Inflasjon

Av Per Anton Rønning

Dette kommer til uttrykk gjennom at alle priser stiger samtidig, slik at alt som tilbys i markedet vil koste mer penger enn før.

Og penger? Hva er det? Penger har tre funksjoner. Penger er betalingsmiddel, penger er verdimåler, og penger benyttes til verdioppbevaring. Dette er sosialøkonomiens definisjon av penger.

Kvantitetsteorien

Kvantitetsteorien er en gammel teori om prisnivå og inflasjon med røtter tilbake til 1500-tallet. Da ble det oppdaget at stor innførsel av gull og sølv til Spania fra Amerika førte til prisstigning. Det ble forklart med at den store tilgangen på sølv og gull førte til økning i myntproduksjonen og større sirkulasjon av penger.

En slik sammenheng mellom pengemengde og prisnivå kan illustreres ved hjelp av følgende ligning:

M*V = P*T

Denne ligningen er også kalt omsetningsligningen der M = sirkulerende pengemengde målt i kroner. V = pengenes omløpshastighet, dvs. hvor ofte hver krone i snitt benyttes til kjøp av varer. P = prisindeks, T = trade, altså total vareproduksjon beregnet etter en kvantumsindeks. Produktet av P og T er nominelt BNP.

Vi kan stokke om på ligningen som følger: P = (M*V)/T, altså prisnivået totalt sett avhenger av pengemengde ganger omløpshastighet (total tilgjengelighet av betalingsmidler), dividert på produsert kvantum.

Dersom pengemengden M øker uten at produsert mengde T øker tilvarende, vil P øke, og når prisnivået totalt sett øker mens produksjonen ikke gjør det har vi fallende pengeverdi, altså inflasjon.

Populært sagt: En større pengemengde enn før jakter på samme varemengde, og da drives prisene opp. Dette er ikke det samme som velstandsøkning, velstanden øker bare når produksjonen øker.

En typisk årsak til inflasjon vil være når statsbudsjettet gjøres opp med underskudd, slik at staten må trykke penger (eller låne penger) for å finansiere differansen.

En hovedbegrunnelse for beskatning ligger nettopp her: Staten legger beslag på deler av verdiskapningen i privat sektor for å finansiere statsbudsjettet uten å måtte trykke mer penger. Dermed unngår man inflasjon med dette som årsak.

Cost push / demand pull

Vi har også to andre forklaringer på inflasjon, nemlig cost push, og demand pull.

Cost push har vi når produksjonskostnadene øker og må veltes over på prisene. Dette kan også være en partiell effekt: dersom ikke alle kostnader øker på denne måten, vil heller ikke alle priser øke tilsvarende, men vi får allikevel effekten av de prisene som faktisk øker.

Denne effekten er særlig aktuell når utenlandske varer som importeres øker i pris: det er da vi snakker om importert prisstigning.

Når kronekursen mot utenlandsk valuta faller må vi også betale mer for utenlandskvaluta, og da blir også importen dyrere. Valutakursfall vil slik sett berøre alt som importeres.

Demand pull er etterspørselsoverskudd. Det produseres mindre enn nødvendig for å dekke etterspørselen, eller etterspørselen øker plutselig uten at produksjonskapasiteten følger med. Dette driver prisene på disse produktene opp.

Disse to årsakene vil umiddelbart berøre de produktgrupper som er involvert, men ikke nødvendigvis hele den samlede produksjon, men når priser går opp uten at produksjonen følger med vil dette gi bidrag til redusert pengeverdi gjennomsnittlig sett.

Toll som inflasjonsårsak

Etter at Donald Trump annonserte økninger i tolltariffene mot Kina, Canada og Mexico (kanskje også EU) var kommentariatet ikke sene med å postulere at dette ville føre til “inflasjon”.  Det man da antagelig ser på er at varer importert til USA vil bli dyrere enn før, og denne prisstigningen klassifiseres dermed som inflasjon.

