Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Av: VOX
Diktatur er og blir diktatur. Det være seg “proletariatets” eller turbo-kapitalismens sådanne. Mennesket tåler ikke å inneha for mye makt. Hver gang idealistiske kommunister og sosialister er kommet til makten, så har det alltid endt med enkeltmenneskers fulle dominans og ditto nedtur for folket. Maktkåte entiteter søker nemlig alltid makten der den er å finne. Det ser vi godt med Støre, Vestre, LO-lederen & co. “Arbeiderlederne” med millioner på millioner av kroner både i formue og “lønn”.
“Bare en gang til”
Derfor er det bare den midlertidige, moderate sosialdemokratiske tilstanden mellom begynnelse og slutt som hittil har vist seg å skape en viss lykke hos det jevne lag av folket. Men fordi man alltid skal ha mer av alt, ender sosialdemokratiet forutsigbart sine dager når de hardbarka ideologene på høyre- eller venstresiden påny får sin vilje over det tilfredse, sovende folket. Da strømmer det til nye, uerfarne generasjoner som vil prøve ulykken “bare en gang til”.
“Noe enda bedre”
Overflod av penger ser også ut til å generere menneskelig tristesse. Det ser rett og slett ikke ut til at vi makter å bære det heller. Som vi fikk høre på søndagsskolen: “Gi meg ikke armod, men gi meg heller ikke rikdom”. Og som det videre het: “Alt dette så jeg under solen da det ene mennesket hersket over det andre og voldte dem ulykke”. Men slike kloke ord finner aldri respons når flokken blir forespeilet “noe enda bedre”. Dessverre er fortsatt “intet nytt under solen”. Nye makt-varianter strøymer på.
Dårskap uten ende
Det er dette vi ser i våre dager. Etter første verdenskrig kom kommunismen på banen. Med sine diktatoriske forferdeligheter endte det med Josef Stalins massedrap og torturkamre. Ikke minst etter at han allierte seg med en annen sosialist – Adolf Hitler – lederen for det nasjonalsosialistiske arbeiderpartiet. Kineserne opplevde også etterdønningene av dette under Maos helvete. Rundt om på kloden har vi sett hele dette scenariet utspille seg. Gang på gang. Dårskapen vil ingen ende ta.
Slukes rått
I dag spiller verdens råeste turbo-kapitalister på en ny global vri. For å redde Vesten fra tidens nedbrytende tann, forsøker de å få folket til å tro at verdens rikeste samtidig er folkenes mest trofaste tjenere. Bare de får absolutt all makt over hele planeten vil vi alle bli fullstendig tilfredse. Og faktisk ser det ut til at store deler av borgerne sluker dette agnet rått. Etter en lang periode med økonomisk trygghet for de fleste, ser flertallet ut til å tro at dette er en ubrytelig naturlov som ikke trenger å pleies og tas vare på. Det skjønner da “alle”?
Dårene kjører på
Skal et samfunn opprettholde en viss orden og velstand, er det maktpåliggende at det oppebærer en balansert og dempet styring. Mange normer er selvsagt nødvendige å følge. Som hvilken side av veien vi skal kjøre på og en i hovedsak felles moral. Men skal et slikt fellesskap bestå, må ikke de kulturelle ulikhetene ta overhånd. Det heter jo i bokji at “et hus som er i strid med seg selv kan ikke bli stående”. Masse-import av ikke-kompatible kulturer er derfor det mest ødeleggende vi kan utsettes for. I stedet for enhet, oppstår da splittelser. Med påfølgende aggresjon, kriminalitet, vold og motvold. Dette kan jo selv barn se. Som vi lærte før: “Den kloke ser ulykken komme og søker skjul. Dåren går på og må bøte”.
Sosial lapskaus
Å tro at mennesker med totalt ulike livssyn kan blandes sammen i en slags sosial lapskaus-gryte, vitner om en fullstendig mangel på historisk erkjennelse. Det er rett og slett umulig å mikse en middelalder-kultur sammen med et moderne sosialdemokrati. Det må ende med katastrofe. Noe vi ser utvikle seg raskt i det tidligere så lovende Europa etter krigen. Sverige og Tyskland er på vei rett ned i sosial forferdelse. Vårt eget land er på full fart mot den samme elendigheten. Uten at noen ser ut til å forstå sammenhengen eller å ta tak i de grunnleggende utfordringene.
Ingen konspirasjonsteori
Den eneste logiske forklaringen sett fra fortsatt vettuge mennesker er at det finnes et globalistisk bakteppe der hensikten nettopp er å bryte ned våre tidligere suksessrike, vestlige land. For dermed å kunne innføre unntakstilstand og politistat. Bare slik kan man jo bygge alt opp igjen. Men denne gang som et ekstrem-totalitært samfunn der man samtidig tar endelig farvel med restene av et folkestyre. Hva annet kan få presumptivt oppegående politikere til å ville fortsette den kommende katastrofen vi i skrivende stund er vitner til? Uten knapt å løfte en finger. At to pluss to er fire er fortsatt heldigvis ingen konspirasjonsteori.
MÅ ende galt
Myndighetene kan innføre sensur på harde livet, fengsle meningsmotstandere eller tørne helt Gestapo om de vil. Vestlige hvite vil like fullt fortsette å søke hverandres selskap. Og det samme med giga-religiøse innvandrere. Slik det også er der de kommer i fra. Alle har funnet sin relative fred blant likesinnede. Selv den minste religiøse uenighet skaper derimot kaos der i gården. Å tro noe annet vitner om menneskelig og politisk galematias. Tar ikke dette vanvittige, sosiale eksperimentet en snarlig slutt, vil hele vår verdensdel fortsette å gå i oppløsning. Bare fullstendig forblindede sinn kan fortsette å kjempe mot alt av sosiale naturlover. En livsfjern salat ingen vil ha. Da MÅ det ende med fordervelse.
