Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Jerfr
NRK skriver om den grusomme framferden til «dei tre nordfjoringane», og som Norsk leser er det noe som ikke rimer. Jeg kjenner mange nordfjordinger, og finner dem som nordmenn flest, og lurte på om det hadde rablet for hele distriktet.
For en Norsk Nordmann sto det klart at dette ikke var norsk kutyme, men flokkmentalitet og normal «modus operandi» for en annen religion – mot norsk ubeskyttet uskyld – glemt og ignorert av egne myndigheter.
Enten måtte det være flokker av hyener eller muslimer som sto bak, og sant nok – Uten Filter kunne bekrefte at det var hyener.
De angjeldende nordfjordske smådjevlene viste seg å være Mohamed Ahmed Ahmed Said, Saed Tajik og Abdulkarim Ahmed Ibrahim Hassan – og da falt brikkene på plass. Tre av profetens bolde riddere, som tro mot sin tro, og tro mot fjolset over alle fjols, igjen utøvde muslimsk takknemlighet på norsk jord.
Utalelsene fra Nrk Vestlands Distriktsredaktør, Dyveke Buanes, om at «De tiltaltes etnisitet/bakgrunn er i utgangspunktet ikke relevant» og «Når man har norsk statsborgerskap, så er man norsk», må nok tilskrives NRKs patologiske agenda, og ikke forveksles med nordmenns virkelighets-oppfatning av hva de ser med egne øyne og hører med egne ører.
Denne skrekkhistorien minner meg om en annen
Den handler om en 40-årig muslim fra Egypt, som høsten 2009 ble dømt for å ha overfalt og voldtatt åtte kvinner i tidsrommet 1998 til 2007. Jeg har dessverre ikke navnet, men det var antagelig Ahmed Mohammed Mohammed Ahmed.
I alle fall, ble den voldtekts-dømte egypteren grundig forhåndssjekket av UDI, ved at de spurte han om han var homofil. Han beviste ved å svare bekreftende, og fikk hengt passet rundt halsen. Felles for voldtektene var at de var ekstremt brutale og krenkende. Det var heller ingen angrende synder som sto i retten. Han tilpasset svarene etter vitnene i saken, og tilsto bare det som kunne bevises.
En av voldtektene ble begått i Torshovdalen i 2003, hvor han fulgte etter offeret når hun gikk av bussen. Kvinnen fortalte om hvordan hun ble utsatt for hensynsløs vold under hele overgrepet.
— Jeg snakket til henne og likte henne godt. Jeg spurte om jeg kunne bli med hjem til henne, men hun ville ikke. Da holdt jeg henne fast og kysset henne. Jeg spurte om jeg kunne få «kos, kos» mens jeg holdt rundt henne, men hun ville ikke ha verken kyss eller sex, forklarte egypteren som var tiltalt for åtte voldtekter.
— Hele tiden mens han holdt på, var jeg redd for at han skulle drepe meg, forklarte hun om de grusomme minuttene i november 2003.
Ifølge tiltalen stakk mannen hånden innenfor kvinnens truse, før han skal ha slått henne i bakhodet og dratt henne inn på en plen der overgrepet så fant sted. Mannen innrømmet i retten å ha forgrepet seg på kvinnen, men hevdet at han ikke var voldelig. Han uttrykte i retten anger over det som hadde skjedd.
— «Jeg ville bare bli kjent med henne», sa mannen i sin forklaring. Jeg skjønte ikke at jeg gjorde noe galt. Det var viktigere å få utløsning enn å tenke på om han gjorde noe galt, forklarte den voldtektstiltalte trebarnsfaren i Oslo tingrett tirsdag.
Han forklarte seg videre om de forskjellige tiltalepunktene — og sa blant annet at han ville være ærlig og vaske sin samvittighet. Spesielt passer dette bra siden vi er inne i muslimenes hellige måned Ramadan, mener mannen, som er født og oppvokst i Egypt. — Nå befinner vi oss i en hellig måned for muslimer, derfor ønsker jeg å komme med alt, slik at jeg kan komme ren tilbake til Gud, sa den tiltalte.
Da meddommer Espen skulle gå gjennom notatene sine etter ti dager med voldtekts-historier i retten, trodde han nesten ikke det han selv hadde bevitnet og skrevet ned.
Han så dem i øynene. Hørte på historiene:
- Overfall
- Slag
- Kom seg løs
- Nye slag
- Promille
- Skrik
- Av med klær
- Åtte overfallsvoldtekter
- Åtte ofre
Én nordafrikansk muslimsk gjerningsmann
Fredag falt en av de strengeste dommene for voldtekt som er avsagt i Norge i nyere tid:
15 års forvaring satte et foreløpig punktum for åtte grove historier om overfall.
Voldtekt. – «Det var grusomt å sitte i tinghuset å høre på kvinnene fortelle historiene.
Høre på kynismen til gjerningsmannen.
Systematisk og kaldt gjorde han det.
Samme mønster.
