Det er vanskelig å overvurdere konsekvensene av at USAID (US Agency for International Development) nå stenger sine kontorer internasjonalt og kaller alle ansatte tilbake. I denne analysen ser vi på noen av konsekvensene.
Les også: USAID under press: Elon Musk krever avvikling av bistandsorganisasjonen.
Hvis vi nå går til usaid.gov, blir vi møtt av følgende tekst:
Fredag 7. februar 2025, kl. 23:59 (EST, østkysttid) vil alt USAID direkte ansatt personell bli satt i administrativ permisjon globalt, med unntak av utpekt personell som er ansvarlig for oppdragskritiske funksjoner, kjerneledelse og spesielt utpekte programmer. Nødvendig personell som forventes å fortsette å jobbe vil bli informert av byråets ledelse innen torsdag 6. februar kl. 15.00 (EST).
For USAID-personell som for tiden er utplassert utenfor USA, utarbeider byrået, i koordinering med oppdrag og utenriksdepartementet, en plan, i samsvar med alle gjeldende krav og lover, hvor byrået vil arrangere og betale for returreiser til USA innen 30 dager og sørge for oppsigelse av kontrakter som ikke er fastslått å være avgjørende. Byrået vil vurdere unntak fra sak til sak og utvidelse av returreiser basert på personlige eller familievansker, mobilitets- eller sikkerhetshensyn eller andre årsaker. Byrået vil for eksempel vurdere unntak basert på tidspunktet for de pårørendes skolesemester, personlige eller familiære medisinske behov, graviditet og andre årsaker. Ytterligere veiledning om hvordan du kan be om unntak vil komme.
Takk for tjenesten.
Dette er viktigere enn å trekke USAs soldater tilbake for å vokte USAs grenser, og hvis makten tas fra USAID, innebærer dette et paradigmeskifte for hvordan USA ser på seg selv og verden, bort fra en unipolar forståelse hvor USA skal spre sine verdier over hele verden til en mer multipolar verden med flere stormakter.
Dette samsvarer med intervjuet Marco Rubio gav til Megyn Kelly. Rubio, den nye amerikanske utenriksministeren og administrator av USAID siden 3. februar, har hatt et rykte som en neokonservativ krigshisser, en av grunnene til at han ble enstemmig godkjent av Senatet. Men i dette intervjuet bidrar han med nøkterne analyser om USAs rolle i verden:
Kit Klarenbergs er en meget grundig journalist for thegrayzone.com, og nå har han skrevet artikkelen Did a Trump executive order just cripple the global US regime change network? ser vi eksempler på land som vil være meget glade for nedstengingen av USAID.
Klarenberg undersøker konsekvensene av en utøvende ordre signert av president Donald Trump, som midlertidig har stoppet amerikansk utviklingshjelp til utlandet. Denne ordren har satt en stopper for finansieringen av en rekke ikke-statlige organisasjoner (NGOer), medieorganisasjoner og andre aktører som har vært sentrale i amerikanske regimeendringsoperasjoner over hele verden. Artikkelen gir et innblikk i hvordan denne beslutningen har skapt uro både i USA og i land som har vært avhengige av amerikansk støtte, spesielt i land som Ukraina, Nicaragua og Balkan-regionen.