Ignorante journalister får seg til å skrive mye rart. Hvor de tar denne visdommen fra vites ikke. En typisk reaksjon fra en eksportør som gjerne vil beholde sine markedsandeler vil være å senke sine priser slik at den fortollede prisen ikke øker så mye som den ellers ville, og kanskje ikke overhodet. Da vil eksportøren tjene mindre, men kan opprettholde sitt volum. Om dette ikke møtes med ytterligere tolløkning da.

En annen effekt er at når prisen på import stiger vil dette danne nettopp den beskyttelse av hjemmeproduksjon som er hensikten. Nå er forskjeller i nasjonale kostnadsnivåer jevnet ut, så da er det grunnlag for å investere mer i hjemlig kapasitet.

Når importprisen øker, vil etterspørselen avta, og da ligger det et potensiale for hjemlige bedrifter.  Når hjemmeproduksjonen øker (til profitable priser) vil også varetilgangen øke, og dette vil etter helt normale økonomiske betraktninger føre til at prisene faller — og dette er det motsatte av inflasjon.

Så kommentariatets overforenklede påstand holder ikke vann. Som så mye annet vi får høre fra det hold.

Den effekten av toll som her skisseres er nettopp hva Trump satser på. Han vil ta tilbake nasjonal produksjon av varer. Kanskje vil det oppstå amerikansk stålindustri igjen — det vil vise seg. Utelukket er det ikke. Uten toll ville det neppe ha skjedd.

Det vi har vært vitne til i USA (og andre vestlige land for den del) er frihandelens nedside.

Vi har observert at mye industriproduksjon er overtatt av Kina, fordi de har et lavere kostnadsnivå. Det kineserne også er smarte nok til å forlange, er at de får tilgang på den produksjonsteknologien som benyttes, samt tilsvarende for sluttproduktene. Dermed vil de forsterke sitt konkurransefortrinn.

De som kritiserer Trumps politikk på dette området, har åpenbart ikke skjønt noe av dette. Frihandelsideologien går ut på at varebyttet skal være fritt, og de land som produserer billigst skal stå for produksjonen. Det skal visstnok ikke spille noen rolle hvor produksjonen finner sted. Dette fører til at de land som har utviklet avanserte produksjon flytter denne til lavkostland, og Kina har vært attraktivt her.

Men skulle det ikke oppstå nye jobber da? Spør en arbeidsledig amerikansk stålarbeider hvor mange nye jobber som har kommet og blitt servert på sølvfat.

En politiker som bryr seg om hvordan egne borgere har det, vil ikke sitte stille og se på når disse sølvfatene kanskje uteblir. Globalist-elitens hyl mot månen, er at Trump starter handelskrig. Er det ingen som ser det urimelige her?

Når Kina tillater utenlandske bedrifter å etablere seg i landet for å nyte godt av deres lavere kostnader, hva kalles det? Er ikke det også økonomisk krigføring? Jeg tror vi må kunne si det, det skjer bare på en mer subtil måte.

“Alle” må jo forstå at det er attraktivt å investere der kostnadene er lavest. Men “alle” ser ikke ut til å forstå at den nasjon som må se bedrifter innenfor egne grenser bli lagt ned pga. utflytting — taper, for det er ingen selvfølge at nye jobber står klare for de som nå blir overflødige.

Disse vil miste sin lønn, få dårligere økonomi, og ikke kunne delta som økonomisk aktør i samme grad som før. De må rett og slett skjære ned på sitt forbruk. De som får jobber i det landet hvor bedriften blir reetablert, opplever motsatt effekt.

Dermed får toll et poeng. Toll utjevner forskjeller i kostnadsnivå, og det er hele hensikten. Det har vært en “vedtatt sannhet” at toll er skadelig.

Men hva skal man kalle det når et land blir avindustrialisert pga. fravær av toll? Det får vi ikke noe svar på.

Les mer av Per Anton Rønning