Skeptikerne former samfunnet — men hvem er de?

Av Kjetil Tveit, @tveitmiljo

Tenkerne Descartes, Hume og Kant vektla fornuft og evidens som grunnlag for erkjennelse. Opplysningstiden var epoken der man søkte universell kunnskap og objektive sannheter og samtidig vektla menneskets begrensninger i å finne dem.

En dagsfersk podcast med advokat Jørgen Heier fremhever hvordan fornuften, formet av opplysningstiden, la fundamentet for grunnloven og demokratiet, der ytringsfrihet er en ufravikelig pilar.

Ytringsfrihet er essensiell for fornuft, ettersom sannheten ikke trenger beskyttelse – den seirer gjennom logikk. Å avsløre logiske brister eller ugyldige argumenter er ikke en krenkelse, men en tjeneste for sannheten.

Har man logiske verktøy til å avsløre sannheten, blir det mulig å avsløre maktens narrespill. Sånn sett tjener vår arv fra opplysningstiden den lille mann og kvinne.

I dag ser vi hvordan ærlige og robuste ordskifter ofte tolkes som brutale, mens sannheten skyves til side av føleri, krenkelse, skjørhet og kansellering legitimert med merkelapper og “diagnoser”. Dette er en ukultur som makten kapitaliserer på.

Skeptisismens moderne skygger

Fra HEF til FRI

Mye av dagens skeptisisme har sporer i Human-Etisk Forbund (HEF), som gjennom den moderne skepsis-bevegelsen ikke bare fremstår som sekulære, men ofte angriper kristen “overtro” uten å erkjenne den akkumulerte visdommen fra generasjoner hvor hver enkelt sannhet har en egenverdi, selv om den ikke passer inn i narrativet; konsensus.

En kjent humanetiker i HEF, Kim Friele, bidro til å forme det som i dag heter Foreningen FRI, en kvinne som ble hyllet og begravet på statens regning.

FRI har imidlertid møtt kraftig kritikk da de nektet å gi journalister innsyn i sitt undervisningsopplegg i barnehager og skoler som de holder på med i disse dager og måtte til slutt også beklage i 2023 sin støtte til “Pedofilt nettverk” på 1980-tallet under ledelse av Kim Friele.

Du kan lese mer om knytningen til et pedofilt tankesett, samt Gunnar Tjomlid sine “112 overskrifter” som mange tolker som en støtte til pedofili her , noe som ikke er et videre tema her.

I disse miljøene er tanken om universelle sannheter i stor grad erstattet med en pervertert form for relativisme og nihilisme.

Nihilismens akse — skeptikerne, HEF og FRI

Den moderne skepsis-bevegelsen omfavner åpenbart relativisme, preget av postmodernismens konstruktivisme der sannheter er sosiale konstruksjoner og ikke noe man egentlig “finner ut”. Ironisk nok motsatt av skepsisimen fra opplysningstiden.

Dette har gitt oss etisk relativisme (alt er lov), kultur-relativisme (ingen kultur/religion er bedre enn andre), med inkonsekvens når HEF “lukter kristenmanns blod”.

Denne “nihilistiske aksen” inkluderer aktører som HEF og FRI, samt skeptikere som Ingeborg Senneset, Gunnar Tjomlid, Øivind Bergh, Didrik Søderlind for å nevne bare litt av dette taletrengte persongalleriet.

De nye skeptikerne avviser ikke bare perspektiver som årsaksrettet og komplementær medisin på et generelt grunnlag, men opptrer også som nett-troll som fotfølger “vantro”. De håner tro og tradisjoner, samtidig som de utviser en ekstrem dogmatikk i egne ideologiske ståsteder.

Eksempel på sistnevnte er deres aktive forsvar av nye fagplaner i harde disipliner som naturfag i grunnskolen der man lærer at kjønn er en sosial konstruksjon (ref. konstruktivismen), som mangler vitenskapelige evidens, noe som illustrerer at skeptikerne “virker” sånn dann og vann når de har lyst, men har ingen moralske rettesnorer, som for eksempel å snakke sant.

Dogmatikken er notorisk generell, og således er dagens “neo-skeptisisme” på “generelt grunnlag” aktive forkjempere for alt som har ordet “vaksine” i seg, uavhengig om det gjelder en flett ny genteknologi for eksempel, og “pick and choose-skeptikerne” plasserer seg dermed som de skjulte dogmatikerne som mange feilaktig stoler på… fordi de er skeptikere.

Av en eller annen merkelig grunn framstår også den nihilistiske akse som korrupsjonsfornektere, og stikker således kjepper i hjulene for kritiske avsløringer.

Er Gunnar Tjomlid en relevant faktasjekker?

Gunnar Tjomlid har sammen med resten av “nihilismens akse” av faktasjekkere fått usedvanlig mye plass i mediene, og ved hjelp av sin stall med nett-troll har han vært med på å gjøre samfunnet woke.

Neo-skeptikere liker å framstå som faktasjekkere.

Jeg skal ta for meg noen av Tjomlids “faktasjekker”:

I 2008 hadde han overskriften “Studier viser at frykten for internettovergripere er grunnløs“.

Ok. Han har sikkert rett i at det finnes studier som viser det. Det finnes studier som viser hva man vil, men i 2008 når barna ble utstyrt med mobiltelefoner og sosiale medier, kan det vel diskuteres om Tjomlid brukte energien sin hensiktsmessig for barn i denne helt nye og sårbare situasjonen.