Hovedpunkter i analysen:
- Trump-administrasjonens utøvende ordre og dens umiddelbare virkninger
Trumps ordre, som ble signert i januar 2025, påla en 90-dagers pause i all amerikansk utviklingshjelp til utlandet, med unntak av Israel og Egypt. Dette har ført til at USAID (United States Agency for International Development) har måttet legge ned eller midlertidig permittere hundrevis av ansatte. Ordren har også stoppet finansieringen av NGOer, medieorganisasjoner og andre aktører som har vært sentrale i amerikanske «demokratifremmende» operasjoner. Klarenberg beskriver dette som et «sjokk og gru»-tiltak som har satt den globale nettverket for amerikansk «soft power» i panikk. - Konsekvenser for Ukraina
Ukraina har vært en av de største mottakerne av amerikansk støtte, spesielt etter Maidan-revolusjonen i 2014. Denne støtten har finansiert pro-vestlige medier og organisasjoner som har vært sentrale i å fremme en anti-russisk agenda. Med Trumps ordre har flere av disse medieorganisasjonene, som Hromadske og Ukrinform, mistet sin finansiering. Ukraina, som allerede er i en økonomisk krise på grunn av krigen med Russland, har nå problemer med å opprettholde disse «kritisk viktige programmene» som var avhengige av amerikansk støtte. President Zelensky har bedt om økt støtte fra europeiske partnere, men det er uklart hvorvidt dette vil være nok til å dekke behovet. - Nicaragua og den amerikanskstøttede opposisjonen
I Nicaragua har USA finansiert høyreorienterte medier og opposisjonsgrupper som har jobbet for å undergrave den sittende regjeringen til Daniel Ortega. Med Trumps ordre har disse gruppene mistet sin finansiering, noe som har satt deres fremtid i fare. Medieorganisasjoner som Nicaragua Investiga har uttrykt bekymring for at de ikke lenger vil kunne drive sin virksomhet uten amerikansk støtte. Dette har potensielt store konsekvenser for den politiske situasjonen i landet, der USA lenge har støttet opposisjonelle krefter. - Balkan-regionen og avhengigheten av amerikansk støtte
I Balkan-regionen har USAID og andre amerikanske organisasjoner spilt en sentral rolle i å forme samfunnet etter borgerkrigen på 1990-tallet. Trumps ordre har satt en stopper for denne støtten, noe som har ført til permitteringer og nedleggelser av prosjekter i land som Serbia, Bosnia-Hercegovina, Albania, Nord-Makedonia, og selvfølgelig Kosovo som Serbia regner som serbisk. Lokale NGOer og medieorganisasjoner som har vært avhengige av amerikansk finansiering, står nå overfor en usikker fremtid. Noen frykter at denne «pausen» i støtten kan bli permanent, noe som vil ha store konsekvenser for regionen. Det skal bli interessant å se hvordan Serbia utnytter denne saken geostrategisk når de vil være det sterkeste landet i regionen. - Georgia og kampen mot utenlandsk påvirkning
I Georgia har regjeringen jobbet for å begrense utenlandsk påvirkning ved å kreve at organisasjoner avslører sine finansieringskilder. Trumps ordre har nå satt en stopper for mye av den amerikanske støtten til disse organisasjonene, noe som har blitt møtt med glede av georgiske myndigheter. Samtidig har lokale medier uttrykt bekymring for at mange prosjekter som har vært avhengige av amerikansk støtte, kan forsvinne permanent.
Konklusjon:
Kit Klarenbergs artikkel gir et kritisk blikk på hvordan amerikansk utenlandshjelp har blitt brukt som et verktøy for å fremme USAs interesser i utlandet, ofte gjennom støtte til regimeendringer og pro-vestlige krefter. Trumps beslutning om å midlertidig stoppe denne støtten har satt en stopper for mange av disse operasjonene, noe som har skapt uro både i USA og i land som har vært avhengige av denne finansieringen. Samtidig peker artikkelen på at denne «pausen» kan være en mulighet for land som har lidd under amerikansk påvirkning, til å gjenvinne sin suverenitet og uavhengighet.
Artikkelen understreker også den dyptgripende avhengigheten som mange land har utviklet til amerikansk støtte, og hvordan denne avhengigheten har blitt brukt som et middel for å fremme USAs geopolitiske agenda. Selv om Trumps ordre kan sees på som et forsøk på å begrense amerikansk engasjement i utlandet, er det uklart om dette vil føre til en varig endring i USAs utenrikspolitikk, eller om det bare er et midlertidig tiltak som kan reverseres i fremtiden.
