I en avsagt dom fra Østre Innlandet tingrett 6. februar 2025, så framgår det hvordan en frekk utenlandsk svindler har tilranet seg store verdier. Tapene i saken tilhører både fra en privatperson og kommer fra en bedrift.
Den domfelte i denne saken heter Motaman Abdalla Osman Abdalla. Han oppgis å være født 2005, og han er norsk statsborger. Imidlertid finnes det ikke kjent adresse eller oppholdssted for mannen, men det fortelles i dommen at «retten oppfatter det slik at han i det vesentlige oppholder seg i Oslo». De skriver også videre: «Det foreligger ikke opplysninger om tiltaltes sivilstand, eventuelt forsørgeransvar og arbeidssituasjon, heller ikke om hans inntekt og formue».
Man kan virkelig undres over hvilken form for tilknytning denne personen har til Norge. Men statsborgerskap har han fått.
Hovedforhandling ble holdt 4.februar 2025. Abdalla møtte ikke i retten, men rettssaken gikk likevel videre.
Abdalla var satt under tiltale for overtredelse av straffeloven § 338 første ledd, jf. § 337 første ledd, dvs. for å ha ytet bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen ved for eksempel å innkreve, oppbevare, skjule, transportere, sende, overføre, konvertere, avhende, pantsette eller investere det. Med andre ord: Det er tale om grov hvitvasking.
Aktor i saken la ned følgende påstand om fengsel i 5 måneder samt påstand om saksomkostninger til det offentlige etter rettens skjønn. Forsvareren ba om at Abdalla måtte frifinnes, subsidiært at han anses på mildeste måte.
Det ble fortalt i retten at den svindlete kvinnen ble oppringt pr. mobiltelefon av en person som oppga navnet «Jo Henrik Åsheim». Vedkommende opplyste da at han ringte fra politiet og han spurte kvinnen om det var riktig at hun hadde søkt om et lån i Bank Norwegian, et lån som da var under effektuering og utbetaling. Hun svarte umiddelbart at hun ikke hadde søkt om noe lån i Bank Norwegian hvorpå vedkommende som hadde ringt henne opp umiddelbart opplyste at han med det måtte overføre samtalen til sikkerhetsavdelingen i hennes egen bank, Sparebank 1 Østlandet. Formålet med overføring av samtalen var, slik kvinnen oppfattet det, at lånetransaksjonen med dette eventuelt kunne stoppes. Det samme gjaldt også en Vipps-transaksjon som angivelig også var under behandling med trekk på hennes konto.
Med dette, forteller dommen, så ble nevnte telefonsamtalen «satt over» til «sikkerhetsavdelingen i Sparebank 1 Østlandet» hvorpå en angivelig person derfra, en mann som presenterte seg med navnet Øystein, fortsatte samtalen med kvinnen. Med dette ble hun, av nevnte person Øystein, bedt om å oppgi passord og Bank ID for hennes kundeforhold i Sparebank 1 Østlandet, alt slik at det angivelige lånet i Bank Norwegian og Vipps-transaksjon kunne stoppes. Med dette oppga kvinnen passord og Bank ID slik som personen Øystein ba om.
Dagen etter ble kvinnen igjen ringt opp av «sikkerhetsavdelingen i Sparebank 1 Østlandet» ved den angivelige personen Øystein. Med dette ble hun ble bedt om fortsatt å hjelpe banken og politiet med å stopp en vipps-transaksjon samt det å redde penger som var underveis i bankens systemer til en bande i Tromsø, alt tilknyttet hennes eget kontoforhold i banken. Hun etterkom anmodningen, med dette og fortsatt ved å gi fra seg opplysning om hennes passord og Bank ID.
Slik fortsatt kontakt da kvinnen flere ganger ble ringt opp av «sikkerhetsavdelingen i Sparebank 1 Østlandet» ved personen Øystein på nytt, alt med samme budskap og anmodning om bistand som fra de to tidligere samtalene. Hun ble hele tiden bedt om ikke å gå inn på egen konto eller konti i banken for nettopp det å hjelpe sikkerhetsavdelingen i banken og politiet knyttet til den nevnte banden i Tromsø.
Kvinnen forklarte under sin vitneforklaring at vedkommende som først ringte henne, og som presenterte seg ved navn «Jo Henrik Åsheim», snakket østlandsdialekt og hun fikk inntrykk at vedkommende var ca. 50 år. Den andre personen, dvs. personen med angitt navn Øystein som første samtalen ble «satt over til», og som hun hadde de videre samtalene oppfattet hun var ca. 40 år og han hadde ispedd av vestlandsdialekt. I dommen heter at «begge personene var svært rolige og de innga tillit fra første stund, alt slik at hun selv i ettertid følte seg fullstendig manipulert og med det uten egen evne til å tenke klart og rasjonelt».
Kvinnen og ektefellen hadde blant annet en fleksikonto i Sparebank 1 Østlandet, dette en konto som hadde en ubenyttet kredittramme på 1,6 millioner norske kroner. I tillegg hadde kvinnen, som ansatt regnskapsmedarbeider i en bedrift, tilgang til en av bedriftens konti. I dagene som fulgte ble disse konti tappet.
