Hvorfor Trump-bevegelsen trenger en «radikal fløy»

Av: Tore Rasmussen, forlegger i Legatum Publishing

De siste dagene har den østerrikske forfatteren og politiske aktivisten Martin Sellner skrevet noen gullkorn på X (tidligere-Twitter) som jeg her tenker å dele med et norsk publikum, sammen med noen egne supplerende betraktinger rundt samme tema.  

Donald Trumps nyeste valgseier markerer mer enn bare en politisk seier. Den representerer et skifte i samfunnets ideologiske tyngdepunkt, en metapolitisk endring. Motstand mot Wokeness, Pride-ideologi og en liberal innvandringspolitikk, er nå den allmenne politiske oppfatningen til et flertall av velgerne i USA og Europa. Men dette er bare starten. Uten en målrettet og strategisk “radikal fløy” vil endringen stoppe opp og reverseres. Dette ser ut til å ha skjedd med ytre venstre i USA.

Hva skjedde med Antifa?

En slående detalj ved Trumps innsettelse var fraværet av demonstrasjoner. Hvorfor var protestene mot Trump så små og tannløse? Mange hevder at Antifa i USA har stoppet opp etter at de mistet finansiering og støtte fra eliten. Dette er bare en del av bildet. Martin Sellner mener tre hovedfaktorer forklarer svekkelsen av Antifa:

1. Emosjonell utmattelse og normalisering
   Venstresidens konstante angrep på Trump, ofte med de mest ekstreme retoriske virkemidlene, har slitt seg ut. Når man bruker “kommunikative atomvåpen” i flere år, mister de effekten. Trump er ikke lenger den karikaturen han ble fremstilt som – han er blitt normalisert. Denne utmattelsen hemmer mobilisering.
2. Intern splittelse
   Venstresiden i USA er preget av dype konflikter, blant annet rundt Gaza-spørsmålet og støtte til Biden. Pro-israelske aktører har trukket finansiering, mens universiteter og andre institusjoner presser sine studenter og ansatte til å velge side. Slike splittelser lammer bevegelsen og gjør den ineffektiv.
3. Wokeness som en utgått ideologi
   Etter et tiår med dominans har wokeness blitt offer for sin egen overeksponering. Det som en gang var “progressivt” og utfordrende, er nå kjedelig, forutsigbart og til dels latterliggjort. Selv popkulturen har begynt å avvise disse ideene. Dette markerer slutten på wokeness som en effektiv mobiliseringskraft.

Eliteendring og metapolitisk skifte

Selv om det er sant at eliten har tilpasset seg den politiske utviklingen, er det viktig å understreke at skiftet ikke er styrt ovenfra og ned. Det er resultatet av organisk metapolitisk arbeid. Aktivister, teoretikere og influensere har lagt grunnlaget ved å fremme ideer og konsepter som har flyttet samfunnsdebatten. Eliten har tilpasset seg for å beskytte sin makt, men de er ikke hoveddrivkraften bak skiftet.

Les mer: Antonio Gramsci – Marx’ overmann?

Hvorfor en “radikal fløy” er avgjørende

Til tross for fremgangen er det avgjørende å forstå at Trump-bevegelsen i stor grad er en defensiv bevegelse. Den forsøker å gjenopprette samfunnets Overton-vindu til der det var for 15–20 år siden. Dette er ikke nok. For å oppnå varig endring må høyresiden ta initiativet og presse grensene videre.

Martin Sellner definerer Metapolitisk makt som evnen til å bygge folkets makt ved å styrke masse, organisasjon, budskap og strategi innenfor en ideologisk leir. Dette innebærer å svekke dagens herskende ideologi og utvide det politiske mulighetsrommet. To nøkkelprinsipper i denne prosessen er normalisering og relaterbare provokasjoner.

En “radikal fløy” er essensiell for dette. Den må fungere som en strategisk kraft som ved folkelig provokasjoner utfordrer høyresiden og flytter debatten stadig lengre til høyre. Merk at dette må skje et steg om gangen, ikke syvmilssteg. Denne avant-garde må operere med presisjon:

1. Ta ett skritt av gangen – bygg normalisering gjennom kontrollert repetisjon 
   Start med å bryte tabuer på en subtil og strategisk måte. Gjør dette gjennom konstant synlighet – små handlinger som plakater, videoer, og innlegg på sosiale medier. Repetisjon er nøkkelen: jo mer en idé nevnes og vises, desto mer blir den akseptert som normal. Unngå for store eller brå steg som kan skape avstand til kjernegruppen. Hensikten er å etablere nye ideer gradvis, uten å risikere avvisning eller splittelse.
2. Støtt Trump og MAGA – provoser, men hold deg tilknyttet
   Bruk “relaterbare provokasjoner” for å skape oppmerksomhet rundt ideene dine, men vær forsiktig med å bryte alliansen med den moderate høyreside og tech-llibertarianerne. Hent folk der de er, og ta dem gradvis mot dine mål uten å utfordre eksisterende ledere eller kjernevelgere. Rollen din er ikke å konkurrere med eller kritisere, men å fungere som en forlengelse av bevegelsen som åpner nye dører og muligheter. Vellykkede provokasjoner er de som balanserer mellom det akseptable og det nyskapende.
3. Utnytte metapolitisk momentum
   Når en idé er blitt akseptert, må neste idé introduseres for å opprettholde fremdriften. Bruk den metapolitiske kraften som allerede er bygd opp, til å flytte Overton-vinduet videre. Sørg for at ideene dine stadig er synlige gjennom handlinger som demonstrasjoner, publikasjoner eller virale kampanjer på sosiale medier. Unngå å repetere det samme uten å tilføre noe nytt – det kan føre til stagnasjon. Ved å planlegge og tilpasse neste steg, sikrer du at bevegelsen alltid beveger seg fremover.

