Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I NRK Debatten torsdag om grønne tiltak (1) sa Eivind Salen, styreleder i Motvind Norge, at han var hjertens tilhenger av enøktiltak som eksempelvis varmepumper, som vi vet virker, og mente at dette ikke blir prioritert til fordel for dyre grønne tiltak som vi vet virker lite eller ingenting i det store bildet, slik som vindmøller.
Les mer om Erna Solberg, “Norges nye sosialist”, og om det sosialistiske språket hun bruker slik som “dugnad” her. (2), men nå tilbake til Debatten.
Solvang sendte ballen over til Salen og sa at mange mener at hvis vi har nok enøktiltak kan vi jo slippe å ødelegge naturen med vindmølleparker, og spurte hva som skjer hvis begge deler skjer.
Salen hevdet at det er nettopp “begge deler” som skjer nå, med maks utbygging av kraft, maks energisparing, maks forbruk, maks produksjon på en gang, at dette ikke gir mening, og at det presser både husholdninger og næringsliv. Han minnet også om at bare kabelen til England har 3,5 % svinn som alene tilsvarer 20 000 husholdninger.
Hauge appellerte igjen til dugnaden og minnet om den alvorlige situasjonen vi står overfor med energisikkerhet i Europa og sa:
“Salen representerer en organisasjon som heter Motvind, Etter vår mening sprer de svært mye spesiell informasjon som det er grunn til å faktasjekke. Vi ser at denne organisasjonen får en del av sine påstander langt inni regjeringskontorene. Og jeg har også lyst til å si at Salen her, har hatt en rekke innlegg, og har liggende ute sterkt prorussiske kommentarer. Og jeg syns det er verd å merke seg hvordan denne typen holdninger influerer debatten helt opp i styrende organer.”
Salen svarte at denne typen debatt med merkelapper har gått ut på dato, og at man må møte hverandre med respekt. Han påpekte også at mye av grunnen til politisk uro i Europa nå er at man føler seg lurt av fornybar energi som ikke virker. Han poengterer også skandalen i Tyskland der de utfaset kjernekraftverkene til fordel for kullenergi.
Til disse påstandene tar Hauge på seg en alvorlig mine og svarer langsomt og dramatisk:
“Det florerer av påstander i sfæren rundt motvind som er svært desinformerende i norsk debatt, og som har fått gjenklang, og som påvirker den pågående regjeringskrisen, og dette vil jeg si: Det er folk som vi kutte kabelen, de vil bruke gassen som utpressing, for å få lavere strømpris, det er en meget nasjonalistisk holdning, mens det det er snakk om nå er at vi skal være med å stille opp på en europeisk dugnad i forhold til energisikkerhet. Nettopp fordi vi opplever en aggresjon fra Russland, og fordi vi har store klima og miljøproblemer.”
Salen sa at Hauge var hjertelig velkommen til å faktasjekke det som Motvind har ute på nettet som han mener er usant, mens Hauge åpenbart ikke var interessert i å adressere hva som var feil, men fortsatte sin moraliserende ad hominem.
Personangrep
Mange misforstår i dag begrepet personangrep, og tror at dette er for eksempel hva undertegnede nå skal gjøre, å forklare parasittens vesen og assosiere dette med Frederic Hauge, slik jeg også har gjort i illustrasjonen på bildet. Dette har ingenting med personangrep å gjøre, men er min konklusjon.
Personangrep er et ad hominem der man “tar mannen og ikke ballen”. Det er en skitten takling, der man viker unna saken — hvis man har en dårlig sak — for å vinne diskusjonen på falske premiss.
Det er et falskt argument og må aldri, aldri, aldri forveksles med redelighet, ekthet, ærlighet eller gode mennesker med ærlige intensjoner.
Hauge var desperat etter å snakke seg bort fra hvem av disse to som hadde rett eller feil, og dermed panisk engstelig for sannheten. Hvorfor det?
Han var så fortvilet, så råtten og så falsk at han forsøkte å få det norske folk til å tro at hans motdebattant var en russisk agent, UTEN Å DOKUMENTERE DET!
