Uten Filter har snakket med briten Gari Sullivan, en mann som har funnet sin egen løsning på fremmedgjøring og økende levekostnader i Storbritannia.
Han har, som den eventyrlystne mannen han er, arbeidet i flere tiår som engelsklærer i land i Afrika og Asia, hvor hans språkkompetanse er etterspurt.
Sceneskiftet fra regntunge England, til områder utenfor Vesten, anser han som en nøkkel til å kunne realisere egne planer og ambisjoner.
Sullivan driver bl.a. en Youtube-kanal med diverse innhold fra sine ulike opplevelser rundt om i verden. Han forteller Uten Filter at han har permanent emigrert fra Storbritannia, og ikke har planer om å vende hjem. Derimot vil han søke lykken i land som ligger utenfor den opptråkkede stien til europeere flest.
Opprinnelig bodde Sullivan i en årrekke i Spania på 1980- og 1990-tallet. Økonomien den gang var, slik han husker det, god — og livskvaliteten høy. Bruddet kom mot slutten av 1990-tallet, da prisene skjøt i været og den gamle spanske mentaliteten vek på flere områder mot en annen innstilling til livet.
Spania ble i løpet av noen få år som resten av Europa. Særpreget forsvant.
Konsekvensene av disse sosiale endringene i Spania var at, i stedet for å ha tid og overskudd til et rikt og givende liv, så ble helt vanlige mennesker kronisk travle. De ble avhengige av å yte stadig mer arbeidsinnsats for å dekke hjemmets utgifter. Økende priser tok knekken på trivsel og senket den allmenne livskvaliteten.
Derfor vendte Sullivan nesen i en annen retning: Han bosatte seg i Syria og ble godt kjent med landet. Men da borgerkrigen brøt ut, endret ting seg. Derfor kom han, ved tilfeldighetenes spill, til et nytt land for å medvirke som statist i filmen Queen of the Desert (2015) med Nicole Kidman.
I dag har han bodd en årrekke i Rabat, hovedstaden i Marokko. Sullivan trekker gjerne en sammenligning mellom Syria, Marokko og Spania. «I dag er på mange måter disse landene der Spania var på 1980-tallet», sier Sullivan. «Vanlige folk får det stadig bedre økonomisk og synet på framtiden er optimistisk. Dette er helt forskjellig fra den undergangsfølelsen som i dag dominerer mange steder i Vesten.»
Som omreisende engelsklærer, forklarer Sullivan at det for ham finnes mange fordeler med å vende Vesten ryggen. For det første kan han opprettholde en god livsstil med få arbeidstimer ettersom jobben er godt betalt etter lokale standarder. Han forteller at det rekker å jobbe 40 til 50 timer i måneden. «Det er det samme som mange i Storbritannia jobber pr. uke», legger han til.
Men minst like viktig for Sullivan er det at en som engelsktalende lærer får tilgang på helt andre sosiale miljøer enn det som er tilgjengelige i hjemlandet. «Bare ved at jeg snakker og underviser engelsk, så blir jeg plassert i en aktet posisjon. Dører er åpne som ville være fullstendig lukket for meg i mitt hjemland.»
Likevel er det aller viktigste for Sullivan at hans liv tillater han mye fritid til å gjøre lystbetonte ting og følge egne interesser. «Tidspresset i Storbritannia og store deler av Vesten gjør at hele livet brukes på å tjene penger for å dekke dagens utgifter. Jobben blir viktigere enn livet. Og slike liv blir fattige liv», mener Sullivan.
Han bemerker også, at for ham, så tilbyr de samfunnene han har levd i en høy grad av individuell frihet. «Jeg er selv ateist og forteller om det til alle som spør. Det har aldri medført problemer for meg i land som er strengt religiøse Myndighetene er helt uinteresserte i deg så framt du holder deg til loven.»
For tiden jobber Sullivan i Marokko , et land han beskriver som i sterk endring. Marokko ble, sammen med Portugal og Spania, tildelt Fotball-VM i 2030; dette har forsterket folks tro på framtiden.
«I motsetning til i Vesten, så bygges det veier og infrastruktur her. Ting blir litt bedre dag for dag. Det er massive investeringer overalt. Hele innstillingen til framtiden er helt annerledes enn i Vesten.» I tillegg er kostnadsnivået en brøkdel av inflaterte priser i Vesten.
I sum blir valget lett, forteller Gari Sullivan, for hvor han mener livet har mest å tilby ham. Det er i alle fall ikke i hans hjemland, Storbritannia.
Oversikter fra 2023 viser at det er rundt 160.000 norske statsborgere som er permanent er bosatt i utlandet. Blant de mest populære landene er Spania, Italia og Frankrike. Land med lavere kostnader som er populære blant nordmenn, er Thailand, Vietnam og Filipinene.