Lærdommer fra Europa: Frihetspartiet som modell

I Østerrike har Frihetspartiet (Østerrisk: FPÖ) vist hvordan en “radikal fløy” kan lykkes. Under Herbert Kickl har partiet normalisert ideer som remigrasjon, som tidligere var tabu, samtidig som det har beholdt velgergrunnlaget. FPÖ har samarbeidet med Identitærbevegelsen og brukt dem som en strategisk fløy for å flytte Overton-vinduet. Dette har ført til politiske gevinster og endret det politiske landskapet.

Les mer: Sellner saksøker politiker for 21.000 euro etter falske anklager om Hitler-hilsen

En artikkel av Phil Göbel i det tyske uketidsskriftet Stern påpeker flere interessante elementer, fritt gjengitt under. 

Siden Kickl tok styringen over Frihetspartiet, har begreper som “Festning Østerrike” og “remigrasjon” gått direkte fra vokabularet til Identitærbevegelse til Frihetspartiets valgprogram.

Identitærbevegelse fyller to roller Identitærbevegelse: Den fungerer som både tenketank og gateaktivister – ideleverandør for partiet og toneangivende aktivister i gatene. Med deres hjelp har Frihetspartiet kunnet utvikle seg uforstyrret. Identitærbevegelsen fungerer som lynavleder, mens Frihetspartiet tar over de radikale forslagene – etter at den første oppstandelsen i media har lagt seg. Politisk er ikke Kickl mer moderat enn Identitærbevegelse, men så lenge han ikke er den første som fremmer kravene, kan han fremstille seg som en moderat statsmann. En taktikk som nå kan gi ham kanslerembetet.

Kickl og hans karriere kan også gi AfD ytterligere oppdrift, mener Göbel. Identitærbevegelse er også tilstede i Tyskland og “remigrasjon” er nå blitt en del av AfD sitt offisielle partiprogram, etter at konseptet først ble jobbet frem de siste årene av Martin Sellner. 

Les mer: Partyvideo går viralt: Tysk ungdom synger forbudte strofer

Ved delstatsvalgene i Sachsen og Thüringen ble AfD det største partiet blant unge velgere – nettopp i de delstatene hvor partiet fremstår mest kritisk til fremmedkulturell innvanding og multikulturellisme. 

Østerrike kan være som en titt inn i fremtiden for AfD. For de tyske høyrepopulistene er én av mange lærdommer fra Østerrike ifølge Göbel at radikalisme kan være en suksessoppskrift. Det tror jeg er riktig analyse. Man bør være tro mot kjernevelgerne. 

Les mer: Flere danske partier tar til orde for remigrasjon

Veien videre: Fra forsvar til offensiv

Trump-bevegelsen i USA og tilsvarende partier i Europa må erkjenne at den største kampen starter nå. Vi har vist at det er mulig å endre samfunnsdebatten, men det krever kontinuerlig press for å oppnå varig endring. Den “radikale fløyen” er nøkkelen til å sikre at bevegelsen ikke bare forsvarer gamle posisjoner, men også tar nye.

I Europa innebærer Trump sin seier at vi kan kreve at våre høyrepopulistiske partier fremmer og leverer på samme politikk som Trump.

Et eksempel er de kommende remigrasjons-konferansene som finner sted i Storbritannia 26. april, og i en enda ikke annonsert europeisk storby i hjertet av Europa i mai. Martin Sellner har laget en egen infoside om temaet.  

Nå som det er allment akseptert og offisiell politikk fra Det Hvite hus i USA at det bare finnes to kjønn kan dette brukes som en brekstang inn mot høyrepartier i Norge og Europa, at de må legge seg på samme linje.    

Det samme gjelder det nye forbudet mot kjønnslemlestelse (i media ofte omtalt med det orwellske uttrykket “kjønnsbekreftende behandling”) i USA, kanksje med litt oppmunting kan Trump-administrasjonen håndheve det internasjonalt?  

En kombinasjon bestående av press fra grassrots-aktivister mot Trump-administrasjonen, støtte fra Det hvite Hus for å spre Trumps allerede vedtatte politikk til Europa kan gi oss et politisk og kulturelt regimeskifte, om vi spiller kortene våre rett de neste fire årene.