Inge Ulstein et innlegg i IMF (Verdens pengefond).
Fokuset var på responsen til den globale krisen forårsaket av Covid-19 og hvordan Verdensbanken og IMF kunne bidra til en bærekraftig, grønn og inkluderende økonomisk gjenoppretting. Sitat Ulstein:
“Med bare ni år igjen til 2030, må Verdensbanken fortsette sitt arbeid over hele spekteret – med full styrke. Støtte til gjenoppbygging må være i samsvar med FNs bærekraftsmål (SDG).”
”Mobilisering av nasjonale ressurser vil være avgjørende for verdens økonomiske gjenoppbygging. Verdensbanken bør fremme skattepolitiske valg som reduserer tap fra selskapers skatteunngåelse, samt inntekts- og formuesforskjeller.
Kjønnsperspektivet (gender) må gjennomsyre alt Verdensbanken gjør. Hvis det skjer, vil vi ha en bedre sjanse til å eliminere ekstrem fattigdom og øke delt velstand.”
”Vi oppfordrer alle medlemmer til å støtte Verdensbankens ekstremt viktige engasjement for å støtte grønn gjenoppbygging og “Build Back Better”.”
Fokuset var at man nylig hadde stengt ned landet for tre uker, og tilsvarende i andre land, og fra ruinene etter dette skulle vi “Build Back Better”?!
Jeg spurte ChatGPT følgende:
Hva mente Ulstein med grønn og inkluderende økonomisk gjenoppretting? Gjenoppretting fra hva?
Den svarte blant annet følgende:
Ulstein refererte til en grønn og inkluderende økonomisk gjenoppretting som en strategi for å håndtere de økonomiske og sosiale konsekvensene av Covid-19-pandemien. Pandemien skapte en global krise med omfattende økonomiske tilbakeslag, økte ulikheter og betydelige miljømessige utfordringer.
Inkluderende gjenoppretting:
- Sosial rettferdighet: Tiltak som prioriterer de mest sårbare gruppene, inkludert fattige, kvinner og de som er hardest rammet av pandemien.
- Reduksjon av ulikheter: Fremme politikk som reduserer inntekts- og formuesforskjeller og sikrer at alle får en rimelig del av de økonomiske gevinstene.
- Ingen skal bli etterlatt: Spesielt fokus på sårbare og konfliktrammede stater, og å “nå de lengst bak først.
Videre spurte jeg:
(Dette spørsmålet inneholder en feil da det står at møtet fant sted 5 dager etter nedstengningen og 17 mars i stedet for 17 april)
I denne VG-artikkelen fra januar 2022 ser vi at “Formuene til verdens ti rikeste har økt mer under coronapandemien enn de siste 14 årene til sammen…” Å få doblet formuene til verdens ti rikeste, rasere privatøkonomier, arbeidsplasser og sette verdens nasjoner i dyp gjeld, tok forholdsvis lang tid — mer enn halvannet år med nedstengninger.
Med “forholdsvis lang tid” mener jeg sammenlignet med den opprinnelige planen å stenge samfunnet i bare tre uker, for å “flate ut kurven”.
I innlegget til Dag-Inge Ulstein i IMF den 17 mars 2020 vil han “Build Back Better”, sier han, og gjenreise et “grønt” og “rettferdig” utopi som han kaller Agenda 2030, med en tidsfrist til 2030, fra asken etter at samfunnet har blitt ødelagt av pandemien.
Mitt spørsmål til deg:
Innlegget i IMF ble holdt bare 5 dager etter at vi hadde stengt ned landet den 12 mars 2020, som skulle vare i til sammen tre uker for å “flate ut kurven”.
Hva var det som fikk Ulstein til å tro at vi kunne bygge et nytt grønt og rettferdig utopi ut av asken fra et rasert samfunn som enda ikke var rasert? Jeg mener, det tok jo i realiteten mye lenger enn tre uker å rasere samfunnet.
