Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: Henny K. Haatuft
Marie Rørvik er utdannet adjunkt og har i flere år jobbet i skoleverket. Hun har i tillegg utdannelse i psykisk helsearbeid og kunstterapi. Det viktigste hun har lært i livet, er likevel det Marshall B. Rosenberg via livet sitt til, og som han ble nominert til Nobels fredspris for fem ganger: ikkevolds-kommunikasjon (IVK). «Dette treng verda», sa tidligere leder av nobelkomiteen, Ole Danbolt Mjøs, til henne — men hvordan formidle det til verden?
Marie Rørvik registrerte etter hvert at kulturelle konflikter begynte å bygge seg opp. Hun leste Koranen, og fant at den langt fra stemte med det hun hadde lært om islam. Rosenberg hadde lært henne at menneskers eksistensielle behov er motivasjonskreftene i livet. I islam er det Allah sine behov som teller, og det kan få voldelige utfall.
Er det mulig å trenge gjennom uheldige tankemønstre vi mennesker har fått med oss i livet, enten de stammer fra den ene eller andre kulturen? I Gjennom tankemurene lærer fem unge mennesker å komme i dypere kontakt med seg selv, og de lærer å kommunisere på en måte som skaper bedre relasjon til andre mennesker. Rørvik valgte å formidle sine tanker og erfaringer i fiksjonsform, så i romanen klarer ungdommene til og med å hindre en tragedie.
En leser kommenterer:
Denne boka er sterk. Veldig sterk. Innledningsvis er den fokusert på selvutvikling, med solide referanser, som gir en forankring i gode metoder og teori. Men gradvis glir den over i alvor, dypt alvor, som gir en sunn skamfølelse over å pirke i temaer vi helst vil være rause i møte med og se forbi. Se mellom fingrene og ignorere.
Er man rasist bare fordi man stiller spørsmål ved deler av kulturer? spørres det i boka. Om man for eksempel vurderer elementer i en kultur opp mot grunnleggende menneskerettigheter som kroppslig autonomi og frihet?
Gjennom tankemurene er viktig fordi den tar for seg temaet hva vi tenker om egen tenkning. Dette har vi alle godt av å lære mye mer om – så tidlig som mulig.
Boka trykker også på mange såre punkter, som vi alle trenger å adressere, løse opp i, se nærmere på. Boka forklarer mye om sammenhengen mellom behov, tanker og følelser.
Jeg vil si at dette er en utrolig viktig bok. Den gir mye å tenke på. Og å tenke, bare man ikke tenker seg inn i destruktivitet, det er sunt hvis vi skal ha et håp om å skape en bedre verden!
Tusen takk til Marie Rørvik.
Bøkene kan kjøpes hos Kolofon Forlag eller på andre nettbokhandler som ark.no eller bokklubben.no m.m.
Har lest boka “Gjennom tankemurene”. Klarte ikke å legge den fra meg. Engasjerende og full av verdifull innsikt. Spennende plot mot slutten! En særs viktig bok for vår tid. Dette vil jeg gjerne lage en podcast om! Terje Toftenes/Paradigmepodden
Nå har jeg lest begge de ferske og svært aktuelle bøkene til Marie Rørvik, og jeg sitter her med en følelse av takknemlighet for at hun har tatt på seg denne viktige oppgaven, å samle tidens tema i to interessante og spennende bøker. Jeg tenker ofte på hvor lett det er å glemme, over tid, hva som skjer i samfunnet som har innvirkning på våre liv, vi bare biter oss fast og fortsetter å gjøre vårt beste for våre barn, barnebarn og oss selv. Og så har gjerne noe av det vi har vært med på, totalt forandret livene våre, både på helt konkrete måter, men også subtilt — noe som ligger der under overflaten og har endret hvordan vi tenker og beveger oss i verden, hvordan vi forholder oss til hverandre og hvilke preferanser vi har, hva vi undertrykker hos oss selv – uten å tenke over det.
Disse bøkene taler til livserfaringer, og gir oss lov til å stille viktige spørsmål på en måte som åpner opp for dialog. Og jeg opplever at begge bøkene framhever ytringsfriheten, gjennom å nærme seg vanskelige tema på en måte som gir trygghet i det å mene og å ytre oss.
Rammen rundt historien i begge bøkene er metoden ikkevoldskommunikasjon, IVK (NVC), som ble utviklet av Marshall B. Rosenberg.
Jeg tenker at boken, “Gjennom tankemurene”, er en bok jeg kan tenke meg å gi til barnebarna mine til konfirmasjonen, og selve metoden skulle vært integrert i skolene. Å lære barna å åpne opp for tanker og meninger på en måte som ikke angriper, men åpner for dialog, er et fredsbevarende verktøy.