Noen dager flere ble kvinnen kontaktet av en av kundebehandlerne i Sparebank 1 Østlandet avd. Tynset og med det fortalt at det var trukket – gått ut – til sammen 1,6 millioner kroner fra fleksikontoen som hun og ektefellen hadde i banken. Det ble også konstatert at det hadde blitt trukket et beløp på kr. 600.000.- og samme dag et beløp på kr. 1.000.000.- fra nevnte konto.
Det var først da kvinnen anmeldte forholdet og det ble igangsatt etterforskning.
Det var denne etterforskningen som viste at beløpet på kr. 600,000. – ble godskrevet tiltalte Motaman Abdalla Osman Abdalla sin konto i DnB.
De andre overføringene, og hvor de endte opp, er ikke del av denne saken.
Abdalla ble pågrepet av politiet den 16.11.2023 på Torps flyplass, Sandefjord, da han ankom Norge pr. fly fra London. Tiltalte ble da siktet i aktuell sak og det ble foretatt avhør av tiltalte Avhøret av tiltalte skjedde med forsvarer til stede.
Abdallas avga en politiforklaring som ble lagt fram i retten. Da han ble konfrontert med siktelsen fortalte han en historie om at han kontaktet av en dresskledd person idet han befant seg på Grønland i Oslo. Abdalla skal da ha blitt spurt om han ville disponere noen bitcoins, og vedkommende mann skal med det ha sendt «noen penger» inn på hans konto. Videre fremgår det av forklaringen at han ble bedt om å gå i en gullbutikk og kjøpe gull for denne mannen, også at han skulle få kr 2.000.- for å bistå mannen og at vedkommende skal ha tatt hans telefon for å overføre penger til en annens konto.
I avhøret fremgår det ellers at tiltalte overfor etterforsker i det alt vesentlige svarer «nei» på alle spørsmål, i tillegg «ingen kommentar» om blant annet utlån av konto, andres tilgang til passord og Bank ID og andres bruk av kontoen, og ellers «vet ikke».
Abdalla påsto i sin politiforklaring at han ikke kjenner til bakgrunnen for denne overføringen fra kvinnens konto. Videre fremgår det at det samme dag ble overført kr. 433.157.- fra tiltaltes konto til en annen konto tilhørende en person med navn Dawood Ali. I henhold til Abdallas politiforklaring fremgår det imidlertid at han ikke hadde noen kjennskap til personen Dawood Ali som han hadde overført nærere en halv million kroner til.
Penger ble også overført til andre personer samme dag samt at bankutskriften viser at det også ble kjøpt fem gullsmykker hos Karat Gull AS for kr. 96.900.- samme dag. Dataspor som ble lagt fram i retten viste også Abdalla kjøpte bitcoin for 5000 euro i samme tidsrom.
I dommen heter det: «Retten ser det slik, og legger til grunn som bevist, at disponeringene av de refererte og angitte beløp, med dette både viser videreføringer av deler av beløpet på kr. 600 000-».
Abdalla forsøkte å komme med en rekke utflukter, men retten bemerker som følger: «Med dette fester ikke retten noen lit til tiltaltes forklaringer knyttet til manglende kunnskap om, kjennskap til eller på annen måte tilknytning til saksforholdet, med dette heller ikke til at han eventuelt skal ha lånt ut og/eller latt andre disponere over hans bankkonto samt hans telefon med alle funksjoner knyttet til både meldinger, telegram, chatter og muligheter for transaksjoner. Retten finner med dette at de objektive og subjektive vilkår for domfellelse i samsvar med tiltalen er oppfylt, og tiltalte skal domfelles for ett tilfelle av grov hvitvasking etter straffelovens §338 første ledd jf. §337 første ledd.»
Retten bemerker at grov hvitvasking kan straffes med fengsel inntil 6 år. De bemerker at «det er på det rene, og det legges til grunn som bevist, at tiltalte som på handlingstidspunktet var 18 år, bevisst stilte sin bankkonto til disposisjon som ledd i den straffbare handlingen og at han selv og foretok etterfølgende transaksjoner som en følge av overføringen av det bedratte beløpet på kr. 600.000 fra fornærmede x. Bevisførselen har vist at tiltalte ikke har vært delaktig i det bakenforliggende bedrageriet, men at han i rollen som «pengemuldyr» har vært et uunnværlig ledd i den kriminelle kjeden som gikk på det å skjule og å videreformidle det bedratte beløpet». De skriver også at: «Denne type bedragerier er sterkt økende både i omfang og alvorlighetsgrad, noe som ikke minst gjør at svært tunge allmennpreventive hensyn taler for streng straff i form av ubetinget fengsel».
I straffeutmålingen viser retten til en «liggetid» for saken på ca. seks måneder, noe som skal medføre et samlet fradrag i straffen på en måned. Med dette utmåler retten en straff til fengsel i fem måneder i samsvar med aktors påstand.
Grunnet usikkerhet i Abdalla sin framtidige ervervsevne, så fritas han for kravet om saksomkostninger.
Dommen var enstemmig.
Siden Abdalla ikke møtte i retten og ettersom det ikke foreligger nærmere opplysninger om hans bopelsadresse eller oppholdssted, forteller dommen at saken om påtalemyndigheten ved aktor for forkynning ved stevnevitne for domfelte.
Kanskje Motaman Abdalla Osman Abdalla først leser om saken her i Uten Filter?
