Senatorens bemerkninger og introduksjon av Elon Musks revisjon
Kennedy har sittet i Senatet i åtte år, noe han spøkefullt sammenligner med 56 år i «hundeår», og har lært mye, møtt mange mennesker og oppdaget at sunn fornuft ofte ikke blir brukt i Washington.
Han bemerker at det finnes en «Washington-boble» og en «Washington-måte» å gjøre ting på, noe som kan være frustrerende for dem som utfordrer status quo, inkludert «frustrerte x-klasse-presidenter» som blir opprørte når ting ikke blir gjort på deres måte.
Senatoren nevner at president Trump gikk til valg på en plattform som inkluderte en gjennomgang av hele budsjettet og utgiftene linje for linje, og at han utnevnte Elon Musk til å gjøre nettopp det gjennom en utøvende ordre.
Elon Musks revisjon av USAID og kontroversielle funn
Elon Musk, som har en topp sikkerhetsklarering, har fått i oppgave å gjennomgå alle utgifter linje for linje, noe som skaper opprør blant senatorens demokratiske kolleger, som hevder at den utøvende ordren bryter med loven.
Kennedy stiller spørsmål ved hvordan utgiftene kan gjennomgås uten å faktisk gjennomgå utgiftene, og bemerker at Elon Musk har satt sammen et team som skal gå gjennom alles utgifter linje for linje, noe som skaper kontrovers.
Det har vært anklager om interessekonflikter mot Elon Musk, og noen hevder at han kopierer ned sensitiv informasjon for å tjene penger, men dette er ikke tilfelle, ettersom han gjennomgår føderale utgifter linje for linje.
Til tross for opprøret fra enkelte, er det ingen som har diskutert de faktiske funnene i Musks gjennomgang, som inkluderer sløsing og misbruk av skattebetalernes penger.
Det amerikanske folket er interessert i Musks funn, ettersom det er de som jobber hardt, betaler skatt og prøver å gjøre det rette, og som måttet leve gjennom 20% inflasjon under president Biden.
Musk startet sin gjennomgang med US Agency for International Development (USAID), som håndterer en betydelig mengde utenlandsk bistand, og fant ut at amerikanske skattebetalere gir penger til land som Afghanistan, Jemen og Syria.
USAID har 10.000 ansatte og gir bort 40 milliarder dollar hvert år, og noen av disse pengene går til tvilsomme formål, som støtte til elektriske kjøretøy i Vietnam og en klinikk for transseksuelle i India.
Musk fant også ut at USAID ga 1,5 millioner dollar til en serbisk LHBTQ-gruppe for å fremme mangfold, likestilling og inkludering på arbeidsplasser og i næringslivet.
En studie utført av Middle East Forum fant at USAID brukte 164 millioner dollar på å støtte radikale organisasjoner rundt om i verden, inkludert 122 millioner dollar til grupper som er tilknyttet utenlandske terrororganisasjoner.
Ifølge rapporten har USAID gitt millioner av dollar til organisasjoner i Gaza kontrollert av Hamas
Den amerikanske regjeringen har blitt kritisert for sin pengebruk, og mottakere av pengene har kommet med antisemittiske uttalelser og oppfordret til «rensing» av jøder fra deres land.
Eksempler på tvilsomme utgifter inkluderer: 2 millioner dollar til kjønnsskifte i Guatemala, 20 millioner dollar til et nytt Sesame Street-show i Irak og 4,5 millioner dollar til å bekjempe desinformasjon i Kasakhstan
Skattebetalernes penger har også blitt brukt til å finansiere prosjekter som å lære srilankiske journalister å unngå binært kjønnsdelt språk (7,9 millioner dollar) og fremme LHBT-arbeid på Jamaica (1,5 millioner dollar).
Andre eksempler på utgifter inkluderer 1,5 millioner dollar til å gjenoppbygge det kubanske medieøkosystemet, 3,9 millioner dollar til LHBT-saker i Makedonia og 8,3 millioner dollar til utdanning i likestilling og inkludering i Nepal.
Offentlige reaksjoner og betydningen av Musks revisjon
Elon Musk har fått mye ros for sin innsats for å revidere offentlige utgifter, og noen sammenligner ham med president Trump, som hadde lovet å revidere offentlige utgifter i løpet av sin presidentperiode
Musks intelligens og forretningssans har blitt fremhevet, og noen anser ham som verdens rikeste person
Spørsmålet om offentlige utgifter har blitt fremstilt som et anliggende for det amerikanske folket, som ønsker at skattepengene deres skal brukes mer effektivt
Den nåværende administrasjonen har blitt kritisert for sine utgiftsvaner, og de tidligere administrasjonene til presidentene Obama og Biden har også blitt nevnt i forbindelse med offentlige utgifter
Spørsmålet om hvem som skal måtte betale mer i skatt har blitt erstattet av et fokus på offentlige utgifter og ansvarlighet
Den voksende statsgjelden og offentlige utgifter
Statsgjelden har nådd 36 billioner dollar, noe som utgjør over 100% av landets bruttonasjonalprodukt, og den vokser raskere enn økonomien
Gjelden er så stor at hvis man skulle telle fra 1 til 1 milliard med en hastighet på ett tall i sekundet, ville det ta 32 år, og det ville ta 31.000 år å telle til 1 billion
Det amerikanske folket er klar over statsgjelden og forstår at regjeringen skaper problemer i stedet for å løse dem, noe vi så ved forrige valg, da de stemte mot den forrige administrasjonen.