Om man ikke visste bedre, kunne man tro at Hauge hadde skjulte økonomiske egeninteresser i det grønne skiftet og derfor drev med snusk i ordskiftet.
Men vent…
Parasitten
Frederic Hauge var med i oppstarten av Morrow Batteries i 2020 med det angivelige målet å fremskynde overgangen til grønn energi gjennom utvikling av bærekraftige og kostnadseffektive litium-ion-batterier.
I august 2024 åpnet selskapet Norges første battericellefabrikk i Arendal, med planer om å levere de første enhetene innen utgangen av året.
Selskapet har ikke solgt et eneste batteri, og dermed ikke tjent en eneste krone, og allerede har de sagt opp 50-60 ansatte.
Av overskuddet som ikke eksisterer har Hauge tjent 6,8 millioner kroner mens hans organisasjon Bellona har tjent 39 millioner (3). Hvordan er det mulig?
Forretningsmodellen er som følger:
1. Man tvangsinnkrever skatter og avgifter fra meg og deg.
2. Pengene våre går til et lån, som neppe blir tilbakebetalt, på 1,5 milliarder kroner, samt støtte på 350 millioner.
3. Noen blir satt til å forvalte andre sine penger, og tjener penger ved å forsyne seg av lasset underveis før de går konkurs, og tar selv liten eller ingen risiko.
Parasitter skaper ingenting. Faktisk ikke et eneste batteri. De bare suger blod, eller i dette tilfellet penger, fra andre som skaper noe.
Ved parasittisme har Hauge blitt rik, og som parasitter flest er han tjent med skitne finter i ordskiftet som gir ham rett uten å ha rett akkurat som han mottar penger uten å tjene penger. Det forklarer saken.
Det neste spørsmålet som melder seg er:
Hvorfor reagerte ikke Fredrik Solvang i Debatten?
Det er som ved farstblindhet. Når noe skjer ofte nok blir man så vandt til det at man ikke lenger reagerer. Slik er det også med parasitter som bruker skitne triks i ordskiftet.
Solvang er åpenbart så vandt med grønne politikere som lyver og finter at han måtte beklage seg etterpå fordi han hadde ikke lagt merke til det. Dagbladet meldte at Hauge selv hadde ingenting å beklage (4).
Vi har rett og slett blitt for vant til parasittisk og løgnaktig opptreden
Sosialisme betyr i hovedsak å bruke andres penger. Kapitalisme betyr i hovedsak å bruke egne penger. Hvem ville du stolt på?
Tankeeksperiment
La oss gjøre et tankeeksperiment og finne ut hvem av disse to DU ville stolt på at snakket sant:
Profil A: Seg & Sitt
Seg & Sitt er høyrekonservativ og kapitalist (denne profilen må ikke forveksles med Erna Solberg eller lignende). Han verdsetter personlig innsats og egen skaperevne. Målet er å bygge noe varig, noe han kan være stolt av – noe som gir trygghet for familien, venner og på sikt også andre i hans nærhet.
Arveavgift og formuesskatt er en psykologisk demotivator som straffer skaperkraft og omsorgen for neste generasjon og sakte leder til planøkonomi der pengene havner i hendene på andre som bruker dem som dopapir.
Grunntanken er at man starter med seg selv og tar ansvar for det man faktisk kan kontrollere. Å bruke tid og ressurser på det ukontrollerbare er nytteløst.
Han er som kapitalist bevisst på de destruktive kreftene som bor i mennesket og som penger kan lede til – hovmod, misunnelse, vrede, latskap, grådighet, fråtseri og utukt – og finner hjelp i åndelig visdom for å temme dem, ofte gjennom bønn og refleksjon.
Seg & Sitt tror på å elske sin neste som seg selv – ikke mer, ikke mindre. Selvhat ser han som en av de største truslene mot menneskelig utvikling. Balanse mellom sunn selvrespekt og kontroll over narsissismen er derfor avgjørende.