Her må jeg hake av på at Tjomlid var en irrelevant faktasjekker uten nevneverdig samfunnsnytte, og som kan helle mot “skadelig”, siden tiden viste at han tok feil.

Samme år stilte han spørsmål ved om nekrofili er et overgrep mot liket.

Vi begynner å ane at Skeptical moovement har tatt en sær dreining, der man har blitt skeptisk til at folk er skeptisk til likskjending. Det er i hvert fall ikke denne skeptisismen vi forbinder med opplysningstidens vitenskapelige metode.

Igjen må jeg hake av på at Tjomlid er en irrelevant faktasjekker og jeg begriper ikke hvorfor han har fått den betydningen i diskursen som han har.

I 2009 og 2010 hadde han blant annet disse overskriftene “Vås om barneporno og pedofile fra FN“, “Barneporno eldes som en god rødvin“, “Håpløst EU-utspill om seksuelt misbruk av barn“, og “Pedofili-søppel fra Dagbladet“.

Det bør ringe noen bjeller for folk syns jeg. Det er kanskje ikke “Det nihilistiske- og relativistiske kompleks” som vi skal opphøye som faktasjekkere.

Kanskje de ikke er helt i vater? Og dessuten har de et pervertert sosialkonstruktivistisk forhold til sannheten, som leder oss til neste faktasjekk fra Tjomlid i August 2024:

“Hvorfor SARS-Cov-2 ser ut til å ha et naturlig opphav“

Eh, nei Gunnar Tjomlid. At vi har med et virus å gjøre som har utviklet seg i naturen er like spekulativt som at overgrep mot barn ikke er noe stort problem, og du er snart den eneste igjen som mener dette, gjerne fordi du flagget høyt din hoderisting over alle “dustene” som mente det motsatte.

Om man tror at sannheten er en sosial konstruksjon og at narrativet man skaper er selve sannheten, går det fint å si at SARS-CoV2 utviklet seg i våtmarkedet i Wuhan, men ikke om men følger vitenskapelig metode slik skeptikerne innbiller oss at de gjør.

Nok en gang må jeg hake av på at Tjomlid er en irrelevant faktasjekker.

De fleste er i dag klar over at verken EMA eller Legemiddelverket ikke godkjente mRNA-vaksinen til bruk mot smittespredning fordi den samlede evidensen på dette ikke var tilstrekkelig, og i realiteten håndplukkede assosiasjonsstudier.

Likevel skrev Tjomlid i sin faktasjekk i 2022 at det var “en myte” at mRNA-vaksinen ikke førte til flokkimmunitet!

Så Legemiddelverket sprer myter ifølge den nihilistiske faktasjekkeren?!

Når det ikke finnes retningslinjer for rett og galt, sant eller usant, kan man hevde det man ønsker. En nihilist kan ganske enkelt ikke jobbe som faktasjekker.

Senere har også Pfizer erkjent i EU-parlamentet at den ikke har effekt som kan gi flokkimmunitet. Vaksineindusert flokkimmunitet var en myte, ikke omvendt.

Tjomlid “imponerer” med å være en (av mange) faktasjekker som ikke virker, og er antageligvis 100 % irrelevant, eller egentlig mer. Hadde han vært irrelevant burde han ha rett i halvparten av tilfellene, så la oss si 180 % irrelevant, siden han har feil i nær sagt alt han sjekker.

Men woke er han så det holder. Undertegnede hevdet at Ingeborg Senneset som helsepersonell løy om at mRNA-vaksinen hadde effekt mot smittespredning, og misbrukte slik sin troverdighet som helsepersonell og journalist.

Jeg mente hun måtte straffeforfølges for sin falske markedsføring, siden hun hevdet at helsepersonell som var uvaksinert med mRNA drepte pasienter. Sistnevnte drapsanklager var basert på hennes egen løgn; at vaksinerte smittet mindre.

Det nihilistiske kompleks — inklusivt trollparken — forsvarte henne med hud og hår, men de hadde ingen motargumenter. Faktisk ingen. Nada. Null.

I kjent woke-stil (identitetspolitisk tenkning) presterte Tjomlid — etter å ha faktasjekket en stråmann — å argumentere med at jeg var en kvinnehater, fordi jeg mente at Sennesett burde straffeforfølges. Derfor hadde han rett og jeg tok feil?!

På denne måten får nihilististene noe som i utgangspunktet er falskt til å framstå som sant, ved å putte en i bås som “kvinnehater”, “konspi”, “ekstrem” etc.

Tommelfingerregelen er at det nihilistiske kompleks er kjernefalskt, og har ingen nyttig funksjon i samfunnet.

Skeptisisme skulle være et verktøy for sannhet og kritisk tenkning, men den moderne bevegelsen er preget av dogmatisme på steroider og mangel på ydmykheten som en ekte sannhetssøker besitter.

Da mener jeg ikke ydmykhet for ugyldige argument og hersketeknikker. Da må man stå opp for sine synspunkter. Jeg mener ydmykhet for gyldige argument.

Jeg nevnte ikke at Faktisk.no bruker det samme tankegodset, skulte budskap, øremerking og sleipe finter. Men nå nevnte jeg det likevel.

Hvis flere forstår faktasjekkernes syke univers og at de er uvitenskapelige i sitt grunnsyn når de nører konsensus, kan vi ta tilbake sannheten og fornuften. Det ville vært noe.

—————–

Du kan støtte mitt arbeid ved å vipse til 911 75 352.

Les mer av Kjetil Tveit her