Chat GPT svarte blant annet dette:
”Tok det lang tid å “rasere samfunnet”?
Ja, sett i ettertid tok det betydelig mer enn tre uker for pandemien og dens konsekvenser å utløse de dype økonomiske og sosiale endringene som ble tydelige senere. Det første målet med nedstengningene var å “flate ut kurven” og unngå overbelastning av helsevesenet, ikke nødvendigvis å rasere økonomier. Imidlertid viste de langvarige nedstengningene, kombinert med globale forsyningskjedeproblemer, arbeidsledighet, og økt gjeldsnivå, seg å være mer ødeleggende enn de fleste kunne forestille seg på det tidspunktet.”
”Din skepsis er forståelig – spesielt fordi det kan oppleves som en paradoksal blanding av krisehåndtering og fremtidig utopi, på et tidspunkt hvor krisens fullstendige konsekvenser ennå ikke var realisert.”
”Dette handler om å utnytte kriser som en “mulighetsport” for å fremme politiske mål. Mange ledere og organisasjoner benytter slike situasjoner for å skape momentum rundt langsiktige strategier som ellers kan møte motstand i mer stabile tider. For Ulstein og hans støttespillere var pandemien en mulighet til å skape en fortelling om hvordan en grønn og inkluderende økonomisk gjenoppretting ikke bare kunne løse krisens konsekvenser, men også adressere strukturelle problemer som ulikhet og klimakrisen.”
Det kan virke som utviklingsministeren den 17 april 2020 rent hadde glemt at man ikke hadde lagt samfunnet i ruiner enda, da han ville gjenoppbygge det grønne utopiet på disse ruinene. Det blir nemlig ingen ruiner av en nedstengning på så kort tid.
18 måneder derimot, da snakker vi ruiner med forgjeldede nasjoner som hadde blitt prisgitt verdensbankene og stakeholder kapitalistene. Det måtte vel hjelpe på.
Og ganske riktig. Midt i den tre uker lange nedstengningen, den 25 mars 2020 kunngjorde Camilla Stoltenberg at vi skulle holde på med dette her i 18 måneder til, og hun sa at det ikke var en medisinfaglig beslutning men politisk.
Altså uavhengig av hvordan pandemien utviklet seg, eller dabbet av, skulle vi uansett ha “koronanarrativ” i 18 måneder til.
Og igjen, ganske riktig: Nøyaktig på dagen 18 måneder etter at Stoltenberg hadde helt kalt vann i årene, den 25 september, gjenåpnet vi samfunnet med pomp og prakt.
Dette skjedde til tross for at vi hadde 14 ganger flere innlagte på intensivavdelingen med covid-19 dagen før gjenåpning enn samme dag året før når alt var så trist.
Gjenåpningen var med andre ord politisk bestemt på forhånd, og ikke en medisinfaglig vurdering, slik Stoltenberg hadde forklart i mars 2020.
Bent Høie ser glad ut på bildet. Hva var det han hadde klart? Ut fra medisinske parametre hadde han ikke klart noe som helst.
Jo han hadde vært med på å legge samfunnet i ruiner slik at vi kunne bygge Agenda 2030 opp fra asken.
David Icke sier mye rart, men vi må erkjenne at han har rett i at man for å oppnå Stakeholder kapitalisme og Agenda 2030, faktisk fabrikerte en krise, avventet reaksjon fra folket for deretter å trylle fram en løsning på alle de globale utfordringene: Build Back Better og en FN/WHO/WEF-styrt verdensorden.
Utviklingsministeren var litt for rask på labben til å si det.
Dette var ikke opportunisme, men ren fabrikkering.
————————-
Rettelse: I min chat til ChatGPT skrev jeg 5 dager etter og 17 mars i stedet for 17 april. Poenget ble likevel riktig da man på dette tidspunktet ikke hadde lagt samfunnet i ruiner.
————————
Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til: 911 75 352.
Les mer av Kjetil Tveit her
