Leder, Øyvind Eikrem
All politikk i vår tid har et element av sirkus ved seg. Derfor skal alle mulige småting langtekkelig dramatiseres i alle medier Dette selv om konklusjonen er gitt på forhånd. Vi skal late som det er stor spenning i saken: Hva kan skje?
Alt dette er illusjon og bedrag.
Fordi vi vet nå at Senterpartiet (SP) trekker seg. Og Ap danner regjering alene.
Imidlertid skal den formelle bekreftelsen komme fra en alvorstynget Jonas Gahr Støre selv, antagelig mens han står framfor en samlet presse. Som nærmest hvordan et dødsfall skal annonseres i henhold til god kutyme til den nære familie.
Denne mediale prosessen handler om å skape varige bilder av politiske prosesser som formidles til det brede lag av befolkningen. Hvor nye helter og skurker skapes – noe som alle partiene vil ta med seg inn i valgkampen høsten 2025.
Det er vanskelig å undervurdere hvor lite den jevne velger får med seg av hva som egentlig skjer i det politiske landskapet. Kun de dramatiske høydepunktene huskes. Slik som et fyndig slagord eller et dramatisk bilde ved en regjerningsavgang. Det er der i er i prosessen nå.
Men i realiteten har utfallet av saken vært klart i mange dager. Informasjonen om det har vært tilgjengelig for alle avislesere. I alle fall for de som leser mellom linjene. Journalistene og redaktørene i pressen må imidlertid late som det er usikkerhet på gang. Det er jo dette som selger aviser og får folk til å følge med.
Nå har SP dratt nytte av å sitte i regjerning i 3 ½ år. I mellomtiden har oppslutningen gått til bunns for begge regjeringspartiene.
Nå handler det om å snu skuta for dem begge. Situasjonen for begge er kritisk.
Den saken som for tiden står i sentrum, er at de to regjeringspartiene har vært uenige om innføringen av tre direktiver fra EUs fjerde energimarkedspakke. SP menter at EU-direktivene svekker nasjonal kontroll, mens statsminister og Ap-leder Jonas Gahr Støre har sagt at de er nødvendige for nasjonal sikkerhet.
Men langt på vei er dette et påskudd for nå å bygge opinion blant sine velgergrupper.
SP vil nå late som at de tar vanlige nordmenns problemer på alvor og at de vil stå imot EUs klær. «Det var jo dette vi gikk ut av regjeringen for å ivareta!» vil bli omkvedet.
Og så unnlater de beleilig å nevne hva som skjedde de første 3 ½ årene i regjeringssamarbeidet med Ap.
Antagelig vil en del velgere gå på limpinnen. Enda en gang. Langtidshukommelse er mangelvare for norske velgere.
For Ap er det vanskelig å se at en alene-regjering er noe som vil gi partiet vind i seilene. De har jo i realiteten bestemt det aller meste i regjeringen de foregående 3 ½ årene uansett. Og i tillegg handler jo partiets krise om noe helt annet enn et samarbeid med SP.
Norsk politikk er slik at vi gang på gang later som viktige ting skjer. «Nå blir det virkelig annerledes» er inntrykket som skal formidles.
Men realitetene er at ting forblir (nesten) akkurat som før.
At SP forsvinner ut av regjeringen betyr bortimot ingen ting realpolitisk.
Og i Norge er det til og med slik at selv et regjeringsskifte høsten 2025 vil mest sannsynlig bare føre til kosmetiske politiske endringer.
Interne justeringer i Stortingspartiet er ikke hva som kreves for å få landet på rett spor.