Det gjorde vondt i hjertet å høre på kvinnene.
Var surrealistisk å høre ordene og handlingene.»
Gjerningsmannen har gått rundt og vært helt iskald i beregningene. Prøvd forskjellige ting. Han var et notorisk rovdyr. Var de ikke øyeblikkelig villige, slo han hodene deres mot nærmeste murkant til de ble livløse og mer medgjørlige.
«Det var grusomt å høre på», sier Espen. Syv av ofrene glemmer aldri.
Muslimens åttende offer glemte — ved å senere ta sitt eget liv, men som sedvanlig klarte ikke de sorte kappene i domstolen å se noen sammenheng mellom overgrepet og selvmordet.
Som meddommer skulle 45-åringen fra Søndre Nordstrand være nøytral da han hørte historiene. Vurdere ordene og skildringene objektivt, samtidig som han så kvinnene bryte ut i gråt da de gjenfortalte og forklarte.
– «Gjennom historiene og ofrene tenkte jeg at han behandlet mennesker som man ikke engang kan behandle dyr. I denne saken har det virkelig vært veldig vanskelig å være nøytral.
Jeg har i mitt indre prøvd å tenke på å være det. Jobbet med det. Tenkt på gjerningsmannens bakgrunn fra et annet land. Annen kultur. Det har vært vanskelig. Jeg anser meg selv som en person med sterk psyke, men disse fortellingene, og dagene i retten, har vært vanskelig å ta inn, sier han.»
Gjennom rettssakens gang leste han også om saken i avisene. Etter å ha hørt historiene. Vært en meddommer. Følt det innerst inne, ønsker han en debatt. Om kvinnesyn.
— «Denne personen var analfabet og hoppet av norskkurset etter kort tid. Hva kan vi gjøre da? Det vil jeg ha en debatt om. Vi må gjøre noe?
— «Men ville et norskkurs hindret disse overgrepene? — Nei, det tror jeg ikke. Denne mannen hadde overfallsvoldtekt med en kvinne som var midt i en kraftig menstruasjon. Han var et rovdyr.
Mange bosetter seg i Norge med et syn på kvinner som null. De er ingen ting verdt. Vi må fortelle hvordan det er i Norge. Forklare spillereglene for å leve her. Få opp en respekt for å høre NEI. Respekt for individet. Hvordan kan vi fortelle innvandrere som bosetter seg her det. Hvordan kan vi få dem til å skjønne det?», spør Espen.
Den 40 år gamle muslimen ble også dømt til å betale tilsammen cirka 2,5 millioner kroner i oppreisning og erstatning til sju av åtte ofre. Tenker gjerningsrotta ble bekymret over den store fakturaen. Han fikk se på den noen sekunder før den ble oversendt skattebetalerne.
Det hører med til historien at mannen søkte asyl i Norge fordi han med sin påståtte homofile legning fryktet for livet i Egypt. Han søkte trygghet, og hadde plassert ræv og kjeft til disposisjon for en 17 år eldre nøkkel til Norge.
Det viste seg at et aldrende norsk fjols hadde vært i Afrika på leting etter kjærlighet.
I Egypt kom han over sin egen og svigermors drøm. Han fikk han ned i knestående, og jokket han foran seg gjennom tollen og til Gardemoen, gjennom tollen der og flytoget, og fikk ikke stanset ræva før de var inne i leiligheten i Oslo.
Der ble de liggende omsvermet til kreftene vendte tilbake. Noen dager senere møtte de opp på politistasjonen hvor den sympatiske nord-afrikaneren søkte om asyl. I Egypt ble han forfulgt på grunn av sin homofile legning, og var bokstavelig i konstant livsfare — sa han. Den norske sædgiveren nikket frenetisk sin enighet, og bekreftet situasjonen.
Ikke lengre etter velsignet UD det lykkelige paret med varig opphold og norsk statsborgerskap. Egypteren ble så glad at han mistet legningen, og snart etter fikk tre barn med to norske iQ-troll, og kunne begynne å spisse sine ferdigheter. Vips så hadde byen en ny svart muslimsk predator, som kunne lære borgerskapets døtre folkeskikk. Alt han trengte var skumring, og en liten murvegg å slå dem mot til de ble villige nok.
«Jeg ville bare ha kos kos», som han sa i retten, og det ville de ikke gi meg. — Nei kan du forstå…
Han ble dømt for å ha maltraktert og seksuelt misbrukt alle ofrene, hvorav en av dem var ei jente midt i tenårene, som ikke så annen utvei etterpå enn å gjøre slutt på sitt eget liv.
Hun klarte ikke å leve videre etter torturen, fornedrelsen, mishandlingen og overgrepet.
Tenker dødsannonsen førte til nikking og Mona Lisa-smil fra solsenga i Kilsund.
Egypteren ble så plassert i en av leilighetene, ment for norske kriminelle, men han ble ikke dømt for drapet på jenta. Hun var tross alt bare en etnisk norsk tenåring, ikke en liten innvandrergutt på tjuefem.