Den forrige administrasjonen forsøkte å overbevise befolkningen om at landet levde i en kriminalitetsfri verden med midlertidig inflasjon og en sikker grense, men det trodde ikke det amerikanske folket på.
Administrasjonen hevdet også at Build Back Better-planen (BOMIC) ville gjøre folks liv bedre, men publikum visste bedre og forsto det som at de måtte bruke mer penger for å leve dårligere.
Statsbudsjettet har vokst med 55% siden 2019, til tross for at befolkningen bare har vokst med 2 %, og denne veksten skyldes ikke bare inflasjon.
Noen av de økte utgiftene var nødvendige under pandemien, og det var en tverrpolitisk innsats, der både republikanere og demokrater stemte for.
Federal Reserve, med Jerome Powell i spissen, spilte en avgjørende rolle i å hjelpe økonomien under pandemien, og USA klarte å unngå en resesjon.
Andre land så på USA som et foregangsland og investerte i amerikanske statsobligasjoner under den store resesjonen.
Under en finanskrise var ikke landene interessert i amerikanske statsobligasjoner, men ønsket i stedet amerikanske dollar, noe som fikk sentralbanksjef Jerome Powell til å åpne en valutabyttelinje for å bytte dollar mot andre valutaer, noe som bidro til å roe ned situasjonen.
Etter covid-19-pandemien vedtok president Biden flere utgiftslovforslag, blant annet den amerikanske redningsplanen (1.900 milliarder dollar), en infrastrukturlov (1.200 milliarder dollar), loven om inflasjonsreduksjon (1.000 milliarder dollar) og CHIPS-loven (280 milliarder dollar for å subsidiere store teknologiselskaper).
De totale utgiftene fra disse lovforslagene beløper seg til nesten 4,5 billioner dollar, noe som bidrar til USAs gjeld på 36 billioner dollar.
Fokus på Musks revisjon og potensielle vitnesbyrd i Kongressen
Donald Trump har uttrykt sin intensjon om å gjennomgå hver eneste post i de føderale utgiftene, og Elon Musk har fått i oppgave å revidere de føderale regnskapene.
Elon Musks revisjon har som mål å identifisere sløsing med penger, og enkelte lovgivere, som senator Warner, har uttrykt interesse for å få Musk til å vitne i Kongressen om sine funn.
Behovet for å redusere de føderale utgiftene understrekes, ettersom det nåværende tempoet ikke er bærekraftig, og en revisjon kan bidra til å identifisere områder der utgiftene kan reduseres.
Revisjonsprosessen sammenlignes med en forretningsrevisjon, der en person utnevnt av presidenten gjennomgår føderale utgifter, og det forventes at noen penger vil bli funnet å være godt brukt, mens noen vil bli funnet å være stjålet eller sløst bort.
Elon Musks innsats for å avdekke sløsing blir sett på som et positivt skritt, og han kan bli takket for sitt arbeid i fremtiden.
Striden om Chagosøyene og potensielle konsekvenser
USA og Storbritannia har bygget en militærbase på øya Diego Garcia på Chagosøyene, som ligger strategisk til i nærheten av Bengalbukta og Det indiske hav, slik at de kan overvåke Kinas aktiviteter.
FN har lagt press på Storbritannia for å få dem til å gi Chagosøyene tilbake til sine opprinnelige eiere, men i stedet for å gi dem tilbake til befolkningen på Chagosøyene, vil FN at Storbritannia skal gi dem til øystaten Mauritius.
Mauritius eide tidligere Chagosøyene da Frankrike avstod dem til Storbritannia, men befolkningen på de to øygruppene har ikke noe slektskap nå.
Mauritius krever 9 milliarder pund for en leieavtale på 99 år, noe som vil gjøre det mulig for USA og Storbritannia å fortsette å bruke militærbasen.
Situasjonen anses som fordelaktig for Kina, som har et nært forhold til Mauritius og sannsynligvis vil få større innflytelse i regionen.
Storbritannias statsminister forhandler med Mauritius, men Mauritius’ leder har økt prisen og er i ferd med å ordne opp i leieavtalen, noe som anses som en dårlig avtale for USA og Storbritannia.
Enkelte personer, deriblant Marco Rubio, den nye utenriksministeren, og muligens president Trump, er imot avtalen, og Storbritannias statsminister har makt til å stoppe den.
Statsministeren blir oppfordret til å stå fast mot potensiell kritikk fra FN og ikke gi etter for press, med forsikring om at han eller hun vil få støtte fra andre.
Beslutningen om å gi bort militærbasen kan få negative konsekvenser for forholdet mellom USA og Storbritannia.
Det nevnes at enkelte prominente personer, deriblant Donald Trump og Marco Rubio, vil tilgi, men aldri glemme, hvis statsministeren går videre med beslutningen.
