Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av Lars Thorsen, leder SIAN og forord av Reinert Skadsem.
Forord:
Dette leserinnlegget ble først publisert i Utrop 3. januar 2025. Det ble avpublisert mindre enn 24 timer etter, med følgende begrunnelse: «Etter nærmere vurdering har vi valgt å avpublisere innlegget som inneholdt upassende karakteristikker av Umar Ashraf. Vi har beklager ovenfor Ashraf for publiseringen.»
Jeg klarer ikke å se hva Utrop skal beklage for, eller hvilke angivelige forferdelige karakteristikker som ikke passer på trykk. De sterkeste karakteristikker som kommer mot Ashraf i SIAN sitt innlegg er: lite sjarmerende, frekk og at hans hode allerede befinner seg i Pakistan.
Dette er jo peanøtter i forhold til hva denne anti-norske statsstøttede blekka normalt tillater overfor venstresidens utpekte fiender. SIAN og andre blir omtalt på Utrop, uten fnugg av dokumentasjon på rasisme, hat, nynazisme, hetsing, fremmedhat m.m. — både i leserinnlegg og på redaksjonelt nivå. Da er det plutselig greit.
Det ser ut som at den selverklærte «Norges første flerkulturelle avis» driver med doble standarder basert på hudfarge. Er du hvit kan du hetses, er du farget må du skånes fra standarden du selv opererer med.
«Alle er like, men noen er likere», er åpenbart mottoet til Utrop. Utrop skylder Lars Thorsen og SIAN en unnskyldning for diskriminerende adferd.
SIANs innlegg til Utrop
Den lite sjarmerende pakistaneren Umar Ashraf anklager sitt norske vertskap for å være skumle og stygge. Dette fordi vi driver lovlig politisk virksomhet som også ville gått fredelig for seg, dersom hans trosfeller ville slutte å angripe oss.
Ashraf aksepterer ikke koranbrenning i enklaver befolket med folk som ønsker å leve etter sharia. At våre koranbrenninger er respons på angrep og overgrep fra shariafolket og politiet innebærer strengt tatt at Ashraf sitt angrep på demokratiet i seg selv må ansees som en søknad om ny koranbrenning.
Ashraf sitt angrep på demokratiet er et svar på handlingsplanen mot muslimfiendtlighet (tidligere islamofobi). Der defineres tankeforbrytelsen muslimfiendtlighet som utbredte negative fordommer, uriktige eller sterkt overdrevne negative påstander om muslimer.
SIAN baserer seg på teologiske og empiriske fakta. Vi engasjerer oss ikke i fiendtlighet og fordommer. Vi ytrer heller aldri ukvemsord til barn, i motsetning til hva Ashraf antyder.
Dessverre mangler settlere fra shariafolket respekt for de frihetsverdier vertslandets lovverk er bygget på. Den første lederen av ARS var pakistaneren Khalid Salimi. I 1988 sa han at de innfødte i Oslo må akseptere at byen er flerkulturell, enten frivillig eller med tvang. Denne skandaløst udemokratiske holdning er fremdeles førende i organisasjonens virke. Ringen er sluttet når den frekke pakistaneren Umar Ashraf fremover skal administrere organisasjonens antidemokratiske og antinorske innsats.
Det er positivt at sivilisasjonskrigen som startet da de første pakistanere trengte seg ulovlig inn i landet vårt via danskebåten, nå er synlig for alle. Det takker vi Ashraf for.
Når de innfødte sin demokratiutøvelse oppleves som psykisk vold, da vet du at du er i feil land. Påstander om at muslimer blir psykisk syke av å oppholde seg i Vesten har florert i mange år. Det er på tide at vi hjelper dem hjem. For Ashrafs del kan vi konstatere at hodet hans allerede befinner seg i Pakistan.