Han er kritisk til store veldedige organisasjoner. Disse skaper ofte avhengighet og hindrer egenkraftmobilisering. I tillegg er de fylt av mennesker som forvalter andres penger dårlig. Seg & Sitt foretrekker å hjelpe på sine egne premisser – gjennom konkrete, personlige bidrag.
Når det gjelder utenrikspolitikk, mener han at forsøk på å påtvinge andre land demokrati gjennom krig nesten alltid mislykkes. Hovedregelen er å feie for egen dør først.
Han verdsetter frihet – både friheten til å feile og friheten til å lykkes.
For Seg & Sitt er janteloven uønsket; han inspireres av andres suksess og mener konkurranse bringer frem det beste i mennesket.
Profil B: Parasittus Solidarikus
Parasittus Solidarikus er solidarisk på andres bekostning. Han er kritisk til personlig ansvar og forventer at kollektivet skal sørge for ham. I stedet for å bygge noe selv, foretrekker han å nyte fruktene av andres innsats, ofte under dekke av «rettferdig fordeling».
Ofte uvitende sitt autoritære grunnsyn ser han på arveavgift og formuesskatt som et solidarisk gode som gir mer penger til staten som han mener er den beste til å forvalte andres penger.
Grunntanken er å fokusere på det han ikke kan kontrollere – helst globale og abstrakte problemer og sende penger til utenlandsk mafia for deretter å høste glans og høythengende priser for sin “solidaritet”. Å bruke egne ressurser på disse er unødvendig når andre kan tvinges til å bidra.
Han ser ingen grunn til å temme de syv dødssyndene som anses som gammelmodig åndelig fjas som ikke passer inn i egen nihilisme. Narsissisme er tross alt et politisk verktøy: Ved å utnytte misunnelse og vrede kan han mobilisere støtte for sin sak, og ved å være først ute til å kalle “Seg & Sitt” for narsissist — på repeat — slipper man enkelt unna potensielle anklager.
Hans tolkning av «elsk din neste som deg selv» innebærer å proklamerer å elske andre høyere enn seg selv – men bare i teorien. I praksis skjuler dette en forakt for seg selv, andre, og andres penger, noe som fører til svakhet og avhengighet.
Parasittus Solidarikus er sterkt knyttet til store veldedige organisasjoner, særlig de som forvalter penger uten krav til effektivitet ser det ut til. Disse organisasjonene er hans arena for maktutøvelse ved hersketeknikker.
Han har ikke bare stor tro på å stikke nesen i privatlivets anliggende, men også i andre lands affærer, spesielt gjennom “solidariske” intervensjoner. Å løse problemer i egen bakgård gir ingen pompøse prisutdelinger og framtidig internasjonal karriere.
Frihet til å feile skremmer ham. Han foretrekker trygge idiotsikre systemer uten slingringsmonn håndhevet autoritært og med flest mulig lover og reguleringer, av et byråkrati finansiert av andre enn han selv.
Konkurranse er noe han betrakter som urettferdig, da den belønner evner og innsats som han selv ikke besitter og som kolliderer med likhetsprinsippet.
Hvem av disse to profilene stoler DU på?
Derfor reagerte ikke Solvang
Fredrik Solvang har rett og slett hatt for mange Parasittus Solidarikus, og for få Seg & Sitt i studio til at han var i stand til å reagere på Frederic Hauge sin bøllete opptreden, selv om han opptrådte som den reneste karikatur av parasitten.
Diskursen har blitt for fartsblind overfor egeninteresser, løgnaktighet, og falske argument til at selv Fredrik Solvang er i stand til å gjenkjenne det. Han som burde være spesialist på debatt.
Grønnråte-skiftet har gjort noe forskrekkelig med oss rent menneskelig, men ikke med Motvind Norge.
Heia Motvind Norge som gjør en ærlig og redelig jobb, og all ære for innsatsen med utakk som lønn.
——————-
Du kan støtte mine skriverier ved å vipse til: 911 75 352.
Kilder:
(1) – Debatten, tirsdag
(2) – NRK: Norges nye sosialist
(3) – Derimot: Fredrik Hauge manglet argumenter
(4) – Klager inn Debatten
Les mer av Kjetil Tveit her
